HR-2000-243-K - HR-2000-338-K - Rt-2000-729
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-11 |
| Publisert: | HR-2000-00243-K - HR-2000-00338-K - Rt-2000-729 (174-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Advokatrett, Ankefrist, Forkynnelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt avvisning av en anke som for sent fremsatt, og om det eventuelt skulle gis oppreisning for oversittelse av ankefristen. |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-35 - Høyesterett HR-2000-00243 og HR-2000-00338, sivilt kjæremål |
| Parter: | Hilde Myhre, Hugo Myhre (advokat Stig R. Østgaard) mot Linda Kristiansen, Alf A. Sørensen, (advokat Sven Crogh) |
| Forfatter: | Aasland, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §360, Domstolloven (1915) §154 |
Saken gjelder avvisning av en anke som for sent fremsatt, og om det eventuelt skal gis oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Nord-Troms herredsrett avsa 14. oktober 1999 dom i tvist mellom Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen som saksøkere og Hilde og Hugo Myhre som saksøkte. Dommen ble sendt partenes prosessfullmektiger til forkynning samme dag. Saksøkernes prosessfullmektig, advokat Sven Crogh, vedtok forkynnelse dagen etter, fredag 15. oktober 1999. De saksøktes prosessfullmektig, advokat Stig Rune Østgaard, skrev på forkynningsskjemaet at utskrift av dommen kom frem til hans kontor fredag 15. oktober 1999, og at han grunnet «postgangen» tidligst kunne se utskriften mandag 18. oktober 1999.
Hilde og Hugo Myhre har ved sin prosessfullmektig påanket herredsrettens dom til Hålogaland lagmannsrett. Anken er datert mandag 20. desember 1999, og ble mottatt i herredsretten dagen etter. Ankens rettidighet er ikke kommentert i anken. Den 30. desember 1999 ble anken sendt motpartene for forkynning og frist for å inngi tilsvar. Det ble samtidig bedt om merknader til om anken kunne anses rettidig. I tilsvaret ble anken påstått avvist som for sen, jf. tvistemålsloven §360.
Hålogaland lagmannsrett avsa 25. januar 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. Anken avvises.
2. Hilde og Hugo Myhre tilpliktes - en for begge og begge for en - å betale saksomkostninger til Linda Kristiansen og Alf R. Sørensen med kr 1.000 - ettusenkroner - innen to uker fra kjennelsens forkynnelse.»
Hilde og Hugo Myhre har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har også fremsatt begjæring om oppreisning for fristoversittelsen.
I kjæremålet er det anført at prosessfullmektigen har fylt ut forkynningsskjemaet feil. Det er ikke riktig at utskrift av dommen kom frem til advokatens kontor fredag 15. oktober 1999, slik det står i skjemaet. Advokaten var på kontoret hele fredagen, og dommen var ikke blant posten den dagen. Advokatens post håndteres av et eiendomsmeglerfirma. En av de ansatte der hentet posten lørdag 16. oktober 1999. Utskriften må ha kommet frem den lørdagen, slik at advokaten kunne lese den da han kom på jobb mandag morgen, før mandagens post var hentet. Ved en misforståelse fylte han ut fredag 15. oktober, som var siste arbeidsdag før helgen. Det må etter dette i hvert fall fremstå som usikkert når dommen kom frem til advokatens kontor. Denne berettigede tvilen må komme de ankende parter til gode. I kjæremålet er det opplyst at advokaten ikke var innom kontoret lørdag 16. oktober 1999.
Hilde og Hugo Myhre har lagt ned slik påstand:
«1. Anken fremmes.
2. Linda Kristiansen og Alf R. Sørensen tilpliktes å betale saksomkostninger.»
Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig både i resultat og begrunnelse. Advokat Østgaard har ikke kunnet gi klare opplysninger om når dommen kom fram til hans kontor. Det er ikke gitt opplysninger om hvem som eventuelt hentet posten i helgen. Det er i tillegg vanskelig å forstå at det kan være Postverkets postgang det vises til i forkynningsskjemaet. Hilde og Hugo Myhres prosessfullmektig har kontor i Tromsø sentrum, på samme måte som advokat Østgaard, og mottok dommen fredag 15. oktober 1999. Det er grunn til å tro at advokat Østgaard mottok utskriften samme dag.
Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen har lagt ned slik påstand:
«Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 25 01 00 i sak 2000-35 A stadfestes.
Kjæremotpart Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen tilkjennes sakens omkostninger i begge sakene, med kr 4.500,-.»
Hålogaland lagmannsrett avsa 15. februar 2000 kjennelse med slik slutning vedrørende spørsmålet om oppreisning:
«Begjæring om oppreisning avvises.»
Hilde og Hugo Myhre har i rett tid påkjært også denne kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har anført at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at fristen for å begjære oppreisning begynte å løpe allerede da anken ble erklært, 20. desember 1999. Spørsmålet om anken er rettidig ble tatt opp ved herredsrettens brev 30. desember 1999. Det var først da advokaten hadde foranledning til å begjære oppreisning, jf. domstolloven §154 første ledd.
Oppreisning bør gis. Fristoversittelsen er ikke forsettlig. Fristoversittelsen må anses unnskyldelig ettersom den skyldtes uriktig påtegning på forkynningsskjemaet. I rimelighetsvurderingen bør det legges vekt på at de ankende parter var saksøkt for herredsretten. Det bør også legges vekt på at forsinkelsen reelt sett bare er på èn dag.
Hilde og Hugo Myhre har lagt ned slik påstand:
«1. Hålogaland lagmannsrett kjennelse av 15. februar 2000 i sak nr. 2000-35 oppheves.
2. Hilde og Hugo Myhre gis oppreisning for oversittelse av ankefrist over Nord-Troms herredsrett dom av 14. oktober 1999.
3. Linda Kristiansen og Alf R. Sørensen tilkjennes sakens omkostninger.»
Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig både i resultat og begrunnelse. De kjærende parters prosessfullmektig burde forstått at ankefristen kunne være oversittet da anken ble inngitt 20. desember 1999. Oppreisningsbegjæringen er således for sent fremsatt. Selv om den skulle anses rettidig, er det ikke grunnlag for å gi oppreisning, idet fristoversittelsen ikke er unnskyldelig. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som skulle tilsi at oppreisning gis. De kjærende parters prosessfullmektig kan lastes for fristoversittelsen. Saken har videre vært en stor belastning for kjæremålsmotpartene, som har vist vilje til å komme til forlik, noe motpartene har vært avvisende til.
Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen har lagt ned slik påstand:
«1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 15 02 00 i sak 2000-35 A stadfestes.
2. Kjæremotpartene Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen tilkjennes sakens omkostninger i begge sakene med kr 6.000.-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg er under tvil kommet til at anken må anses som rettidig.
Ved underhåndsforkynnelse i medhold av tvistemålsloven §179 anses dokumentet for å være forkynt når det er kommet frem til adressaten. Etter rettspraksis legges det stor vekt på de opplysningene som advokatene gir i forkynningsskjemaet, idet underhåndsforkynning er basert på et tillitsforhold mellom advokatene og domstolene, jf. Rt-1990-707 og Rt-1992-942.
På det forkynningsskjemaet som advokat Østgaard returnerte til herredsretten, er det angitt at utskriften kom til hans kontor «15.10.99». På neste linje er det angitt at advokaten grunnet «postgangen» tidligst kunne se domsutskriften 18. oktober. Disse to utsagnene er tilsynelatende i motstrid med hverandre. Advokat Østgaard ga i prosesskrift til lagmannsretten 17. januar 2000 følgende forklaring på hvorfor forkynningsskjemaet var utfylt på denne måten:
«Jeg vil først understreke at dommen fra herredsretten ikke var kjent eller kommet frem til vårt advokatkontor den 15.10.99.
I forkynnelsesskjema er det riktignok påtegnet at dommen kom frem den 15.10.99, hvilket beror på en misforståelse, jf. prosesskrift av 04.01.00 og nedenunder. Slik jeg husker hendelsesforløpet, kunne dommen leses før posten var hentet om morgenen den 18.10.99. I så tilfelle må dommen ha kommet frem til advokatkontoret i løpet av helgen, det vil si på lørdag den 16.10.99. For ordens skyld opplyses det at undertegnede ikke var på arbeid den aktuelle lørdag.
På grunn av dette ble det påtegnet at dommen kom frem på fredag siden dette er en virkedag. Dette ble gjort uten å ta i betraktning å påføre at dommen kom frem på en lørdag. Derav ble det også påtegnet på forkynnelsesskjemaet at dommen ikke ble forkynt for undertegnede før mandag den 18.10.99 grunnet postgangen.
- - -
Det anses ikke sannsynlig for meg at dommen på grunnlag av det ovennevnte skal ha kommet frem den 15.10.99. Denne dagen var undertegnede til stede på kontoret hele dagen. Det er for øvrig Notar Eiendom som administrerer mottak og utsendelse av advokatfirmaets post.
Stedet som posten mottas av advokat, forbigås jevnlig i løpet av dagen. Om dommen hadde kommet frem, ville den blitt fremlagt til meg straks til underretning på lik linje med all annen post.»
På bakgrunn av bemerkninger i lagmannsrettens kjennelse har advokat Østgaard i kjæremålserklæringen presisert at det var han selv som påførte datoen 15.10.1999 på forkynningsskjemaet og at dette skjedde 18. oktober. Videre har han presisert at det med påtegningen på linjen under ble siktet til «postverkets postgang» og ikke til den interne posthåndteringen ved hans kontor.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at dersom det var «slik at advokat Østgaard den 18. oktober mente at brevet fra herredsretten ikke var innkommet før lørdag den 16. oktober, skulle han ikke ha sendt fra seg forkynningsskjemaet med slike påtegninger som nevnt». Utvalget kan heller ikke se at den forklaring som advokaten har gitt på forholdet, fremstår som særlig overbevisende isolert betraktet. På den annen side fremstår det som lite sannsynlig at advokaten 18. oktober 1999 skulle gjøre en påtegning på forkynningsskjemaet om at han først denne dagen mottok brevet på grunn av postgangen, dersom det ikke forholdt seg slik. Kjæremålsutvalget er på denne bakgrunn og utfra det tillitsforholdet som gjelder mellom advokatene og domstolene, kommet til at det må bygge på at den forklaring advokaten har gitt til lagmannsretten og kjæremålsutvalget er riktig. - Utvalget er enig med lagmannsretten i at den omstendighet at dokumentet kom til kontoret til motpartens advokat 15. oktober, er en omstendighet som kunne tale for at det kom til advokat Østgaards kontor samme dag, men det finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på dette forholdet, jf. blant annet Rt-1992-942 og Rt-1997-495.
Utvalget legger etter dette til grunn at brevet fra lagmannsretten kom til advokat Østgaards kontor den 16. oktober 1999. Den inngitte anken er dermed rettidig, og anken blir å fremme for lagmannsretten. Kjæremålssaken i anledning lagmannsrettens kjennelse 15. februar 2000 om å avvise oppreisningsbegjæringen, blir å heve som gjenstandsløs.
Høyesteretts kjæremålsutvalget finner etter omstendighetene at saksomkostninger i anledning avvisningspørsmålet ikke bør tilkjennes verken for lagmannsretten eller kjæremålsutvalget. Dette gjelder også i anledning kjæremålet over avvisningen av oppreisningsbegjæringen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Sak nr. 2000/243:
1. Anken fremmes for lagmannsretten.
2. Saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.
Sak nr. 2000/338:
1. Kjæremålssaken over lagmannsrettens kjennelse 15 februar 2000 heves.
2. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.