HR-2000-1437 - Rt-2000-2099
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-07 |
| Publisert: | HR-2000-01437 - Rt-2000-2099 (506-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt krav om saksomkostninger ved frifinnelse for en av to tiltaleposter i straffesak hvor det var utstedt forelegg og hvor det ikke var oppnevnt offentlig forsvarer. |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-01437, straffesak, kjæremål |
| Parter: | A, B (advokat Oddmund Enoksen) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Gjølstad, Matningsdal, Frisak |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §438, §441, §442, §388 |
Saken gjelder krav om saksomkostninger ved frifinnelse for en av to tiltaleposter i straffesak hvor det var utstedt forelegg og hvor det ikke var oppnevnt offentlig forsvarer, jf. straffeprosessloven §438.
Vesterålen herredsrett avsa 8. mai 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. B, født *.*.1958 tilkjennes ikke saksomkostninger fra staten i forbindelse med frifinnende del av Vesterålen herredsretts dom av 10.03.2000 i sak nr 00-00057 M.
2. A, født *.*.1973 tilkjennes ikke saksomkostninger fra staten i forbindelse med frifinnende del av Vesterålen herredsretts dom av 10.03.2000 i sak nr 00-00058 M.»
B og A påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 21. september 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«Kjæremål fra A og B forkastes.»
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
B og A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anført at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av loven. Når det gjelder spørsmålet om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf. straffeprosessloven §442 2. punktum, kan kjæremålsinstansen prøve om det var nødvendig å bruke forsvarer. Lagmannsretten skulle i dette tilfelle ha foretatt en konkret vurdering av dette.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
«Prinsipalt:
1. Staten ved Justisdepartementet betaler kr 7.427 til B og A i erstatning etter straffeprosesslovens §438.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten ved Justisdepartementet kr 2.500 til B og A.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
I begge tilfelle:
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Staten ved Justisdepartementet kr 1 800 til B og A.»
Politiet har vist til at lagmannsretten i denne saken har foretatt en vurdering av herredsrettens skjønn. Etter politiets syn bør kjæremålet ikke tas til følge.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens kjennelse i kjæremålssak. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter straffeprosessloven §388 første ledd. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har bygget på en uriktig forståelse av loven. Dette kan utvalget prøve, jf. §388 første ledd nr. 3.
Herredsretten fant at det ikke var nødvendig for A og B å engasjere forsvarer. Kravet om erstatning for saksomkostninger forbundet med de tiltaleposter de to ble frifunnet for, ble derfor ikke tatt til følge, jf. straffeprosessloven §438 første ledd 1. punktum. Kjæremål fra A og B over avgjørelsen ble forkastet av lagmannsretten. Lagmannsretten uttaler i kjennelsen:
«Det er i en rekke avgjørelser fra Høyesteretts kjæremålsutvalg, blant annet i Rt-1999-1411 med videre referanser til tidligere avgjørelser, understreket at en tilsidesettelse av den dømmende retts skjønnsmessige vurdering av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk for en forsvarer, vanskelig kommer på tale med mindre skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig.
Lagmannsretten kan ikke se annet enn at dette prinsipp må gjelde også i saker hvor den dømmende rett etter en samlet vurdering kommer til at bistand fra privat forsvarer var unødvendig for den oppnådde frifinnelse. Lagmannsretten finner ikke at herredsrettens vurderinger er lite rimelige eller uforsvarlige.»
Utvalget bemerker at spørsmålet om overprøving av saksomkostningsavgjørelser ved anke og kjæremål reguleres av straffeprosessloven §442. Etter 2. punktum i bestemmelsen kan kjæremål erklæres på det grunnlag at «omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven». Som forutsatt i motivene til bestemmelsen, kan kjæremålsinstansen ved krav om erstatning for utgifter til forsvarer i en slik sak prøve om betingelsene for erstatning er til stede; om det var nødvendig med forsvarer. Utvalget viser til Straffeprosesslovkomitéens innstilling side 361-362 sammenholdt med Ot.prp.nr.35 (1978-1979) side 238.
Lagmannsretten synes ved sin avgjørelse å ha oversett overprøvingsbestemmelsen i straffeprosessloven §442 2. punktum. Kjennelsen blir etter dette å oppheve.
De kjærende parter har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter straffeprosessloven §441 1. punktum treffes avgjørelse om saksomkostninger «i dommen eller i den kjennelse som avslutter saken». Utvalget viser her også til Høyesteretts kjennelse av 22. februar 2000 i sak 9 B/ 2000 (Rt-2000-234). Avgjørelsen blir etter dette å utsette.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.