HR-2000-1134-K - Rt-2000-1670
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-04 |
| Publisert: | HR-2000-01134-K - Rt-2000-1670 (411-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt delvis avvisning av motanke. |
| Saksgang: | Eiker, Modum og Sigdal herredsrett nr. 1999-32 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-3700 A/02 - Høyesterett HR-2000-01134, sivilt kjæremål |
| Parter: | Prowa AS, Prowa Gruppen AS (advokat Øivind Østberg) mot Bermingrud Entreprenør AS (advokat Leif Ericsson) |
| Forfatter: | Coward, Aarbakke, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, §62, §180, §404 |
Saken gjelder delvis avvisning av motanke.
Bermingrud Entreprenør AS (heretter kalt Bermingrud) anla 11. januar 1999 søksmål ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett mot Prowa AS og Prowa Gruppen AS (heretter sammen kalt Prowa) med krav om sluttoppgjør etter byggeprosjekter. Prowa reiste 10. august 1999 motsøksmål, men dette ble av retten satt ut av betraktning ved kjennelse 12. august 1999. Prowa påkjærte kjennelsen, men kjæremålet ble ikke behandlet, i det hovedforhandling startet 16. august 1999. Det avviste motsøksmålet omfattet tre krav mot Bermingrud: om henholdsvis dagmulkt, erstatning og tilbakebetaling.
Under hovedforhandlingen erkjente Bermingrud kravet om dagmulkt og aksepterte at dette ble gjort gjeldende i motsøksmål. I hovedsøksmålet ble kravene om dagmulkt og erstatning behandlet som innsigelser, og herredsretten frifant Prowa fordi disse to kravene som til sammen oversteg Bermingruds krav på oppgjør. Bermingrud ble frifunnet i motsøksmålet med den begrunnelse at retten benyttet dagmulkten fullt ut som innsigelse i hovedsøksmålet. Dommen ble avsagt 10. september 1999 med slik domsslutning:
«Hovedsøksmålet:
1. Prowa Gruppen og Prowa AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I motsøksmålet:
1. Bermingrud Entreprenør AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Bermingrud anket 11. november 1999 dommen i hovedsøksmålet til Borgarting lagmannsrett. Prowa erklærte 6. desember 1999 «aksessorisk motanke over herredsrettens avgjørelse i motsøksmålet» og ville herunder «kreve lagmannsrettens behandling av også den del av motsøksmålet som herredsretten ikke tillot fremmet». Under lagmannsrettens saksforberedelse motsatte Bermingrud seg pådømmelse av de krav som ble avvist av herredsretten, og dessuten at de kunne brukes som innsigelser i forbindelse med hovedanken. Borgarting lagmannsrett avsa etter dette 28. august 2000 kjennelse med slik slutning:
«Motanken avvises for så vidt gjelder krav om erstatning.
Anførselen om at erstatningskravet kan fremsette til motregning i hovedsøksmålet, avskjæres ikke.»
Prowa har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrenset til å gjelde den del av kjennelsen som gjelder motanken. Det er i hovedsak gjort gjeldende at løsningen av det foreliggende spørsmål følger av tvistemålsloven §366: Så vel ordlyden («påkjent») som de sentrale reelle hensyn bak bestemmelsen - at det skal ha vært en førsteinstansbehandling av spørsmål som bringes inn for ankedomstolen - taler for at erstatningskravet må kunne gjøres gjeldende i form av motanke i motsøksmålet.
Prowa har lagt ned slik påstand:
«1. Motanken fremmes for så vidt gjelder kravet om erstatning.
2. Prowa-gruppen AS tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet.»
Bermingrud «tiltrer fullt og helt lagmannsrettens resultat og begrunnelse» og har lagt ned slik påstand:
«1) Kjæremålet forkastes.
2) Bermingrud Entreprenør AS tilkjennes saksomkostninger med kr 1.000.-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder en avgjørelse som lagmannsretten har truffet som første instans, og at utvalgets kompetanse da ikke er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404 første ledd.
I kjæremålet er det anført at lagmannsrettens anvendelse av tvistemålsloven §366 annet ledd er uriktig. Retten kom til at Prowa ikke i aksessorisk motanke til Bermingruds anke i hovedsøksmålet, kunne kreve pådømmelse i motsøksmål av et erstatningskrav som Prowa mener å ha mot Bermingrud. Herredsretten hadde under henvisning til tvistemålsloven §62 nektet å ta dette erstatningskravet opp til pådømmelse, men hadde anvendt det til motregning i hovedsøksmålet, med det resultat at Prowa ble frifunnet i dette søksmålet.
Utvalget er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Herredsretten tok i sin dom ikke stilling til noen formell påstand om pådømmelse av Prowas erstatningskrav, men behandler kravet som grunnlag for motregningsinnsigelse overfor Bermingruds krav. Utvalget er kommet til at erstatningskravet da bør anses som et «Krav, som ikke er paakjendt» i herredsrettens dom, i tråd med den rettsoppfatningen som er uttrykt i Rt-1966-305 på side 312, i Schei: Tvistemålsloven med kommentarer 2. utg. side 978 jf. side 318 og av Harris i Karnov (1999) note 1374 jf. note 1386 til tvistemålsloven. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Kjæremålsmotparten har krevd seg tilkjent saksomkostninger med 1.000 kroner. Påstanden tas til følge, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Prowa Gruppen AS og Prowa AS én for begge og begge for én til Bermingrud Entreprenør AS 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.