HR-2000-1079-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-22 |
| Publisert: | HR-2000-01079-K |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndige i en sak vedrørende overprøving av fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertagelse. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-01079, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Bjørn E. Nødtvedt) mot X kommune (kommuneadvokaten i Oslo v/advokat Pål Dalene) B (hjelpeintervenient) (advokat Signe Moland) |
| Forfatter: | Coward, Aarbakke, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §481, Sosialtjenesteloven (1991) §9-10, Barnevernloven (1992) §4-12, §7-1 |
Saken gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndige i en sak vedrørende overprøving av fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertagelse.
A har i anke til Borgarting lagmannsrett over X - - -retts dom av 22. desember 1999, hvor X kommune ble frifunnet for As krav om opphevelse av fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertagelse av barna, begjært oppnevnt en sakkyndig.
X kommune uttalte i anketilsvaret at det er unødvendig å oppnevne sakkyndig for å vurdere omsorgsspørsmålet, og viste til at retten skal settes med fagkyndige domsmenn. Dette og det forhold at det vil bli ført flere psykologer som vitner, tilsier at det ikke er nødvendig med en rettsoppnevnt sakkyndig.
Lagmannsretten ved forberedende dommer besluttet 11. juli 2000 ikke å oppnevne sakkyndige.
A har påkjært denne beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i hovedsak gjort gjeldende at det ikke er saklig grunn til å unnlate å oppnevne sakkyndige at retten etter loven må settes med fagkyndige meddommere. Det kontradiktoriske prinsipp tilsier at det ville være rimelig at en dansk sakkyndig med kjennskap til far, oppnevnes. Det har ikke vært oppnevnt sakkyndig verken for fylkesnemnda eller byretten.
Kjæremålsmotparten, X kommune, har opprettholdt det som tidligere er uttalt i anketilsvaret. Kommunen har dessuten gjort gjeldende at lagmannsretten ikke ensidig har lagt vekt på at retten skal settes med fagkyndige meddommere. As væremåte er dokumentert både i fylkesnemndas og byrettens avgjørelser, og dette må ses på som en del av den skriftlige dokumentasjon som foreligger, og som det må tas hensyn til vedrørende spørsmålet om det skal oppnevnes sakkyndig. Det er ikke noe behov for ytterligere utredning av barna, og As alternative livsførsel er ikke av størst interesse for denne sak.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at den påkjærte beslutning er truffet av lagmannsretten som første instans, og at utvalget har full kompetanse til å prøve alle sider ved denne avgjørelse.
Den forberedende dommer i lagmannsretten har begrunnet beslutningen slik:
«Sakens realitet knytter seg primært til vedtaket om omsorgsovertakelse, eventuelt omfanget av samværsrett for A. Forberedende dommer finner etter omstendigheten unødvendig å oppnevne sakkyndige da retten settes med fagkyndige meddommere, jf tvistemålsloven §481 femte ledd, jf sosialtjenesteloven §9-10 annet ledd, jf barnevernloven §7-1 i. Det vises blant annet til at hensynet til barna vil bli grundig belyst gjennom vitneforklaringer fra deres terapeuter og annen bevisførsel, herunder tidligere psykologutredninger, journaler m.v.»
Loven har ingen bestemmelser om når det bør oppnevnes sakkyndige. Etter utvalgets syn bør det foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndige skal oppnevnes. Kjæremålsutvalget har i flere avgjørelser uttalt at det bør utvises forsiktighet med å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering av om sakkyndige bør oppnevnes, jf. eksempelvis Rt-2000-487.
I en sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12 vil barnas fremtidige omsorgsbehov, og foreldrenes fremtidige evne til å gi nødvendig omsorg, stå sentralt. Med de opplysninger som foreligger i saken, antar utvalget at barnas omsorgsbehov og farens omsorgsevne vil bli tilstrekkelig belyst gjennom den øvrige bevisførsel, uten at dette spørsmål undergis en vurdering av en oppnevnt sakkyndig. For øvrig vil lagmannsretten bli satt med fagkyndige meddommere.
Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Kjennelse:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.