HR-2000-1076-K - Rt-2000-1539
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-26 |
| Publisert: | HR-2000-01076-K - Rt-2000-1539 (382-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Endring av partsforhold |
| Sammendrag: | Saken gjaldt endring av partsforhold etter Tvistemålsloven (1915) § 97. |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-01076, sivilt kjæremål |
| Parter: | Morten Werrings Rederi AS (advokat Per Erik Bergsjø) mot Jan Peter Folsland (advokat Tom Hugo Ottesen v/advokat Laila Myksvoll), Nils Annfinn Folsland (advokat Yngve von Ahnen v/advokat Ørjan Nilsen) |
| Forfatter: | Coward, Aarbakke, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §97, §176, §180, §404, §64, §68, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder endring av partsforhold etter tvistemålsloven §97.
Morten Werrings Rederi AS anla 13. mars 1998 søksmål ved Oslo byrett mot Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland med krav om tilbakebetaling av beløp som selskapet mente de to urettmessig hadde mottatt i forbindelse med reparasjon av skipet MV «Hedda» i 1996. Før hovedforhandlingen ble det spørsmål om selskapet var rett kreditor for kravet mot de saksøkte. I denne forbindelse mente de saksøkte at saken måtte avvises fra byretten. Oslo byrett besluttet i kjennelse av 24. februar 1999 å fremme saken, og Borgarting lagmannsrett stadfestet kjennelsen 12. mai 1999. Lagmannsrettens kjennelse ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som forkastet kjæremålet 17. september 1999 (HR-1999-481-K), (inntatt i Rt-1999-1437).
Morten Werrings Rederi AS' søsterselskap Fabrizia Invest AS anla 12. oktober 1999 søksmål ved Oslo byrett mot de samme saksøkte. Fabrizia Invest AS var eier av skipet som var reparert, og søksmålet ble anlagt i tilfelle Morten Werrings Rederi AS ikke ble ansett som rett kreditor i søksmålet anlagt 13. mars 1998.
Under hovedforhandling i saken med Morten Werrings Rederi AS som saksøker, la selskapet ned prinsipal påstand om betalingsplikt for Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland og subsidiær påstand om at Fabrizia Invest AS skulle bli oppført som saksøker i stedet for Morten Werrings Rederi AS. Grunnlaget for den subsidiære påstanden var tvistemålsloven §97.
Oslo byrett avsa dom 24. januar 2000 der de to saksøkte ble frifunnet. Retten la til grunn at Morten Werrings Rederi AS ikke var rett kreditor. Kravet om at Fabrizia Invest AS skulle oppføres som saksøker, ble ikke tatt til følge «under henvisning til at det allerede verserer sak mellom samme parter. Litispendensvirkningene av søksmålet av 12. oktober 1999 er til hinder for slik retting, jf. tvistemålsloven §64.»
Morten Werrings Rederi AS påkjærte byrettens avgjørelse av rettingsspørsmålet til Borgarting lagmannsrett, som 31. juli 2000 ( LB-2000-00858) avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæringen om retting av partsforholdet på saksøkersiden tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Morten Werrings Rederi AS 13.800 - trettentusenåttehundre - kroner til Jan Peter Folsland og 12.000 - tolvtusen - kroner til Nils Annfinn Folsland. I tillegg betales 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.»
Morten Werrings Rederi AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Selskapet har i det vesentlige gjort gjeldende:
På tidspunktet for stevningen var man ukjent med at det var Fabrizia Invest AS som var rett innehaver av kravet. Bakgrunnen for rettingsbegjæringen er at man senere ble gjort kjent med dette, og det er derfor misvisende - som lagmannsretten gjør - å hevde at det ikke var meningen at søksmålet skulle reises av Fabrizia Invest AS. Poenget er at man på tidspunktet for stevning trodde at Morten Werrings Rederi AS var eier. Meningen var at søksmålet skulle reises av innehaver av det krav som var presentert i stevningen, nemlig eieren av MV «Hedda».
Det foreligger også feil ved lovanvendelsen når lagmannsretten viser til kjennelser gjengitt i Rt-1990-1050, Rt-1992-1209 og Rt-1994-1363 og anfører at disse ikke kan gi grunnlag for retting i den foreliggende sak fordi det her ikke kreves en «ren ombytting eller supplering av partene». Fabrizia Invest AS og Morten Werrings Rederi AS er begge eiet 100% av Castor Holding AS, og det er økonomisk og interessemessig sett identitet mellom de to selskapene. Det fremgår av Rt-1992-1209 at endring av partsangivelsen da kan skje.
Det foreligger rettsanvendelsesfeil ved at lagmannsretten har lagt til grunn at retting etter tvistemålsloven §97 kan være forhindret ut fra bestemmelsene om prosessfellesskap.
Morten Werrings Rederi AS har lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Morten Werrings Rederi AS tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet.»
Både Jan Peter Folsland og Nils Annfinn Folsland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsmotpart nr. 1 - Jan Peter Folsland - gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig:
Morten Werrings Rederi AS' prinsipale påstand er, og har vært, at selskapet er rett kravshaver. Begjæringen om retting gjelder følgelig ikke en prosessuell feil. Retting kan da ikke skje. De avgjørelsene som selskapet nevner, er ikke relevante. Ved å begjære retting søker selskapet å innlemme Fabrizia Invest AS på saksøkersiden. Dette vil innebære uhjemlet kumulasjon.
Jan Peter Folsland har lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Morten Werrings Rederi AS dømmes til å erstatte Jan Peter Folsland sakens omkostninger med tillegg av 12 % årlig rente fra forfall til betaling skjer.»
Kjæremålsmotpart nr. 2 - Nils Annfinn Folsland - gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig i resultat og begrunnelse:
Det er riktig at det ikke var meningen at saken skulle vært anlagt av Fabrizia Invest AS. Det er ingen prosessuell feil som kreves rettet. Morten Werrings Rederi AS mener selv å være rett saksøker. Det samme mener Fabrizia Invest AS. Noen tilsvarende situasjon forelå ikke i de avgjørelser lagmannsretten har vist til. Det er ikke riktig at det foreligger en økonomisk og interessemessig identitet mellom de to selskapene; ved etableringen av aksjeselskap er nettopp hensikten å skille den økonomiske sfære slik at en kan isolere en risiko.
Nils Annfinn Folsland har lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Nils Annfinn Folsland tilkjennes omkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalget da bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvistemålsloven §404.
Kjæremålet er angitt å rette seg mot «rettsanvendelsesfeil» i lagmannsrettens kjennelse, der retten stadfestet byrettens beslutning om ikke å tillate retting av partsforholdet på saksøkersiden i et søksmål.
Utvalget bemerker at lagmannsretten korrekt tar utgangspunkt i at det er uforsettlige feil som kan tillates rettet etter tvistemålsloven §97. Videre legger lagmannsretten til grunn at bestemmelsen, ifølge rettspraksis, i en viss utstrekning gir adgang til å endre partsforholdet i saken. Dette er ikke uriktig tolkning av loven.
Den drøftelsen lagmannsretten deretter foretar, må oppfattes som en konkret drøftelse av hvorvidt det her var tale om en uforsettlig feil fra den kjærende parts side. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete lovanvendelse kan imidlertid ikke prøves av kjæremålsutvalget i et videre kjæremål.
Lagmannsrettes drøftelse i tilknytning til tvistemålsloven §68 er det da ikke grunn for utvalget til å behandle.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger for behandlingen i kjæremålsutvalget - Jan Peter Folsland med 11.500 kroner, Nils Annfinn Folsland med 11.000 kroner. I lys av kjæremålsutvalgets begrensede kompetanse settes nødvendige omkostninger til 7.000 kroner for hver av kjæremålsmotpartene, jf. tvistemålsloven §180 og §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Morten Werrings Rederi AS til Jan Peter Folsland 7.000 - sjutusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Morten Werrings Rederi AS til Nils Annfinn Folsland 7.000 - sjutusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.