HR-2000-1247 - Rt-2000-2091
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-05 |
| Publisert: | HR-2000-01247 - Rt-2000-2091 (504-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Sivilprosess, Salærfastsettelse for sakkyndig |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål i sak om nedsettelse av salær til rettsoppnevnt sakkyndig fordi arbeidet ble ansett for ikke å holde faglig mål. |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-01247, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Nina Øyen (advokat Berit Moldskred Mo) |
| Forfatter: | Gussgard, Matningsdal, Frisak |
| Lovhenvisninger: | Forvaltningsloven (1967) §36, Rettshjelpsloven (1980) §28a |
Saken gjelder kjæremål i sak om nedsettelse av salær til rettsoppnevnt sakkyndig fordi arbeidet ble ansett for ikke å holde faglig mål, jf. salærforskriften §7.
Assistentlege, dr.med. Nina Øyen ble 16. september 1999 oppnevnt som sakkyndig for Hålogaland lagmannsrett i straffesak hvor en mor i herredsretten var dømt til fengsel i 6 år for å ha drept sitt om lag tre uker gamle spedbarn, C. Dr. Øyen ble gitt slikt mandat:
«Deres mandat som sakkyndig er å gi en vurdering av sannsynligheten for at det forelå genetisk sykdom hos D, født xx.xx.1992 - død 03.09.1992, E, født xx.xx.1993 - død 04.12.1993, F, født xx.xx.1995 - død 20.10.1995 og C, født xx.xx.1997 - død 12.10.1997, som kan forklare et eller flere av dødsfallene. Videre bes De vurdere den beregning av statistisk sannsynlighet som professor dr. philos. Rolv Terje Lie og professor dr. philos. Rolv Skjærven har foretatt i rapport 19.05.1999.»
Rapporten av 19. mai 1999 omhandlet sannsynligheten for at en og samme kvinne kan miste fire av fem spedbarn i krybbedød.
Dr. Øyens sakkyndige rapport forelå 12. februar 2000. Ankeforhandlingen ble avholdt i perioden 21. februar til 6. mars 2000. Den rettsmedisinske kommisjons uttalelse til rapporten forelå 24. februar 2000, tre dager etter at ankeforhandlingen ble innledet. Uttalelsen foranlediget ytterligere undersøkelser som resulterte i tilleggsrapport fra dr. Øyen av 29. februar 2000. Ved utarbeidelsen av tilleggsrapporten innhentet hun ekspertuttalelser fra avdelingslege og laboratorieleder Michael Christiansen, Klinisk Biokemisk Afdeling, Statens Serum Institut, København og professor dr.med. Helge Boman, Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland sykehus. Det nevnes at hun hadde fått analysert blod- og vevsprøver ved Klinisk Biokemisk Afdeling.
I tilleggsrapporten siterte hun de nevnte ekspertenes konklusjoner, og konkluderte selv slik:
«Det er sannsynlig at C kan ha hatt Lang QT syndrom som alene kan ha forårsaket plutselig uventet spedbarnsdød.»
Den 6. mars 2000 ble det i samsvar med juryens kjennelse avsagt frifinnelsesdom.
Den rettsmedisinske kommisjon avga 5. april 2000 uttalelse til tilleggsrapporten, med slik sammenfatning:
«Sammenfatningsvis vil Kommisjonen mene at den sakkyndige har synliggjort en mulighet for at C kan ha hatt et arveanlegg for sykdomstilstanden LQTS, og at denne tilstanden kan tenkes å være årsak til tilfelle av plutselig spedbarnsdød.
Kommisjonen vil imidlertid mene at hun knapt har lagt premisser som i tilstrekkelig grad underbygger hennes slutning at «Det er sannsynlig at C kan ha hatt Lang QT syndrom som alene kan ha forårsaket plutselig uventet spedbarnsdød». Man vil anta at andre sakkyndige - med de i sakkyndigrapporten gitte premisser - ville kunne anlegge et til dels vesentlig annet skjønn.»
Dr. Øyen oversendte 2. juni 2000 krav om salær for 820,5 timer. Ved brev av 5. juni 2000 skrev førstelagmannen at lagmannsretten oppfattet kommisjonens uttalelse som «faglig kritikk av den konklusjon den sakkyndige har trukket av sine undersøkelser». I brev av 20. juni og telefaks av 27. juni meddelte Øyen at hun ikke var enig i lagmannsrettens forståelse av kommisjonens uttalelse, og at hun oppfattet kommisjonens uttalelse som «anmerkninger i forbindelse med en faglig diskusjon». Lagmannsretten forela 27. juni 2000 spørsmålet for kommisjonen, som i brev av 21. august 2000 gav en kort uttalelse uten å gå inn i en nærmere vurdering av det lagmannsretten spurte om.
I brev av 4. september 2000 fra lagmannsretten ble Øyen bedt om å kommentere beregningen av salær for reisefravær. Henvendelsen ble besvart i brev av 6. september 2000 hvor hun fremsatte revidert krav om salær for 721 timer.
Den 7. september 2000 fastsatte lagmannsretten salæret til 350.000 kroner, samt utgiftsdekning med 4.819 kroner. Fra begrunnelsen hitsettes:
«Lagmannsretten anser det hevet over tvil at Den rettsmedisinske kommisjons merknader både til den sakkyndiges hovedrapport og til tilleggsrapporten innebærer en til dels tungtveiende faglig kritikk på viktige punkter, og spesielt på det punkt som gjelder konklusjonen omkring den sannsynlige dødsårsak. Den sakkyndiges vurdering og konklusjon på dette punkt, må - etter sakens art - antas å ha vært det helt dominerende moment ved juryens avgjørelse av skyldspørsmålet. Det alternativ juryen hadde å ta stilling til, var som angitt i tiltalebeslutningen og i spørsmålsskriftet. Når Den rettsmedisinske kommisjon har anført at den sakkyndige «knapt har lagt premisser som i tilstrekkelig grad underbygger» slutningen om dødsårsaken, og at det må antas «at andre sakkyndige - med de i sakkyndigrapporten gitte premisser - ville kunne anlegge et til dels vesentlig annet skjønn», anser lagmannsretten godtgjort at den helt sentrale kjerne i den sakkyndiges arbeid, sammenholdt med premissene, «ikke holder faglig mål», jf. pkt. 7.1 i kommentaren til salærforskriftens §7. Dette innebærer at det utførte arbeidet ikke kan honoreres fullt ut.
... Hensett til den faglige svikt på det avgjørende punkt i saken, samt til den nevnte feilberegning av salærberettiget reisefravær, finner lagmannsretten at det utførte arbeid passende kan godtgjøres med kr 350.000.»
Nina Øyen har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun anfører at det ikke er grunnlag for å redusere salæret fordi arbeidet ikke holder faglig mål. Den rettsmedisinske kommisjons uttalelser gir ikke holdepunkter for lagmannsrettens slutninger om at arbeidet ikke er faglig forsvarlig. Dr. Øyen har ikke konkludert med at spedbarnet sannsynligvis døde av genetisk sykdom, eller om sannsynlig dødsårsak, slik lagmannsretten synes å ha lagt til grunn ved salærfastsettelsen. Dette lå utenfor mandatet. Med utgangspunkt i mandatet har hun vurdert og konkludert med hensyn til sannsynligheten for at spedbarnet hadde Lang QT syndromet, og om dette syndromet kan forårsake plutselig spedbarnsdød. Kommisjonens uttalelse av 5. april 2000 viser en nyanse hva gjelder graden av sannsynlighet for at spedbarnet hadde Lang QT syndrom, og muligheten for at denne tilstanden kan være årsak til plutselig spedbarnsdød. Flere fagpersoner, som også ble konsultert under utarbeidelsen av sakkyndigrapportene, har i ettertid slått fast at arbeidet holder faglig mål, og at konklusjonene er faglig forsvarlige. Også uttalelse 8. november 2000 fra Den rettsmedisinske kommisjon i brev til advokat Moldskred Mo viser at arbeidet holder faglig mål.
Nina Øyen har lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens salæravgjørelse oppheves og salæret fastsettes til kr 461.440.
2. Saksomkostninger for høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes med kr 13.000 i salærer med tillegg for rettens gebyrer.»
Lagmannsretten har kommentert kjæremålet i samband med oversendelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg 13. oktober 2000. Den har ikke funnet grunn til å endre salærfastsettelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, bemerker:
Salærinstruksen §7 fastslår at salæret skal settes ned dersom den myndighet som fastsetter det finner at det er brukt lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig. I kommentaren heter det innledningsvis:
«Departementet vil understreke at det er en forutsetning for godtgjøring etter forskriften at arbeidet er utført på en faglig forsvarlig måte. Hvor den salærfastsettende myndighet kommer til at arbeidet ikke holder faglig mål, er vedkommende ikke berettiget til full godtgjøring.»
Vilkåret for å redusere timesatsen er med andre ord at arbeidet ikke holder «faglig mål».
Det følger av fast praksis at utvalget ikke tilsidesetter den dømmende retts skjønnsmessige vurdering av rimelig og nødvendig tidsforbruk med mindre vurderingen er lite rimelig eller uforsvarlig, se kjæremålsutvalgets kjennelse 10. november 2000 i sak 2000/818 (HR-2000-818-K) med videre henvisninger. Denne praksis er særlig begrunnet i at den dømmende rett har best forutsetninger for å vurdere tidsforbruket. Det samme hensynet kan tilsi at utvalget også må vise tilbakeholdenhet med å overprøve den dømmende retts vurdering av om den sakkyndiges arbeid holder faglige mål. Men når salæret primært er nedsatt fordi den fremlagte rapport ikke holder faglige mål, vil ikke utvalget ha særlig dårligere grunnlag enn den dømmende rett for å vurdere om salæret skal reduseres. I slike tilfeller vil både den dømmende rett og utvalget primært være henvist til å bygge på de vurderingene som andre fagkyndige på området har gjort av rapporten.
Etter lagmannsrettens salærfastsettelse har Øyen forelagt rapportene for flere genetisk sakkyndige. For det første har avdelingslege Michael Christiansen som avgav ekspertuttalelse ved utarbeidelsen av tilleggsrapporten, i brev av 15. september 2000 bl.a uttalt:
«Overordnet finder jeg, at Dr. Øyen har leveret en betydelig og meget kvalificeret arbejdsindsats som klart holder «fagligt mål» i forbindelse med den del af den genetiske udredning i Bjarkøy sagen som jeg kan bedømme, ...».
Videre har professor dr. med. Helge Boman, som har 30 års vitenskapelig arbeid i medisinsk genetikk, derav nesten 20 år som professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland sykehus, uttalt seg i brev av 19. september 2000. Han uttaler bl.a.:
«Jeg ble i sin tid spurt om jeg ville la meg oppnevne som sakkyndig i Bjarkøysaken.
Jeg foreslo at man i stedet overveiet å oppnevne assistentlege ved samme avdeling, dr.med. Nina Øyen. Jeg vurderte det slik at hennes bakgrunn som førsteamanuensis i forebyggende medisin (epidemiologi og statistikk) ved Universitetet i Bergen med en doktorgrad i SIDS (plutselig uventet spedbarnsdød), i seg selv ville være en svært nyttig kompetansebakgrunn i arbeidet som sakkyndig i denne sak. Etter at hun ble oppnevnt, har undertegnede fulgt med i hennes genetiske utredningsarbeid og bidratt med råd. Jeg har også lest, og hatt anledning til å kommentere, dr. Nina Øyens sakkyndighetserklæring og tillegg til samme.
Jeg mener at dr. Nina Øyens meget omfattende arbeid er utført grundig, nøyaktig og samvittighetsfullt. Sett fra mitt ståsted holder hennes arbeid faglige mål. Hun legger i sin erklæring frem alle premisser for den konklusjon hun trekker. Noen kunnskap om «den riktige konklusjon» var det ingen som hadde på det aktuelle tidspunkt, og det har heller ingen i dag. Det er ikke mulig å fastslå med sikkerhet at de genetiske funn alene er årsak til barnets død, og det kan heller ikke med sikkerhet utelukkes at en slik sammenheng finnes. Det er derfor et spørsmål om en skjønnsmessig vurdering av sannsynligheter mellom disse to konklusjonene ut i fra eget skjønn. Jeg mener det ikke kan reises faglig kritikk mot de konklusjoner hun kommer frem til ...
På den annen side har jeg ingen vansker med å akseptere anmerkningen fra Den rettsmedisinske kommisjon om at andre sakkyndige, gitt de samme premisser som Øyens omfattende utredningsarbeid har ført frem til, kunne komme til å velge andre uttrykk når de skulle sammenfatte en konklusjon.
Undertegnede mener således at dr.med. Nina Øyens omfattende arbeid, utredninger og erklæringer holder faglig mål. Om ordvalget vil det kunne herske helt akseptabel faglig uenighet, uten at dette på noen måte kan tas til inntekt for at dr. Øyens sakkyndige arbeid og vurderinger ikke holder faglige mål.»
I brev av 28. september 2000 har også avdelingsoverlege Lars Fr. Engebretsen ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland sykehus, uttalt seg. Engebretsen har fungert som Øyens veileder under spesialistutdannelsen. Han konkluderer slik:
«Dr.med. Øyen har utført en medisinsk-genetisk utredning i denne saken som har vært meget god vurdert ut fra nasjonale og internasjonale retningslinjer. Medisinsk-genetiske vurderinger tidligere i denne saken var svært mangelfulle/ikke eksisterende. Dr.med. Øyen fikk tilleggsuttalelser fra meget kompetent hold innenfor molekylær-genetikken der hun selv foreløpig ikke hadde gjennomført spesialistutdannelsen. Kommentarer fra den rettsmedisinske kommisjon rokker ikke ved essensen i dr.med. Øyens konklusjoner ... Undertegnede mener at dr.med. Øyen har gjort et medisinsk-genetisk meget godt håndverk. De uttalelsene hun har blitt kritisert for, er innenfor en meget vanskelig del av fagfeltet og må oppfattes som en faglig diskusjon innenfor områder der ingen foreløpig har fasiten.»
Lagmannsretten kom som nevnt til at disse uttalelsene ikke gav grunnlag for omgjøring. Etter at saken var oversendt Høyesteretts kjæremålsutvalg har advokat Moldskred Mo henvendt seg til Den rettsmedisinske kommisjon som i brev av 8. november 2000 bl.a uttaler:
«Hålogaland lagmannsrett sendte 27. juni 2000 i forbindelse med en vurdering av salærfastsettelsen en forespørsel til DRK med spørsmål om dens merknader innebærer en faglig kritikk (uthevet av undertegnede) av den sakkyndiges konklusjon ... Man var ikke spurt eksplisitt om man anså det utførte sakkyndigarbeid som faglig forsvarlig, og man hadde heller ikke fått kunnskap om hvilke forsvarlighetskriterier som i så fall skulle legges til grunn ved en vurdering opp mot Salærinstruksens bestemmelser, hvorfor man fant ikke å ville gå inn på en slik vurdering.
I Deres forespørsel etterlyses en bedømmelse av om det utførte sakkyndigarbeid er faglig forsvarlig. Kommisjonen vil i besvarelsen benytte de forsvarlighetskriterier man legger til grunn ved bedømmelsen av sakkyndigerklæringer som behandles av Kommisjonen. Det første vil gjerne være om den sakkyndige granskning er foretatt lege artis - altså i samsvar med mandatet og med allment aksepterte og vitenskapelig funderte metoder og framgangsmåter. Det neste vil være om de vurderinger den sakkyndige foretar og de konklusjoner hun trekker har et rimelig fundament i de premisser hun har lagt til grunn, og om den rettslig oppnevnte sakkyndige utviser et tilstrekkelig balansert skjønn.
I denne saken ble det benyttet flere sakkyndige som tildels hadde uvanlige og omfattende mandater for sin granskning, jf. Kommisjonens brev av 240200 til Hålogaland lagmannsrett. I slik sammenheng er det ikke uvanlig at Kommisjonen fremmer bemerkninger/kritiske kommentarer til sakkyndigrapportene. Dette vil gjerne gjelde sakkyndigvurderinger hvor skjønnselementet er betydelig, og der Kommisjonen mener at det er viktig å gjøre retten oppmerksom på at det er rom for ulikt sakkyndig skjønn - slik det er gjort i forhold til flere av sakkyndiguttalelsene i denne saken. I dette kan det - implisitt eller eksplisitt - ligge at retten kan være tjent med å innhente alternativt sakkyndig skjønn. I seg selv gir ikke slik rådgivning til retten uttrykk for at det angjeldende sakkyndige oppdrag ikke har vært utført på en faglig forsvarlig måte. Hadde Kommisjonen ment det, ville man måtte uttrykke dette i klartekst ved at man foreslo ny granskning med nye sakkyndige.
Kommisjonen vil vise til tidligere behandling av dr.med. Nina Øyens sakkyndigrapporter i saken, der en nærmere evaluering av hennes sakkyndigarbeid er foretatt. Kommisjonen vil samlet mene at det utførte sakkyndigoppdrag - bemerkninger-/kritiske kommentarer til tross - er utført på en faglig forsvarlig måte.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å redusere salæret fordi arbeidet ikke holder faglig mål. Lagmannsrettens salærfastsettelse må etter dette endres. Kjæremålsutvalget har forstått at lagmannsretten har godkjent 719 timer som grunnlag for salærberegningen. Med en timesats på kr 640 gir dette et samlet salær på kr 460.160.
Kjæremålet har ført frem. Etter salærforskriften §13, jf. rettshjelploven §28a siste ledd, jf. forvaltningsloven §36 første ledd har Øyen da som utgangspunkt krav på å få dekket sine saksomkostninger forutsatt at de er «vesentlige». Advokat Moldskred Mo har oppgitt sitt salær til kr 13.000 - et beløp utvalget hensett til sakens omfang ikke har noe å bemerke til. I tillegg kommer rettsgebyr med kr 3.600, slik at totale utgifter utgjør kr 16.600. Dette beløpet må regnes som «vesentlig». Da det ikke foreligger forhold som gir adgang til å gjøre unntak fra statens omkostningsansvar, blir beløpet tilkjent.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Salæret til Nina Øyen fastsettes til 460.160 - firehundreogsekstitusenetthundreogseksti - kroner.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg pålegges staten å betale til Nina Øyen 16.600 - sekstentusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.