HR-2000-171-K - Rt-2000-314
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-02-09 |
| Publisert: | HR-2000-00171-K - Rt-2000-314 (75-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Sakkyndig |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte å oppnevne sakkyndig i en sak om barnefordeling, og å nekte å sette retten med fagkyndige meddommere. |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00171, Sivilt kjæremål |
| Parter: | A (advokat Mette Skoklefald) mot B (advokat Venil Katharina Thiis) |
| Forfatter: | Gussgard, Stang Lund, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41 |
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om å nekte å oppnevne sakkyndig i en sak om barnefordeling, og å nekte å sette retten med fagkyndige meddommere.
C er født xx.xx.1990. Hennes mor er B, født 1966, og hennes far er A, født 1963. Foreldrene bodde sammen fra tidlig i 1991 til høsten 1995. Det endelige brudd fant sted i februar 1998. De inngikk avtale 28. september 1998 hvoretter de sammen skulle ha foreldreansvaret for C, faren skulle ha den daglige omsorgen og moren skulle ha samvær med C, og det ble også tatt sikte på en avtale om delt omsorgsordning fra straks etter påsken 1999.
B saksøkte 26. februar 1999 faren med påstand om at hun skulle ha den daglige omsorgen. Hun begjærte oppnevnt en sakkyndig, og retten oppnevnte psykolog D. Hennes sakkyndige erklæring 25. juni 1999 konkluderte med at C burde bo fast hos moren og ha jevnlig samvær med faren, og at delt omsorg ikke kunne tilrådes da det mellom foreldrene var stor geografisk avstand og høyt konfliktnivå.
X byrett avsa 13. september 1999 dom hvoretter partene skulle ha felles foreldreansvar, C skulle bo fast hos moren, og faren skulle ha samvær.
A har 14. november 1999 anket dommen til Frostating lagmannsrett og nedlagt påstand om at C skal bo fast hos ham, og at moren skal ha samvær. I prosesskrift 29. desember 1999 har faren begjært oppnevnt ny sakkyndig for lagmannsretten, subsidiært krevet to meddommere med barnepsykologisk sakkyndighet. Kravene er begrunnet med at den sakkyndige for byretten ensidig har lagt vekt på det som moren har forklart, og har på bakgrunn av hennes forklaring vært forutinntatt overfor faren. Den sakkyndige synes å ha unnlatt å innhente opplysninger fra komparenter m.h.t. det moren har forklart, og rapporten bygger på en del faktiske feil og misvisende opplysninger.
B motsatte seg kravet om ny sakkyndig, men ikke det subsidiære kravet om to sakkyndige meddommere.
Lagmannsretten ved forberedende dommer besluttet 13. januar 2000 å ikke ta begjæringene til følge. Retten begrunnet dette med at saken gjelder en normal, velfungerende pike og foreldre som begge har tilfredsstillende omsorgsevne og som begge bor i X, og at ankeforhandlingen berammet til 17. februar 2000 trolig ville måtte utsettes om det skulle oppnevnes en ny sakkyndig. Retten bemerket at gjenoppnevnelse av den sakkyndige for byretten ikke var krevet.
B begjærte i prosesskrift 18. januar 2000 gjenoppnevnelse. Det viste seg at dette ikke passet for psykolog D på grunn av reisefravær. Det fremgår av lagmannsrettens brev 4. februar 2000 til moren at moren da frafalt begjæringen om gjenoppnevnelse av psykolog D og ikke fant det nødvendig å utsette ankeforhandlingen, og at lagmannsretten sluttet seg til dette.
A har påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne ny sakkyndig eller sette retten med fagkyndige meddommere. Han har anført det samme som i begjæringen til lagmannsretten, jf. ovenfor, samt at den sakkyndiges observasjon av samspillet mellom faren og barnet var så kortvarig at det ikke kan ha gitt den sakkyndige den nødvendige forståelse av dette forholdet. Den sakkyndige har heller ikke gjort nevneverdig forsøk på å finne ut hvor C selv ønsker å bo. Den sakkyndige har undervurdert problemene og konsekvensene for C av et skifte av hovedomsorgsperson og miljø.
A har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt:
I Frostating lagmannsretts sak nr 99-1053 A oppnevnes ny sakkyndig.
Subsidiært:
I Frostating lagmannsretts sak nr 99-1053 A settes retten med to fagkyndige meddommere.»
B har tatt til motmæle og vist til at hun har fått medhold av byretten i at hun skal ha den daglige omsorgen, men har avstått fra å fremme begjæring om midlertidig avgjørelse frem til rettskraftig dom foreligger. Begjæringen om oppnevnelse av ny sakkyndig er fremsatt svært sent og kan virke som et forsøk på å trenere ankeforhandlingen og overføringen av barnet, slik at dette i verste fall kan bli etter skolestart høsten 2000. C har i lang tid levet i en lojalitetskonflikt i forholdet til foreldrene og bør ikke stilles i en slik valgsituasjon som A finner ønskelig. Den sakkyndiges kartlegging av hennes situasjon og ønsker er tilfreds-stillende. Den sakkyndige har hatt likeverdige samtaler med og observasjon av begge foreldre. Saken ble meget godt opplyst under hovedforhandlingen for byretten ved omfattende vitneførsel med den sakkyndige til stede.
B vil ikke motsette seg at retten settes med fagkyndige meddommere, men anser det unødvendig.
B har nedlagt slik påstand:
«1. Frostating lagmannsretts beslutning i sak nr 99-1053 A av 13. januar 2000 stadfestes.
2. A betaler saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 2.000.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne ny rettsoppnevnt sakkyndig, subsidiært fagkyndige meddommere, og utvalget har full kompetanse.
Barneloven §41 har vært forstått slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndig skal oppnevnes, jf. senest Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 6. januar 2000 i sak lnr. 13 K/2000, jnr. 429/1999 (HR-2000-13-K). Det beror på en skjønnsmessig vurdering av forholdene i den enkelte sak om det foreligger tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndige. Utvalget har i flere avgjørelser uttalt at det bør utvises forsiktighet med å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering av om sakkyndig bør oppnevnes, jf. lnr. 13 K/2000 og Rt-1999-267 med videre henvisninger.
Saksforberedende dommer i lagmannsretten uttalte i beslutningen blant annet:
«Den saksforberende dommer legger på bakgrunn av saksdokumentene til grunn at saken dreier seg om å velge oppholdssted for en normal, velfungerende pike på 9 1/2 år, og at valget står mellom foreldre som begge har tilfredsstillende omsorgsevne og som begge bor i X uten kjente planer om flytting.
Det anses på denne bakgrunn ikke nødvendig å oppnevne ny sakkyndig, som i så fall måtte ha utredet saken omhyggelig og over en periode som neppe ville harmonere med den berammede ankeforhandling.»
Det framgår av bevisoppgavene at flere vitner skal forklare seg om forholdet mellom barnet og foreldrene. Den rettsoppnevnte sakkyndige for byretten har avgitt skriftlig erklæring til byretten. Ankeforhandling er berammet til 17. februar 2000. Det er opplyst at den sakkyndige ikke har anledning til å møte under ankeforhandlingen på grunn av reisefravær. Utvalget finner ikke å kunne sette til side forberedende dommers vurdering av nødvendigheten av å oppnevne ny sakkyndig.
Den kjærende part har subsidiært begjært fagkyndige meddommere oppnevnt. Forberedende dommer har avslått begjæringen under henvisning til den samme vurdering av saken som er gjengitt ovenfor. Utvalget finner heller ikke her grunnlag for å sette til side forberedende dommers vurdering.
Lagmannsrettens beslutning må etter dette stadfestes.
Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger for utvalget. Kravet tas til følge med kr 2 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.