HR-2000-678 - Rt-2000-1358
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-30 |
| Publisert: | HR-2000-00678 - Rt-2000-1358 (321-2000) |
| Stikkord: | Strafferett, Ran, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for grovt ran og bruk av narkotika. Spørsmålet var om det var grunnlag for å idømme samfunnstjeneste.
A, som var født i 1972, var dømt for overtredelse av Straffeloven (1902) § 267, jf. § 268 annet ledd (grovt ran) og overtredelse av Legemiddelloven (1992) § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd (bruk av hasjisj og amfetamin). Det dominerende forholdet, ranet, var begått i november 1997. Sammen med en kamerat hadde domfelte ranet en 16 år og 7 måneder gammel gutt, idet han skulle ta ut penger fra en minibank. Ved utførelsen av ranet hadde domfelte presset en kniv mot fornærmedes hals. Både domfelte og hans kamerat hadde vært maskerte. Det totale utbyttet av ranet var kr 2.300. Byretten hadde fastsatt straffen til 1 år og 4 måneder ubetinget fengsel, mens lagmannsretten hadde fastsatt straffen til ubetinget fengsel i ett år. I byretten hadde én av meddommerne gått inn for samfunnstjeneste, og i lagmannsretten hadde én av fagdommerne gått inn for dette. Høyesterett fastsatte straffen til 330 timer samfunnstjeneste. Det var da tatt hensyn til at domfelte hadde sittet 30 dager i varetekt. Høyesterett fremholdt at det for grovt ran normalt må reageres med ubetinget fengsel av en ikke ubetydelig varighet, og under henvisning til Rt-2000-400 ble det uttalt at mye talte for å øke straffenivået i slike saker. Når det i dette tilfellet ble anvendt samfunnstjeneste, ble det begrunnet med at domfelte hadde en alvorlig psykisk lidelse, og at han sammen med sin mor og øvrige familie hadde påbegynt et behandlingsopplegg i et prosjekt som hadde fått betegnelsen TIPS (tidlig intervensjon ved psykose). Dersom han skulle være nødt til å sone en ubetinget fengselsstraff, ville det kunne virke ødeleggende for behandlingsopplegget. |
| Saksgang: | Stavanger byrett nr. 1999-00401 - Gulating lagmannsrett LG-1999-1533 M - Høyesterett HR-2000-00678, straffeanke |
| Parter: | [A-mann] (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tormod Haugnes) |
| Forfatter: | Skoghøy, Rieber-Mohn, Gussgard, Coward, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §28a, §60, §63, §64, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dommer Skoghøy: Ankesaken gjelder straffutmåling for grovt ran.
Stavanger byrett avsa 16. juni 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 jf. §268 annet ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd og §64, til en straff av fengsel i 1 år og 4 måneder - ettårogfiremåneder - med fradrag av 30 dager - tretti dager - for utholdt varetekt.
2. A, f. *.*.1972, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, å betale erstatning til B med kr 2.300 - kronertotusentrehundre.
3. A, f. *.*.1972, dømmes til å betale saksomkostninger med kr 3.000 - kronertretusen.»
Dommen er avsagt under dissens. Én av meddommerne gikk inn for å anvende samfunnstjeneste og stemte for at denne skulle fastsettes til 360 timer.
Domfelte påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett. Anken rettet seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt domfellelsen for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd, og straffutmålingen. Lagmannsretten avsa 9. mai 2000 dom med slik domsslutning:
«A, f. *.*.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 første ledd, jf. §268 annet ledd samt det forhold hvor skyldspørsmålet ble endelig avgjort ved byrettens dom og sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd og §64 til en straff av fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 30 - tretti - dager for utholdt varetekt.»
Også lagmannsrettens dom er avsagt under dissens. Én av fagdommerne stemte for 360 timers samfunnstjeneste.
Det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer.
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Han hevder at det burde ha vært gitt dom for samfunnstjeneste.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Domfellelsen gjelder to forhold - overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd (grovt ran) og overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd (bruk av hasjisj og amfetamin). Det dominerende forholdet, ranet, ble begått 11. november 1997 ca kl. 21.45 på X i Stavanger. Domfelte hadde vært på besøk hos en kamerat. Etter at de hadde spist og delt 1 1/2 liter øl, fremkastet domfelte en idé om å foreta et ran for å skaffe penger. Kameraten grep øyeblikkelig ideen og gikk på kjøkkenet og fant frem to kniver. Deretter kjørte de til Sparebanken Rogalands minibankautomat på X. Da fornærmede, som da var 16 år og 7 måneder gammel, kom til minibanken for å ta ut penger, ble han ranet. Ved utførelsen av ranet presset domfelte en kniv mot fornærmedes hals. Det fremgår av et fotografi som ble tatt neste formiddag, at fornærmede hadde et vel 5 cm langt sår/risp og to røde merker på halsen. Både domfelte og hans kamerat var maskerte. Ved utførelsen av ranet opptrådte domfelte mest aktivt. Det totale utbyttet av ranet var kr 2.300.
Det har av Høyesterett flere ganger vært lagt til grunn at det for grovt ran av allmennpreventive hensyn normalt må reageres med ubetinget fengselsstraff av en ikke ubetydelig varighet. Den utvikling vi har hatt i retning av flere grove ran, skaper frykt og utrygghet, og som Høyesterett påpeker i Rt-2000-400, kan mye tale for å øke straffenivået i slike saker. For at det skal kunne gis samfunnstjeneste, må det foreligge særdeles tungtveiende individuelle forhold, se Rt-1987-741 og Rt-1993-328.
Det ran som vår sak gjelder, ble utført på offentlig sted med kniv, og fornærmede var bare 16 år og 7 måneder. Det forelå også en viss planlegging bak ranet. Normalt skulle det i et slikt tilfelle ha vært reagert med en fengselsstraff av en slik lengde som byretten har utmålt.
Forsvareren har som begrunnelse for anken blant annet fremholdt den tid som har gått siden den straffbare handling fant sted, og at domfelte siden januar 1999 ikke har benyttet narkotiske stoffer. Etter min oppfatning kan disse momentene ikke tillegges særlig vekt. Forholdet ble først oppklart i januar 1999, og ved en så grov forbrytelse som dette vil verken tidsmomentet eller det at domfelte har sluttet med narkotiske stoffer, kunne begrunne samfunnstjeneste.
Det som i dette tilfellet taler for å anvende samfunnstjeneste, er at domfelte i hvert fall siden vinteren 1999 har hatt frembrudd av en psykotisk lidelse av schizofren karakter. Siden den gang har han vært undergitt behandling ved Psykologisk ungdomsteam ved Y psykiatriske sjukehus. Behandlingen har bestått i medisinering i form av nevroleptika og psykoterapi. Sammen med sin mor og øvrige familie har han påbegynt et behandlingsopplegg i et prosjekt som har fått betegnelsen TIPS (tidlig intervensjon ved psykose).
Domfelte har en alvorlig psykisk lidelse, og etter min mening vil det kunne virke ødeleggende for det behandlingsopplegg han nå er inne i, om han skal være nødt til å sone en ubetinget fengselsstraff. Behandlingen viser fremgang, og slik forholdene i denne saken ligger an, foreligger det særdeles tungtveiende hensyn som taler for å anvende samfunnstjeneste.
Samfunnstjenesten kan passende fastsettes til 330 timer. Det er da tatt hensyn til at domfelte har sittet 30 dager i varetektsfengsel, jf. straffeloven §60 annet ledd. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff fastsettes til ett år.
Til fradrag i den subsidiære fengselsstraff går 30 dager for utholdt varetekt.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til 330 - trehundreogtretti - timers samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a, jf. §60 annet ledd. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 1 - ett - år. I den subsidiære fengselsstraff fragår 30 - tretti - dager for varetektsfengsel.
Dommer Rieber-Mohn: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Gussgard: Likeså.
Dommer Coward: Likeså.
Dommer Gjølstad: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til 330 - trehundreogtretti - timers samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a, jf. §60 annet ledd. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal være 1 - ett - år. I den subsidiære fengselsstraff fragår 30 - tretti - dager for varetektsfengsel.