HR-2000-48-K - Rt-2000-153
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-24 |
| Publisert: | HR-2000-00048-K - Rt-2000-153 (42-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Advokatrett, Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | Saken gjelder fastsettelse av salær ved fri sakførsel etter forskrift om salær fra det offentlige til advokater. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00048K, jnr. 442/1999 |
| Parter: | Morten Mørch jr. |
| Forfatter: | Bugge, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: |
Saken gjelder fastsettelse av salær ved fri sakførsel etter forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. av 3. desember 1997 §7.
I husleiesak anlagt av Hans Haugland mot Helen Juell ble Helen Juell frifunnet ved Oslo byretts dom 26. april 1999.
Hans Haugland anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten gav ved brev 22. september 1999 Haugland fri sakførsel, og oppnevnte advokat Mørch som prosessfullmektig.
Lagmannsretten stadfestet 29. oktober 1999 byrettens dom, og tilkjente Helen Juell kr 30.000 i saksomkostninger.
Advokat Morten Mørch jr. leverte «Arbeidsoppgave og salærfastsetting» datert 26. oktober 1999 der han krevde kr 33.163, hvorav kr 28.000 var salær for 50,45 timer. Lagmannsretten fastsatte ved beslutning 19. november 1999 salæret til kr 14.765. Retten har samme dag gitt en nærmere begrunnelse:
«Arbeidsoppgaven er rettet etter telefonkontakt med advokat Mørch og lagmannsrettens kontor. Retten forstår den rettede arbeidsoppgaven slik at det kreves godtgjørelse for 44 1/4 times forberedende arbeid, foruten arbeid i rettsmøte (hovedforhandling i ankesaken) og dekning av utgifter.
Retten kan ikke se at det skulle være nødvendig for den ankende parts prosessfullmektig i denne meget enkle sak å bruke tilnærmelsesvis så meget som 44 1/4 time til forberedelser. Advokat Mørch var prosessfullmektig også i byretten, og både byrett og lagmannsrett fant saken helt utvilsom. Det fremgår av advokat Mørchs arbeidsoppgave for byretten at han da krevet og fikk godtgjøring for i alt 27 timer. Dette inkluderte 6 1/2 time i retten under hovedforhandlingen 20 april 1999.
Slik lagmannsretten forsto det, ble det fra prosessfullmektigens side ikke brakt inn noe nytt i saken for lagmannsrett. Advokat Mørch hadde latt utarbeide et juridisk utdrag. Dette inneholdt praktisk talt ingen avgjørelse som var til veiledning for lagmannsretten ved avgjørelse av det husleierettslige spørsmål som var til behandling.
Etter en samlet vurdering godtas skjønnsmessig 10 timers forberedende arbeid for lagmannsrett. Til dette kommer 6 1/2 time i retten, dvs i alt 16 1/2 time á kr 585.- dvs kr 9.652,50. Utlegg refunderes med kr 1.993 + kr 3.120, i alt kr 5.113.»
Advokat Morten Mørch jr. har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at arbeidsoppgaven lød på 50,45 timer, og at motpartens omkostningsoppgave lød på kr 45.224, som antas å utgjøre vederlag for 45 timer. For motparten godtok lagmannsretten kr 30.000 i saksomkostninger. Dette antas å tilsvare 30 timers arbeid. Advokat Mørch fikk godtatt 16,5 timer, det vil si omtrent halvparten. Dette er urimelig forskjellsbehandling, som synes preget av rettens negative holdning til Hauglands anke. Prinsipalt må advokat Mørchs arbeidsoppgave legges til grunn. Subsidiært kreves salær fastsatt etter rettens skjønn. Advokat Morten Mørch jr. har nedlagt slik påstand:
«1. Hans Haugland tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten begrenset oppad etter rettens skjønn til kr 33.163.-.
2. Hans Haugland tilkjennes saksomkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens fastsettelse av salær til en prosessfullmektig, jf. salærforskriftens §7 og §13, og utvalget har full kompetanse.
Hensett til kjæremålets gjenstand, er partsangivelsen i påstanden uriktig, idet advokat Mørch selv er part i kjæremålet.
Lagmannsretten reduserte ved salærfastsettelsen advokat Mørchs salærkrav slik at han fikk godtgjørelse for 10 timer forberedende arbeid, mens han hadde krevet for 44 times forberedende arbeid. Rettens begrunnelse fremgår ovenfor. Høyesteretts kjæremålsutvalg har i en rekke avgjørelser uttalt at den dømmende retts skjønnsmessige vurderinger av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig kan settes til side hvis ikke skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, se blant annet Rt-1999-1411 med videre henvisninger. Kjæremålsutvalget finner ikke at lagmannsrettens vurderinger er lite rimelige eller uforsvarlige.
Den kjærende part har vist til at ut fra de omkostninger som ble tilkjent motparten, synes det som om motpartens advokat fikk godtatt et større timetall enn den kjærende part. Til dette bemerker utvalget at forholdet mellom de to advokaters timetall under enhver omstendighet bare kan være ett av flere momenter. I dette tilfellet viser lagmannsrettens begrunnelse for reduksjonen at forholdet vanskelig kan tillegges særlig betydning.
Lagmannsrettens beslutning må etter dette stadfestes. Det tilkjennes ikke saksomkostninger for kjæremålet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.