HR-2000-1255 - Rt-2001-110

Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 2001-01-23
Publisert: HR-2000-01255 - Rt-2001-110 (24-2001)
Stikkord: Arbeidsrett, Arbeidsmiljø, Arbeidsulykke, Straffutmåling
Sammendrag: Saken gjaldt straffutmåling for overtredelser av Arbeidsmiljøloven (1977) med forskrifter i forbindelse med en kranulykke.

I forbindelse med en kranulykke på et mekanisk verksted omkom kranføreren og en annan ble alvorlig skadet. Hovedårsaken til ulykken var at bremsene på bomutlegget på kranen sviktet på grunn av slitasje, som skyldtes uforsvarlige rutiner på verkstedet. A, som var dagleg leder ved verkstedet og særlig maskinkyndig, ble funnet skyldig i tre brudd på Arbeidsmiljøloven med forskrifter: han hadde unnlatt å sørge for tilstrekkelig vedlikehold av kranen, han hadde koblet ut overlastbryteren og momentbryteren på kranen, og han hadde gjort en oppsertifisering av kranen som den ikke var godkjent for.

Herredsretten dømte A til fengsel uten vilkår i 45 dager. Lagmannsretten omgjorde fengselsstraffen på vilkår, kombinert med bot på 50.000 kroner. Mens herredsretten mente Arbeidsmiljøloven (1977) § 85 andre ledd, om særlig skjerpende omstendigheter, bare rammet forholdet med manglende vedlikehold, mente lagmannsretten at andre ledd bare omfattet forholdet med bryterne.

Høyesterett kom til at Arbeidsmiljøloven (1977) § 85 andre ledd gjaldt på begge disse forholdene, og satte straffen til fengsel uten vilkår i 60 dager. Det ble uttalt at det ikke var tidligere høyesterettspraksis etter Arbeidsmiljøloven som gjaldt så alvorlege forhold som i denne saken.

Saksgang: Nordmøre herredsrett saknr 1999-00252 M - Frostating lagmannsrett LF-2000-54 M - Høyesterett HR-2000-01255, straffesak, anke
Parter: I. Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Rune B. Hansen) mot A (advokat Ole A. Bachke jr.). II. A (advokat Ole A. Bachke jr.) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Rune B. Hansen)
Forfatter: Coward, Frisak, Oftedal Broch, Gjølstad, Holmøy
Lovhenvisninger: Arbeidsmiljøloven (1977) §85, §14, §4, §93, §9, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §62, §63, Arbeidervernloven (1956) §15, §56, §5, §6, §7


Dommer Coward: Saken gjelder straffutmålingen for overtredelser av arbeidsmiljøloven med forskrifter i forbindelse med en kranulykke.

Nordmøre herredsrett avsa 28. september 1999 dom med slik domsslutning for A:

«1. A, født *.*.1943, dømmes for overtredelse av

- arbeidsmiljølovens §85, 1-3 ledd jfr §14, 1 ledd, jfr 4, 2 ledd, jfr §9 nr 1 fjerde ledd,

- arbeidsmiljølovens §85 første ledd jfr §93, 4 ledd, jfr lov om arbeidervern av 7 desember 1956 §56 jfr §5, §6, §7 og §15, jfr forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap fastsatt av Styret for Arbeidstilsynet den 7 mars 1974 §11 jfr §12 og

- arbeidsmiljølovens §85, 1 ledd, jfr §14 1 ledd, jfr §4, 2 ledd, jfr §93, 4 ledd, jfr lov om arbeidervern av 7 desember 1956, jfr §5, §6, §7 og §15 jfr forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap fastsatt av Styret for Arbeidstilsynet 7 mars 1974 §37 jfr §3 nr 2

sammenholdt med straffelovens §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.

2. A frifinnes etter tiltalens post IV, V og VI

Side:111

3. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 20.000 -tjuetusen-.»

I samme dom ble selskapet X AS dømt og frifunnet for de samme forhold som A og ilagt en bot på 300.000 kroner.

Herredsrettens dom er rettskraftig i forhold til selskapet, mens både A og påtalemyndigheten anket til Frostating lagmannsrett over forskjellige sider ved dommen overfor A. Ankene ble henvist til ankeforhandling når det gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle poster i tiltalen unntatt én - post II, og lagmannsretten avsa [1]4. september 2000 dom med slik domsslutning:

«1. A, født *.*.1943, dømmes for overtredelse av arbeidsmiljøloven §85 første ledd jf §14 første ledd jf §4 annet ledd jf §9 nr 1 fjerde ledd (tiltalens post I) og arbeidsmiljøloven §85 første ledd jf §14 første ledd jf §4 annet ledd jf §93 fjerde ledd jf lov om arbeidervern av 7. desember 1956 §56 jf §5, §6, §7 og §15 jf forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap av 7. mars 1974 §37 jf §3 nr 2 (tiltalens post III).

2. A frifinnes etter tiltalens poster IV, V og VI.

3. For de forhold som er nevnt i pkt 1 og for det forhold A ble dømt for ved Nordmøre herredsretts dom av 28. september 1999 under tiltalens post II, dog slik at arbeidsmiljøloven §85 annet ledd gis anvendelse, settes straffen til fengsel i 45 - førtifem - dager, som gjøres betinget under henvisning til straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år og med tillegg av en bot på 50.000 - femtitusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager, jf straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd.»

Både påtalemyndigheten og A har anket over lagmannsrettens dom - påtalemyndigheten over straffutmålingen, A over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot ved beslutning 27. oktober 2000 påtalemyndighetens anke fremmet. As anke ble tillatt fremmet når det gjaldt straffutmålingen. Beslutningen nevner spesielt at spørsmålet om særlig skjerpende omstendigheter i forhold til tiltalens post II var henvist. For øvrig ble As anke ikke tillatt fremmet.

For Høyesterett har aktor anført at overtredelsene av både post I og post II i tiltalen er begått under særlig skjerpende omstendigheter og dermed rammes av arbeidsmiljøloven §85 andre ledd. Aktor har nedlagt påstand om at straffen settes til ubetinget fengsel i 90 dager. Forsvareren har på sin side anført at ingen av overtredelsene rammes av §85 andre ledd, og at straffen må settes ned.


Jeg er kommet til at påtalemyndigheten må få medhold i at forholdene i post I og II rammes av arbeidsmiljøloven §85 andre ledd, og at straffen må skjerpes.

Utgangspunktet for saken er en ulykke som skjedde natten til 30. august 1997 med en skinnegående portalkran. Kranen tilhørte X AS, som er et mekanisk verksted i Y kommune. A var fra 1980 ansatt som daglig leder i selskapet. Han var også meget maskinkyndig - etter utdannelse som maskiningeniør og maskinist og tidligere fast ansettelse i Det Norske Veritas i 11 år.

På tidspunktet for ulykken arbeidet verkstedet blant annet med bygging

Side:112

av ståltanker som veide ca 55 tonn. Tankene ble løftet med kran fra kaiområdet til lektere eller fraktebåter. Natten til 30. august 1997 skulle verkstedet skipe en ståltank på 55,6 tonn med fraktebåten M/S - - -. Etter at kranføreren hadde løftet opp tanken og svingt kranen ut over sjøen, begynte kranen å tippe, og tanken beveget seg mot vannflaten. Hele kranen tippet ned mot vannflaten, og kranhuset havnet i sjøen. Etter at det var slått alarm og politiet varslet, ble kranføreren funnet druknet i maskinhuset i kranen, som lå under vann. En sjømann på MS - - - hadde fått en wire med wireklype i hodet og var kommet alvorlig til skade, slik at han er erklært 100 prosent arbeidsufør. Det er senere fastslått at hovedårsaken til ulykken var at bremsene på bomutlegget på kranen sviktet.

A er funnet skyldig i tre forhold, som alle gjelder overtredelser av bestemmelser i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Lagmannsretten anså forholdet i tiltalens post II som begått under særlig skjerpende omstendigheter, slik at det rammes av andre ledd i arbeidsmiljøloven §85, mens §85 første ledd ble anvendt overfor forholdene i tiltalens poster I og III. Herredsretten hadde på sin side anvendt andre ledd overfor post I, men ikke overfor post II eller post III.

Jeg ser først på om forholdene i tiltalens poster I og II rammes av andre ledd i §85.

Det heter i arbeidsmiljøloven §85 første og andre ledd:

«Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg, gitt i eller i medhold av denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, eller begge deler. ...

Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, om den er foretatt eller fortsatt tross pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak av arbeidsmiljøutvalget, eller tross krav eller henstilling fra verneombud eller verne- og helsepersonale.»

Avgjørelsen av om andre ledd kan anvendes, må skje etter en konkret helhetsvurdering, likevel slik at loven angir enkelte momenter som det særlig skal legges vekt på.

Jeg nevner at lagmannsretten riktig la til grunn at avgjørelsen hører under straffespørsmålet.

Etter post I i tiltalen fant lagmannsretten at A ved å ha unnlatt å sørge for tilstrekkelig vedlikehold av kranen hadde overtrådt arbeidsmiljøloven §85 første ledd jf. §14 første ledd jf. §4 andre ledd jf. §9 nr. 1 fjerde ledd.

Som nevnt er det fastslått av ulykken hadde sammenheng med at bremsene på kranen sviktet. Dette skyldtes igjen feiljustering og nedslitte bremsebånd. Lagmannsretten legger til grunn at slitasjen hadde skjedd forholdsvis jevnt over et ikke ubetydelig tidsrom, og at feilene var blitt oversett av dem som hadde foretatt kontrollen. Retten kommer etter dette til at bremsesvikten skyldtes uforsvarlige rutiner, som A, i kraft av å være daglig leder og særlig krankyndig, måtte være ansvarlig for.

Et sentralt moment ved avgjørelsen av om det foreligger særlig

Side:113

skjerpende omstendigheter, er ifølge lovteksten om overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse. Som lagmannsretten ser jeg det som klart at dette er tilfellet for manglende vedlikehold av bremsene på en slik kran som vår sak gjelder. Når bremsene ikke fungerte som de skulle, innebar det en nærliggende fare for at kranen kunne velte. Kranen veide over 300 tonn, føreren satt i førerhuset vel 20 meter over bakken, og kranen ble manøvrert på en kai med andre arbeidstakere i nærheten. En velt ville åpenbart innebære en alvorlig fare for både kranføreren og andre, slik også hendelsesforløpet i vår sak viste.

Når lagmannsretten likevel ikke anvendte §85 andre ledd, la retten vekt på at A hadde hatt tro på at det var foretatt en effektiv delegasjon av ansvaret for vedlikeholdet av kranen. Det fremgår imidlertid av herredsrettens domsgrunner, som lagmannsretten viser til, at maskinformannen hadde tatt opp med ledelsen at det måtte utpekes en person fra verkstedet som hadde som særskilt oppgave å vedlikeholde kranen, men at han ikke fikk gehør for det. Maskinformannen hadde også tatt opp spørsmålet om sin egen opplæring, men var blitt henvist til håndboken for kranen, og han hadde forgjeves ønsket å bli fratatt vedlikeholdsansvaret for kranen. I lys av dette kan jeg ikke følge lagmannsretten her. Lagmannsretten viser også til at A ikke handlet forsettlig. Heller ikke dette kan etter min mening føre til at andre ledd ikke anvendes. Særlig ut fra det store farepotensialet ved manglende vedlikehold av bremsene, og de varsler A hadde fått om at det kunne være problemer, mener jeg at det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, slik at forholdet går inn under andre ledd i §85.

Etter post II i tiltalen fant lagmannsretten at A ved å ha koblet ut overlastbryteren og momentbryteren på kranen, hadde overtrådt arbeidsmiljøloven §85 første og andre ledd jf. §93 fjerde ledd jf. lov 7. desember 1956 om arbeidervern §56 jf. §5, §6, §7 og §15 jf. forskrift 7. mars 1974 om løfteinnretninger og løfteredskap §11 jf. §12. Overtredelsen har sammenheng med overtredelsen etter post III i tiltalen. Etter denne posten ble A, ved å ha oppsertifisert kranen fra å kunne løfte 50 tonn til å kunne løfte 60 tonn uten at han hadde formell kompetanse til å foreta en slik oppsertifisering, funnet å ha overtrådt arbeidsmiljøloven §85 første ledd jf. §14 første ledd jf. §4 andre ledd jf. §93 fjerde ledd jf. lov 7. desember 1956 om arbeidervern §56 jf. §5, §6, §7 og §15 jf. forskrift 7. mars 1974 om løfteinnretninger og løfteredskap §37 jf. §3 nr. 2.

Bakgrunnen for både oppsertifiseringen og utkoblingen av bryterne var at verkstedet ikke hadde godkjent krankapasitet til løft av tanker på over 50 tonn, mens det i 1995 oppstod behov for å kunne foreta tyngre løft. A var godkjent av Arbeidstilsynet til å foreta sertifisering av løfteutstyr, men bare hvis utstyret var konstruert og fremstilt av verkstedet selv. Det var ikke tilfellet for denne kranen, som han likevel oppsertifiserte fra 50 til 60 tonn. Han ga videre beskjed om at en overlastbryter, som ifølge forskriften om løfteutstyr skal finnes på en slik kran, skulle kobles ut, fordi den ellers ville slått ut på løft som var på mer enn de 50 tonn som kranen opprinnelig var sertifisert for. A fikk også koblet ut en momentbryter, som ifølge den samme forskriften skal tre i funksjon ved høyeste tillatte moment. Etter en nestenulykke i juni 1997 hadde Arbeidstilsynet påpekt det ulovlige ved utkoblingen.

Side:114

Lagmannsretten betegner det som helt uforståelig at A satte oppsertifiseringen i kraft uten at han hadde sørget for endring eller nyanskaffelse av bryterne, nærmest uansett hva det ville koste. Det er opplyst i dommen at A hadde anslått kostnaden til noen hundre tusen kroner, at maskinformannen hadde ment å huske at det var tale om 50.000 kroner, mens det viste seg at utstyr som til sist ble bestilt, kom på bare ca 3.500 kroner.

På samme måte som når det gjelder det manglende vedlikeholdet av bremsene på kranen, ser jeg det som klart at utkoblingen av bryterne representerte en fare for liv og helse. Jeg er enig med lagmannsretten når den anser faren for å ha vært til stede i hele den perioden da bryterne var koblet ut, som følge av at mangelen gjorde det mulig for kranførerne å legge bommen lengre ut enn tillatt, noe som også ble gjort ved en rekke anledninger. Sentrale foranstaltninger til sikring mot menneskelig svikt var fjernet, og mangelen åpnet dermed for uforsettlige, risikofylte feil fra kranførernes side. Som lagmannsretten også peker på, er det her tale om en forsettlig overtredelse fra As side, der bedriftens behov ble satt foran de ansattes sikkerhet. Jeg er enig med lagmannsretten i at forholdet er begått under særlig skjerpende omstendigheter og dermed rammes av §85 andre ledd.

Straff skal etter dette utmåles for to overtredelser av arbeidsmiljøloven §85 andre ledd og én overtredelse av §85 første ledd. Det foreligger ikke høyesterettsavgjørelser etter arbeidsmiljøloven av særlig interesse for vår sak; de avgjørelser som finnes, gjelder mindre alvorlige forhold. Som aktor har fremhevet, viser lovgivning og rettsavgjørelser fra de senere år en skjerpet holdning overfor andre typer miljøovertredelser. Etter min mening må det reageres med ubetinget fengselsstraff overfor A ved så alvorlige overtredelser av arbeidsmiljøloven som det er tale om her. Jeg er kommet til at straffen kan settes til fengsel i 60 dager, og har da tatt i betraktning at saken er blitt noe gammel; det er nå snart gått tre og et halvt år fra ulykken, uten at det kan bebreides A.

Jeg stemmer for denne

dom:

I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:

I domsslutningens punkt 1 straffes overtredelsen av tiltalens post I etter arbeidsmiljøloven §85 andre ledd.

Straffen settes til fengsel i 60 - seksti - dager, jf. domsslutningens punkt 3.


Dommer Frisak: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Oftedal Broch: Likeså.

Dommer Gjølstad: Likeså.

Dommer Holmøy: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne


D O M :


I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:

I domsslutningens punkt 1 straffes overtredelsen av tiltalens post I etter arbeidsmiljøloven §85 andre ledd.

Straffen settes til fengsel i 60 - seksti - dager, jf. domsslutningens punkt 3.