HR-2000-50-B - Rt-2000-1886
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-29 |
| Publisert: | HR-2000-00050-B - Rt-2000-1886 (455-2000) |
| Stikkord: | Strafferett, Seksualforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt utmåling av straff for utuktig omgang med stedatter fra hun var fem til fylte ti år.
A ble i herredsretten idømt 2 års fengsel for utuktig omgang med sin daværende stedatter, født xx.xx.1986. Overgrepene fant sted fra annet halvår 1991 til sommeren 1996. De besto blant annet i at domfelte ved mange anledninger slikket sin daværende stedatter i skrittet og førte sitt kjønnsorgan i berøring med hennes kjønnsorgan og analåpning. A ble også dømt til å betale 120.000 kroner i oppreisning og erstatning. A anket til lagmannsretten over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten oppnevnte to sakkyndige som konkluderte med at fornærmede hadde fått varig og alvorlig psykisk skade som følge av de overgrep A var tiltalt for. Lagmannsretten dømte A til en straff av fengsel i 3 år. I erstatningssaken ble A dømt til å betale 1.520.964 kroner i erstatning og oppreisning medregnet tap i framtidig inntekt til fornærmede. Påtalemyndigheten og A anket over straffutmålingen til Høyesterett. Erstatningssaken var også anket og berammet i januar 2001. Høyesterett skjerpet straffen til fengsel i 4 år og 3 måneder. Det ble lagt vesentlig vekt på at de grove seksuelle overgrep begynte da fornærmede var 5 år, og at de regelmessig fant sted til fornærmede og hennes mor flyttet da fornærmede var 10 år. Overgrepene var til dels blitt gjennomført ved hjelp av fysisk overlegenhet og hadde voldt smerte. Høyesterett la også betydelig vekt på at fornærmede som følge av overgrepene, hadde fått varig og alvorlig psykisk skade som i seg selv medførte at forholdet ble rammet av dagjeldende Straffeloven (1902) § 195 annet ledd, jf. § 9 første ledd. De rettsoppnevnte sakkyndige hadde for lagmannsretten uttalt at fornærmede var alvorlig skadet i sin psykiske utvikling på alle de områder som er sentrale for et barns utvikling. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1998-1956 - Høyesterett HR-2000-00050B, snr. 1/2000 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Haakon Meyer) mot [A-mann] (advokat Odd Rune Torstrup) |
| Forfatter: | Stang Lund, Flock, Frisak, Skoghøy, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §209, §62, §9, Tvistemålsloven (1915), Straffeprosessloven (1981) §435 |
Dommer Stang Lund: Saken gjelder utmåling av straff for utuktig omgang med stedatter fra hun var fem til fylte ti år.
Ytre Sogn herredsrett avsa 30. september 1998 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*.1955, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og annet ledd og straffeloven §209, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år.
I straffen fragår i alt 29 - tjueni - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 7000 - syvtusen - kroner.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale til B, født *.*.1986, 120.000 - etthundreogtjuetusen - kroner i oppreisning og erstatning.
4. A frifinnes for Bs krav om erstatning for tap i fremtidig inntekt.»
A anket til Gulating lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Anken og henvisningen omfattet også de borgerlige rettskrav. As anke medførte at fornærmedes bistandsadvokat begjærte ny behandling av de sivile krav, og herunder tap i fremtidig inntekt.
Lagmannsretten oppnevnte to sakkyndige som avga skriftlig uttalelse om de skader fornærmede eventuelt var påført ved de overgrep som A var tiltalt for. Lagmannsretten besluttet deretter at de sakkyndige skulle uttale seg om hvilke forhold og omstendigheter det ville være av særlig betydning å være kjent med og legge vekt på ved bedømmelsen av barns/unges forklaring om mulige seksuelle overgrep, og hvilke omstendigheter og faglige vurderinger som talte for og imot at fornærmede hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep av den karakter som beskrevet i tiltalen. De sakkyndige var til stede under ankeforhandlingen og avga delforklaringer under behandlingen av skyldspørsmålet og straffespørsmålet. Lagmannsretten avsa dom i straffesaken 1. oktober 1999 med slik domsslutning:
«1. A, født *.*.1955, dømmes for overtredelser av strl §195 første ledd, 1. straffalternativ, strl §195 første ledd, 1. straffalternativ jfr annet ledd og strl §209, jfr strl §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 -tre- år. Til fradrag i straffen kommer 29 -tjueni- dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger ilegges ikke verken for herredsrett eller lagmannsrett.»
En meddommer fant at straffen burde fastsettes til fengsel i fire år.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av byrettens og lagmannsrettens avgjørelser.
Påtalemyndigheten og A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ankene gjelder straffutmålingen.
Gulating lagmannsrett avsa 14. desember 1999 dom i erstatningssaken der A ble dømt til å betale 1.520.964 kroner i erstatning og oppreisning til B.
A har anket denne dom til Høyesterett etter tvistemålslovens regler, jf. straffeprosessloven §435. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 7. januar 2000 å fremme ankene vedrørende straffutmålingen til Høyesterett. Den sivile anke over lagmannsrettens dom i erstatningssaken ble 30. mai 2000 henvist til behandling i Høyesterett for så vidt angår rettsanvendelsen. Anken over bevisbedømmelsen er nektet fremmet.
Ankeforhandling i straffesaken var først berammet til 21. juni 2000. Saken ble utsatt på grunn av forsvarers sykdom, og ankeforhandling fant sted 24. november. Den sivile ankesak er berammet til 16. januar 2001.
Jeg har kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i utuktig omgang med sin daværende stedatter, født *.*. 1986. Overgrepene fant sted fra annet halvår 1991 til sommeren 1996. De besto i at domfelte ved mange anledninger slikket sin daværende stedatter i skrittet og førte sitt kjønnsorgan i berøring med hennes kjønnsorgan og analåpningen. Fram til 21. mai 1992 gjelder domfellelsen straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ. Etter lovendringen 22. mai 1992 og fram til sommeren 1996 er han domfelt etter dagjeldende straffelov §195 første ledd 1. straffalternativ og annet ledd for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år og for gjentatte overgrep overfor et barn under 10 år. Domfelte er også kjent skyldig etter straffeloven §209 i å ha hatt utuktig omgang med et stebarn som bodde sammen med ham.
Lagmannsrettens flertall fant at tiltalte fram til 21. mai 1992 ved forskjellige anledninger slikket stedatteren i skrittet og førte sitt kjønnsorgan i berøring med hennes kjønnsorgan og analåpningen, og for hver av handlingene minst en gang. For tidsrommet deretter la flertallet følgende til grunn:
«I årene deretter, fram til sommeren 1996, har tiltalte ved et betydelig antall anledninger gjentatt den utuktige omgang på slike måter som er beskrevet i grunnlaget. Således har tiltalte både slikket fornærmede i skrittet og ført sin erigerte penis mot fornærmedes kjønnsorgan og analåpning, og der foretatt gnidende bevegelser. En rekke ledsagende omstendigheter finnes bevist og utgjør skjerpende momenter ved bedømmelsen av forholdenes straffverdighet. I alle fall ved en anledning har tiltalte vist fornærmede en pornofilm, for deretter å utøve mentalt press på henne i retning av å gjøre noe av det som ble vist på filmen sammen med tiltalte. Minst ved en anledning har tiltalte hatt sædutløsning på fornærmedes kropp. Tiltalte har ved flere anledninger benyttet og utnyttet sin fysiske overlegenhet, og dertil ved en anledning revet av fornærmede trusen, mens hun forsøkte å holde den oppe. Tiltalte har flere ganger brukt en finger mot fornærmedes kjønnsorgan og foretatt bevegelser der. Til dette kommer at tiltalte ved tilfeller der han førte sin erigerte penis mot fornærmedes analåpning har gjort dette på en måte og med slik kraft at det påførte fornærmede smerte. En del av de forhold som her er beskrevet, og som legges til grunn som bevist, ligger i alle fall nær opp til enda alvorligere straffbare handlinger enn de tiltalte nå domfelles for, men anses her som nevnt som skjerpende omstendigheter ved straffutmålingen.»
Flertallet og mindretallet fant det ikke mulig nærmere å tallfeste eller tidfeste de enkelte overgrep, men fant at handlingene hadde preg av regularitet. Den overveiende del av overgrepene fant sted i tiden fram til fornærmede fylte 10 år.
Fornærmede er nå 14 år og 9 måneder. Lagmannsretten uttalte om hennes fysiske og psykiske helse og framtidsutsiktene:
«De sakkyndige har konkludert med at B i dag er et meget sterkt skadet barn psykisk sett, som følge av de overgrep hun er blitt utsatt for av tiltalte. De sakkyndige ser det slik at hun er påført «alvorlige skader i sin psykiske utvikling på alle de områder som er sentrale for et barns utvikling.» Fornærmede beskrives nå som preget av maktesløshet på flere nivåer i sin psyke. Dette medfører blant annet at hun i liten grad er i stand til å bruke sine alminnelige gode intellektuelle ressurser for tilegnelse av kunnskap, at hun heller ikke klarer å oppfylle de forventninger som rettes mot henne hva gjelder normer for alminnelig oppførsel og atferd. Den vedvarende maktesløshet, forsterket ved at hun ikke maktet å beskytte seg selv ved å fortelle eller si i fra om overgrepene, før moren flyttet fra tiltalte, har ifølge de sakkyndige vært så sterkt skadelig for henne at de har satt et varig preg på hennes personlige fungering som ikke kan forventes å opphøre. Fornærmede har dertil utviklet alvorlige problemer med å stole på så vel seg selv som andre. Hun har utviklet en alvorlig grad av selvforakt, føler seg alvorlig stigmatisert, har fått et forstyrret forhold til kropp og seksualitet, og har fått sin evne til kontakt og tilknytning alvorlig skadet. Hun har lenge brukt nær sagt all sin energi på å holde det indre sammenbrudd skjult for andre. Når hun tidvis ikke klarer dette blir hun psykotisk og uforståelig i sin væremåte. I framtiden vil hun være psykosetruet.»
Flertallet fant ved straffutmålingen at skadevirkninger som beskrevet, måtte tillegges atskillig betydning da det ikke kunne komme tiltalte til gode i større grad at han knapt nok hadde forutsetninger for å overskue alle konsekvensene av sine handlinger. Flertallet fant lite å legge vekt på i formildende retning. Tidsforløpet fra de straffbare handlingers opphør til pådømmelsen ble ikke tillagt betydning. Det ble tatt et visst, men begrenset hensyn til at domfelte hadde eneomsorgen for en sønn, C, fra tidligere ekteskap.
Ved straffutmålingen legger jeg vesentlig vekt på at de til dels grove seksuelle overgrep begynte i 1991 da fornærmede var 5 år, og at de regelmessig fant sted til fornærmede og hennes mor flyttet sommeren 1996. Lagmannsretten har også funnet at ytterligere ett overgrep med i første rekke slikking av kjønnsorgan fant sted sommeren 1996, mens fornærmede var på besøk hos domfeltes sønn. Overgrepene har til dels blitt gjennomført ved hjelp av fysisk overlegenhet og har voldt smerte. Lagmannsretten fant bevist at en del av overgrepene lå nær opptil enda alvorligere straffbare handlinger.
Jeg legger også betydelig vekt på at fornærmede som følge av overgrepene har fått alvorlig psykisk skade som i seg selv medfører at forholdet går inn under dagjeldende §195 annet ledd jf. §9 første ledd. De rettsoppnevnte sakkyndige for lagmannsretten uttalte at fornærmede har alvorlige skader i sin psykiske utvikling på alle de områder som er sentrale for et barns utvikling. Hun antas å være varig skadet.
Domfelte har for Høyesterett anført at det har gått over fire år fra forholdet ble anmeldt til endelig dom vil foreligge. Domfelte kan ikke belastes at saken har vært under etterforskning og pådømmelse i fire år. I denne saken finner jeg ikke grunn til å ta noe særlig hensyn til at det har tatt tid å etterforske og pådømme saken.
Det er i anken påberopt at domfelte er aleneforsørger for sønnen C som er født i 1986. Jeg bemerker at møtende aktor har opplyst at C fra august i år bor i fosterheim etter avtale med domfelte, og planen er at han skal være i fosterheim til han blir 18 år.
De mange og til dels grove seksuelle overgrep mot et barn under ti år må føre til en lengre, ubetinget fengselsstraff. Det er straffskjerpende at overgrepene tok til da fornærmede bare var fem år, og at de påførte fornærmede alvorlige psykiske skade. Jeg finner at straffen passende kan settes til fengsel i 4 år og 3 måneder.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 - fire - år og 3 - tre - måneder med fradrag av 29 - tjueni - dager for varetektsfengsel.
Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Frisak: Likeså.
Dommer Skoghøy: Likeså.
Dommer Gussgard: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 - fire - år og 3 - tre - måneder med fradrag av 29 - tjueni - dager for varetektsfengsel.