HR-2000-355 - HR-2000-356 - Rt-2001-227

Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 2001-02-13
Publisert: HR-2000-00355 - HR-2000-00356 - Rt-2001-227 (50-2001)
Stikkord: Strafferett, Korrupsjon, Straffeutmåling
Sammendrag: Saken gjaldt straffutmåling for grov utroskap ved korrupsjon, jf. Straffeloven (1902) § 275, jf. § 276.

En avdelingsleder i et oljeselskap mottok i tiden 1991-96 samlet et beløp tilsvarende kr 904 510 som godtgjørelse for at han skulle medvirke til at et selskap fikk kontrakter med Statoil. Pengene ble overført dels til et selskap han hadde i Storbritannia, dels til en konto i en bank på Guernsey. Lagmannsretten ila ham en straff av fengsel i 10 måneder. Inndragning ble foretatt med et nettobeløp, kr 824 510.

Lagmannsretten pådømte også forholdet for den som var ansvarlig for bestikkelsen i tiden fra sent i 1993 til mai 1996. Beløpet tilsvarte kr 409 140. Straffen ble satt til fengsel i 7 måneder. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen og nedla påstand om fengsel i 1 år og 6 måneder for avdelingslederen, og 1 år for den andre av de domfelte.

Høyesterett tok påstanden til følge. Det ble fremhevet at korrupsjon er en forbrytelse av sterkt samfunnsskadelig karakter. I de senere år er det vedtatt flere resolusjoner og konvensjoner til bekjempelse av korrupsjon.

Saksgang: Stavanger byrett saknr 1997-00971 - Gulating lagmannsrett LG-1999-605 M, LG-1999-606 M - Høyesterett HR-2000-00355, HR-2000-00356, straffesak, anke
Parter: I. Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Stoltenberg) mot A (advokat Odd Rune Torstrup) og A mot Den offentlige påtalemyndighet. II. Den offentlige påtalemyndighet mot B
Forfatter: Gussgard, Flock, Bruzelius, Rieber-Mohn, Holmøy
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §275, §276


Dommer Gussgard: Saken gjelder straffutmåling for grov utroskap ved korrupsjon, jf. straffeloven §275, jf. §276.

Statsadvokatene ved Økokrim utferdiget 21. oktober 1998 tiltalebeslutning mot B, født *.*.1945, og A, født *.*.1955, for overtredelse av straffeloven §275 første og annet ledd jf. §276. Grunnlaget var beskrevet slik:

«I egenskap av avdelingsleder i Statoil, Stavanger mottok B i perioden 1991-1996 ved en rekke anledninger tilsammen NOK 904.510 fra A som var daglig leder og aksjonær i X AS og/eller Y Ltd. I perioden 1991 - ca mai 1992 ble pengene gitt av A og nå avdøde C, som var aksjonær og styreformann i X AS. Pengene var godtgjørelse for at B sørget for at X AS ble tildelt kontrakter og/eller at eksisterende kontrakter ble forlenget. I begge tilfelle gjaldt kontraktene

Side:228

utleie av personell til Statoil. Forholdet førte til tap og/eller fare for tap for Statoil og/eller var egnet til å skade Statoils omdømme.»

Stavanger byrett fant de tiltalte skyldig etter tiltalen. Ved dom av 2. desember 1998 ble B dømt til en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder, til inndragning av NOK 824.510, og til å dekke sakens omkostninger med NOK 20.000. A ble dømt til fengsel i 1 år og 2 måneder, og til å betale saksomkostninger med NOK 200.000. Begge fikk fradrag for varetekt med 19 dager.

Jeg nevner at inndragningen overfor B ble satt til netto vinning, beregnet ut fra at han hadde mottatt NOK 904.510, men tilbakebetalt til C NOK 60.000 og GBP 2.000.

De domfelte fremsatte fullstendige anker. Gulating lagmannsrett fant dem skyldige etter tiltalen ved dom av 3. februar 2000, men retten la til grunn at As medvirkning var begrenset til tiden fra «sent i 1993 til mai 1996», og at han i denne tiden hadde utbetalt samlet NOK 409.140 til B. Dommen har slik domsslutning:

«1. B dømmes for overtredelse av straffeloven §275 jf. §276 til fengsel i 10 - ti - måneder. Fra straffen går 19 - nitten - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. Til fordel for statskassen inndras hos B kr 824.510,- - åttehundreogfireogtyvetusenfemhundredeogtikroner -.

3. A dømmes for overtredelse av straffeloven §275 jf. §276 til fengsel i 7 - syv - måneder. Fra straffen går 19 - nitten - dager for utholdt varetektsfengsel.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Saksforholdet for øvrig og de domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.

Både de domfelte og påtalemyndigheten har påanket dommen til Høyesterett. B anket over rettsanvendelsen. A anket over saksbehandlingen, rettsanvendelsen og straffutmålingen. Påtalemyndigheten anket til skjerpelse av straffen for dem begge. Høyesteretts kjæremålsutvalg henviste påtalemyndighetens anke og anken fra A for så vidt den gjaldt straffutmålingen. For øvrig ble ankene nektet henvist.

Jeg vil først redegjøre for hovedpunktene i saksforholdet. Om dette har lagmannsretten stort sett vist til byrettens dom.

B var avdelingsleder i Statoil. Om hans stilling heter det i byrettens dom:

«Retten viser til at B er rørleggingsspesialist med spesiell kompetanse på legging av rør under vann. I Statoil var han ansett som en stor kapasitet innen sitt felt med stor innflytelse. Fra 1991 til 1993 var han områdeansvarlig for tilkobling av undervannsinstallasjoner, på Z-prosjektet var han ansvarlig for tilkoblingskontraktene og hadde det tekniske ansvaret, og for Æ II-B hadde han det tekniske evalueringsansvar. Han var også anskaffelsesleder for rørledningskontoret i Paris og i Amsterdam. Han har aldri hatt noe å gjøre med ansettelse av konsulenter. Han kjente imidlertid miljøet og kjente til alle aktuelle kandidater og deres kvalifikasjoner. Når han fikk oversendt liste over konsulenter til

Side:229

de aktuelle prosjekter, anbefalte han de konsulentene han mente var best skikket for oppdraget.»

De tidligere retter har lagt til grunn at B hadde en sentral og svært selvstendig stilling i Statoil, og at han i kraft av sin tekniske kompetanse hadde stor innflytelse når det gjaldt hvem som skulle ansettes som konsulenter.

X AS var stiftet av C, A og D. Selskapet drev blant annet utleie av teknisk kvalifisert arbeidskraft. D gikk ut av selskapet i 1989.

Lagmannsretten har lagt til grunn at B mottok beløp tilsvarende NOK 495.370 fra C i tiden juni 1991 til juni 1992 som motytelse for at B skulle arbeide for å skaffe X kontrakter og kontraktforlengelser med Statoil. Overføringene skjedde i hovedsak ved at det ble utferdiget fiktive fakturaer fra Bs britiske selskap Ø Ltd. til Xs datterselskap Y Ltd., registrert i Aberdeen. Y satte så pengene inn på kontoen til Ø Ltd. Mindre beløp ble gitt B i kontanter. Da C døde i mai 1992, avviklet B sitt britiske selskap.

Cs aksjer i X ble overtatt av A. Det forhold A er dømt for, synes å ha sitt utspring i en samtale han hadde under en lunsj med B høsten 1993. De kom da frem til at A skulle betale B NOK 10.000 pr. år pr. konsulent fra X som fikk engasjement i Statoil.

Overføringen av pengene, tilsvarende NOK 409.140, skjedde på to måter. Ved fire anledninger ordnet A det slik at X bestilte og betalte billetter for en reise som deretter ble avbestilt. Returbeløpene ble så overført fra reisebyrået til Bs konto i Midland Bank, Guernsey. Da dette skapte visse problemer, ble returbeløpene senere overført til styreformannen i et selskap A eide i England. Styreformannen satte så pengene inn på kontoen i Midland Bank.

Ved straffutmålingen la lagmannsretten vekt på at det var tale om bestikkelser med betydelige beløp, og på det alvorlige samfunnsonde som korrupsjon er. Det er i dommen pekt på at de domfelte var klar over at de bega seg inn på et område med risiko for at Statoil skulle tape omdømme og med generell risiko for økonomisk tap i det lange løp.

Aktor har fremholdt at bekjempelse av korrupsjon har fått økt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt i de senere år. Det er vist til FN-resolusjon 1996/8 om tiltak mot korrupsjon, Europarådets resolusjon (97) 24 med veiledende prinsipper for kampen mot korrupsjon, Europarådets strafferettslige konvensjon fra 1998 (ETS No.173), OECD-konvensjon fra 1997 om tiltak mot bestikkelser av offentlige utenlandske tjenestemenn, og revidert OECD-rekommandasjon 1997 om bestikkelser ved internasjonale forretningstransaksjoner. Det er også vist til en statusrapport om korrupsjon i Norge, laget av Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA, og en publikasjon fra NHO med korrupsjon som tema. Straffelovrådet har fått i oppdrag å utrede de tilpasninger som er nødvendige for at Norge kan ratifisere Europarådets strafferettslige konvensjon fra 1998. Etter påtalemyndighetens oppfatning tilsier de skadevirkninger korrupsjon generelt medfører og hensynet til allmennprevensjonen at straffen for de domfelte må skjerpes.

As forsvarer for Høyesterett har anført at A bør kunne gis samfunnstjeneste eller en delvis betinget fengselsstraff. Han følte seg presset av B og hevder at motivasjonen for bestikkelsene var at han var redd for at X

Side:230

ellers ikke ville få konkurrere på lik linje med andre. Det var ikke meningen at selskapet skulle få særfordeler. Metoden for pengeoverføringene var begrunnet i at selskapet ville unngå beskatning av disse beløpene. Mediaomtalen og hans personlige forhold, særlig de problemer han har hatt med å skaffe seg arbeid etter at forholdet ble oppdaget, bør få betydning for straffutmålingen.

Bs forsvarer har fremhevet at Statoil ikke er påført noe tap, og at X ikke fikk kontrakter som selskapet ellers ikke ville fått. B la kortene på bordet straks etter pågripelsen. Det bestrides at det ble øvet press på A. Med mindre straffen for A blir vesentlig redusert, kan han ikke se at det er grunnlag for endring i den straffen lagmannsretten har fastsatt.


Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke må føre frem.

Korrupsjon er en forbrytelse av sterkt samfunnsskadelig karakter. Dette og det omfang korrupsjon har internasjonalt, er bakgrunnen for de mange resolusjoner og konvensjoner som aktor har vist til. For korrupsjon innen næringslivet er det et spesielt moment at det vil kunne hindre rasjonalisering og effektivisering. De avhengighetsforhold som oppstår i forbindelse med korrupsjon, kan gi grunnlag for utpressing og annen kriminalitet som kan gi skadevirkninger langt utover de som direkte ville følge av bestikkelsen.

Karakteristisk for korrupsjon er at den foregår svært fordekt, med utvisning av stor oppfinnsomhet når det gjelder å skjule hva som foregår. Oppdagelsesrisikoen vil generelt være liten. Det er vanskelig å ta forholdsregler mot at ansatte tar imot bestikkelser. For arbeidsgiveren vil følgene kunne være direkte økonomisk tap, men også tap av tillit i markedet dersom korrupsjon avdekkes, eller det oppstår mistanke om slike forhold.

Selv om korrupsjon ikke er så utbredt i Norge som i enkelte andre land, viser undersøkelser at det forekommer. Vi må regne med mørketall. Når oppdagelsesrisikoen er liten, tilsier allmennpreventive hensyn at de tilfellene som avdekkes, straffes strengt.

Vi har lite rettspraksis om korrupsjonsforbrytelser etter straffeloven §275 jf. §276. For straffutmålingen i vår sak er Rt-1996-1111 av interesse. Det er her pekt på at straffen for utroskap generelt må ses i sammenheng med straffen for underslag, men at dette ikke kan anses relevant for utroskap ved korrupsjon, der straffen må bli strengere. Dette er begrunnet med at skadevirkningene for den fornærmede kan bli langt mer omfattende og ikke avhengig av det beløp den skyldige har mottatt i bestikkelser. Jeg er for så vidt enig i dette, men etter min mening er det først og fremst de samfunnsmessige skadevirkninger som atskiller korrupsjon fra underslag. Korrupsjon har en helt annen karakter enn underslag, og noen sammenligning med straffen for denne forbrytelsesart er det ikke grunnlag for.

Når det så gjelder vår sak, legger jeg, som de tidligere retter, til grunn at det ikke foreligger bevis for at det er oppstått noe tap for Statoil, og at det ikke har kunnet påvises at X fikk engasjementer som selskapet ellers ikke ville fått. Dersom det var oppstått tap, ville dette vært et straffskjerpende moment. At tap ikke er oppstått, kan ikke anses som noen formildende omstendighet. Dette er også lagt til grunn i Rt-1996-1111.

Domfellelsene har ført til store personlige problemer for B og A.

Side:231

Saker om alvorlig økonomisk kriminalitet medfører imidlertid regelmessig negative konsekvenser både på det personlige og sosiale plan og for domfeltes inntektsmuligheter. Dette vil derfor normalt ikke kunne tillegges særlig betydning ved straffutmålingen. Mediaomtale måtte de domfelte være forberedt på dersom deres forhold ble avdekket. Høyesterett har ved en rekke anledninger uttalt at dette bare kan få begrenset vekt ved straffutmålingen. Det må også gjelde i vår sak.

Tidsmomentet har vært trukket frem av forsvarerne. De domfelte ble pågrepet tidlig på høsten 1996. Tiltalen ble tatt ut 21. oktober 1998. Etterforskning i saker som denne må nødvendigvis ta en del tid. Jeg kan ikke se at tidsmomentet kan tillegges betydning.

B har begått et alvorlig tillitsbrudd overfor sin arbeidsgiver. Forholdet pågikk i mange år, og han mottok samlet et meget stort beløp. Overføringen av det meste av beløpene til utlandet viser nøye planlegging. Aktor har nedlagt påstand om en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder. Dette kan i hvert fall ikke anses for strengt. Jeg finner at påstanden bør tas til følge.

Når det gjelder A, har lagmannsretten ikke funnet bevis verken for at B øvet noe press på ham, eller for at A oppfattet det slik. Jeg legger dette til grunn. Når det ellers gjelder hans motiv, har lagmannsretten uttalt at en del av motivet kan ha vært å sørge for at X ikke ble dårligere stilt enn andre. Uansett har hans motiv vært å sørge for at X fikk oppdrag, og jeg kan ikke se at motivet kan medføre noen straffereduksjon. I et korrupsjonsforhold er det to parter, og dette at A straffes for medvirkning, kan ikke i seg selv føre til lavere straff enn for den som er hovedmannen etter §275 jf. §276. Tvert i mot vil det kunne være den som bestikker, som initierer utroskapen. Samfunnstjeneste kan det ikke bli tale om i en sak av denne karakter.

As forhold har hatt en kortere varighet enn det B er dømt for, og det må føre til en lavere straff. Aktor nedla påstand om fengsel i 1 år. Heller ikke dette kan anses for strengt. Jeg finner at påstanden bør tas til følge.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 1, gjøres den endring av straffen for B settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 19 - nitten - dager for varetektsfengsel.

2. I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 3, gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 19 - nitten - dager for varetektsfengsel.


Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Bruzelius: Likeså.

Dommer Rieber-Mohn: Likeså.

Dommer Holmøy: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne


D O M :


1. I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 1, gjøres den endring av straffen for B settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 19 - nitten - dager for varetektsfengsel.

2. I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 3, gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 19 - nitten - dager for varetektsfengsel.