HR-2000-34 - Rt-2000-119
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-14 |
| Publisert: | HR-2000-00034 - Rt-2000-119 (30-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Advokatrett, Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00034K, jnr. 411/1999 |
| Parter: | Ellen Moen |
| Forfatter: | Bugge, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §267, §268, Forvaltningsloven (1967) §36, Rettshjelpsloven (1980) §28a, Straffeprosessloven (1981) §107, §78 |
Borgarting lagmannsrett oppnevnte 12. april 1999 advokat Ellen Moen som forsvarer for A i anledning av ankesak. A ble ved Eiker, Modum og Sigdal herredsretts dom av 13. oktober 1998 dømt for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd og straffeloven §229 1. straffalternativ m.m. Han anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende domfellelsen etter de nevnte bestemmelser.
Ankeforhandlingen var berammet til 1. og 2. juni 1999. Den 28. mai 1999 erklærte domfelte overfor sin forsvarer at han ønsket å trekke anken. Advokat Moen meddelte dette til lagmannsretten samme dag. Ved kjennelse av 1. juni 1999 hevet lagmannsretten ankesaken.
Advokat Moen innga salæroppgave til lagmannsretten 31. mai 1999, på totalt 29,5 timers arbeid med saken. Ved brev av 3. juni 1999 underrettet forberedende lagdommer forsvareren om at han vurderte å nedsette salæret, idet han vanskelig kunne se at det oppgitte timetall har vært rimelig og nødvendig for en forsvarlig forberedelse av saken. Det ble vist til at de tiltaleposter som var påanket m.h.t. skyldspørsmålet, må antas å ha hatt et begrenset omfang med hensyn til vitneførsel og ikke kan sees å ha reist særlig kompliserte rettslige spørsmål. Saken for øvrig ville da bare ha angått straffutmålingen, som heller ikke kan sees å ha bydd på noen omfattende forberedelse. I den anledning bemerket lagdommeren at advokat Moen tidligere har hatt med saken å gjøre, og at hun etter det opplyste har fått godtgjort for til sammen ca 70 timers arbeid for dette. Lagdommeren vurderte på denne bakgrunn å nedsette salæret til kr 5.555, basert på 10 timers arbeid.
Advokat Moen har avgitt uttalelse til lagdommerens brev og redegjort nærmere for salærkravet. Det er blant annet opplyst at 10 telefonsamtaler med fengselsledelse og kontaktbetjent har vært ledd i arbeidet med å bidra i forhold til klientens rehabilitering.
Forberedende lagdommer besluttet den 5. november 1999 å nedsette salæret til kr 5.550, basert på 10 timers arbeid, slik han varslet i sitt brev av 31. mai 1999. Han viste til det som var anført i brevet, men nevnte særlig at arbeid med klientens rehabilitering faller utenfor det som kan kreves godtgjort som forberedelse av straffesaken.
Forsvareren har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun fastholder at det oppgitte timeantall har vært nødvendig og rimelig arbeid i forbindelse med oppdraget som forsvarer. Hun viser blant annet til at saken var ferdig forberedt fra hennes side da klienten overraskende trakk anken få dager før ankeforhandlingen. Det kan ikke være riktig å nekte å godta arbeid i tilknytning til klientens rehabilitering. Som oppnevnt forsvarer kontaktes man jevnlig av sosialsekretærer i fengslene og ved sosialkontorene og av saksbehandlere i Kriminalomsorg i frihet, i forbindelse med tilrettelegging av rehabilitering og personundersøkelse. Forsvareren er den eneste som kan ivareta klientens behov på disse punkter vis à vis de nevnte instanser. Slik kontakt var en viktig del av forberedelsen til straffutmålingsanken i denne sak. Det må påregnes et betydelig arbeid i en så alvorlig sak som denne, hvor straffen var satt til to år. For øvrig nevner forsvareren at hun kunne krevet kompensasjon for i alt seks timer på grunn av avlyst rettsmøte mindre enn tre virkedager før berammelse, jf. salærinstruksen §11. Siden dette ikke er tatt med i salæroppgaven, har det offentlige spart denne utgiften. Dette bør tas hensyn til i helhetsvurderingen.
Det er nedlagt slik påstand:
«1) Salærkravet honoreres ubeskåret.
2) Advokat Ellen Moen tilkjennes saksomkostningene for Høyesterett med kr 5.000,-, hvorav rettsgebyret utgjør kr 3.180,-.»
Kjæremålssaken er oversendt Høyesteretts kjæremålsutvalg med en redegjørelse fra forberedende lagdommer den 27. november 1999. Lagdommeren redegjør kort for saksforholdet, og bemerker at han ikke finner at det advokat Moen har anført i sitt kjæremål, gir grunn til å endre salærfastsettelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens fastsettelse av salær til forsvarer, jf. straffeprosessloven §107 og salærforskriften 3. desember 1997 §7 og §13. Utvalget har full kompetanse.
Lagmannsretten reduserte ved salærfastsettelsen advokat Moens salærkrav slik at hun fikk godtgjørelse for 10 timers arbeid, mens hun hadde krevd godtgjørelse for 29,5 timer.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i en rekke avgjørelser uttalt at den underordnede retts skjønnsmessige vurderinger av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, jf. salærforskriften §7, vanskelig kan settes til side hvis ikke skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, se bl.a. Rt-1999-1411 med videre henvisninger. Utvalget har på denne bakgrunn ikke innvendinger mot at lagmannsretten satte ned salæret i den foreliggende sak, men mener at nedsettelsen gikk for langt. Utvalget mener at forsvarerens arbeid i tilknytning til domfeltes rehabilitering i en viss utstrekning bør kunne honoreres. Videre bør det i en helhetsvurdering kunne trekkes inn at advokaten i dette tilfellet hadde krav på salær for den bortfalte ankeforhandlingen etter salærforskriften §11. Utvalget er kommet til at salæret bør beregnes ut fra et tidsforbruk på 20 timer, det vil si at salæret fastsettes til 11.100 kroner.
Kjæremålet har ført til en endring til gunst for den kjærende part, og utvalget mener at rettsgebyret på 3.180 kroner bør tilkjennes som saksomkostninger, jf. straffeprosessloven §78 sammenholdt med rettshjelploven §28a siste ledd og forvaltningsloven §36.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
I Borgarting lagmannsretts salærfastsettelse 5. november 1999 gjøres den endring at salæret fastsettes til 11.100 - ellevetusenetthundre - kroner.
I saksomkostninger fra det offentlige tilkjennes advokat Ellen Moen utgiftene til rettsgebyr med 3.180 - tretusenetthundreogåtti - kroner.