HR-2000-718-K - Rt-2000-1290
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-07-27 |
| Publisert: | HR-2000-00718-K - Rt-2000-1290 (306-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Avtalerett, Bankrett, Erstatning, Rettsforlik |
| Sammendrag: | Saken gjaldt påstand om kausjonserklæring overfor en bank skulle kjennes ugyldig og krav om erstatning for uforsvarlig rådgivning. Spørsmålet var om søksmålet skulle avvises fordi kravene var rettskraftig avgjort ved rettsforlik. |
| Saksgang: | Oslo byrett nr. 1999-08605 A/72 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-692 K/04 - Høyesterett HR-2000-00718, sivilt kjæremål |
| Parter: | May Brith Thowsen (advokat Arne Heiestad) mot Christiania Bank og Kreditkasse ASA (advokat Ivar Sagbakken jr.) |
| Forfatter: | Stang Lund, Rieber-Mohn, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, §174, §180, §404, §46 |
May Brith Thowsen har reist søksmål mot Christiania Bank og Kreditkasse ASA, heretter kalt CBK, med påstand om at en kausjonserklæring som hun i 1987 avgav overfor banken, skal kjennes ugyldig, og med krav om erstatning for uforsvarlig rådgivning. Det spørsmål Høyesteretts kjæremålsutvalg skal ta stilling til, er om søksmålet skal avvises fordi kravene er rettskraftig avgjort ved rettsforlik.
Sakens bakgrunn er i korte trekk følgende:
I forbindelse med deltagelse i foretaket «the beat by may b AS» undertegnet May Brith Thowsen 11. mars 1987 en kausjonserklæring til sikkerhet for foretakets gjeld til CBK. Ved stevning av 26. juli 1989 reiste CBK søksmål for Oslo byrett med krav om dom for betaling i henhold til selvskyldnerkausjonen. Thowsen var på dette tidspunkt flyttet til USA. Både under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen opptrådte hennes far, Arild Nilsen, på hennes vegne. Etter forliksforhandlinger ble kravet redusert, og saken ble avsluttet med at det 15. februar 1990 ble inngått rettsforlik om at Thowsen skulle betale 700.000 kroner til CBK. Forliket ble på vegne av Thowsen undertegnet av Arild Nilsen.
Ved stevning av 19. september 1999 anla Thowsen søksmål for Oslo byrett mot CBK for å få kausjonserklæringen kjent ugyldig og få erstattet et kausjonsansvar hun hadde påtatt seg overfor DnB Finans. Som grunnlag for dette erstatningskravet har hun anført uforsvarlig rådgivning fra CBK i forbindelse med etableringen av kausjonsansvaret. CBK har påstått søksmålet avvist under henvisning til det rettsforlik som ble inngått 15. februar 1990.
Oslo byrett kom i kjennelse av 31. januar 2000 til at Thowsen var bundet av rettsforliket ved passivitet, og at rettskraftvirkningen også omfattet det erstatningskrav hun han rettet mot banken, og at saken derfor måtte avvises. Byrettens kjennelse har denne slutning:
«I Saken avvises i sin helhet.
II May Britt Thowsen pålegges innen 2 - to - uker å betale Christian Bank og Kreditkasse ASAs saksomkostninger med - åttetusen - kroner.»
Thowsen påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten kom i kjennelse av 28. april 2000 til samme resultat som byretten og viste i hovedsak til byrettens begrunnelse. Lagmannsrettens kjennelse har slik slutning:
«1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forlynnelse av denne kjennelsen betaler May Britt Thowsen kr 6.000 - sekstusen - kroner til Christiania Bank og Kreditkasse ASA i saksomkostninger for lagmannsretten.»
Om saksforholdet for øvrig vises til byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
May Brith Thowsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å rette seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse.
Den kjærende part - May Brith Thowsen - har i korte trekk anført:
Forliket som ble inngått i 1990, ble ikke undertegnet av henne, og hun hadde ikke gitt Arild Nilsen fullmakt til å inngå rettsforlik på vegne av henne. Siden forliket ikke er undertegnet av noen som er legitimert, kan det ikke ha rettskraft som en dom, men må anses som en nullitet.
Etter den kjærende parts syn kan hun heller ikke være blitt bundet av forliket ved passivitet. For at hun skal kunne bli bundet ved passivitet, må det foreligge en aktivitetsplikt. Hun var ukjent med rettsforliket til hun i 1995 flyttet til Norge og banken forsøkte å inndrive kausjonskravet. Helt siden hun ble kjent med rettsforliket, har hun bestridt kravet. Det er den alminnelige oppfatning i norsk rett at en nullitet ikke behøver å angripes.
Thowsen har lagt ned slik påstand:
«1. Sak 99-08605 A/72 fremmes for Oslo Byrett.
Subsidiært
2. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 28/04/00 oppheves og hjemvises for ny behandling.
I begge tilfeller
3. May Britt Thowsen tilkjennes kjæremålets omkostninger med kr 8500,-.»
Kjæremålsmotparten - CBK - har i korte trekk anført:
Det resultat byretten og lagmannsretten har kommet til er riktig, og banken tiltrer også den begrunnelse som disse rettene har gitt.
Banken anfører prinsipalt at det må legges til grunn at Arild Nilsen undertegnet rettsforliket etter fullmakt fra Thowsen. Banken har i den forbindelse bl.a vist til at det fremgår av rettsboken at Nilsen møtte på vegne av Thowsen «iflg. fullmakt».
Subsidiært gjøres det gjeldende at tvistemålsloven §46 første ledd om at fullmakt skal være skriftlig og oppbevares hos retten, bare er en formforskrift. Avgjørende er om det reelt har foreligget et fullmaktsforhold.
Atter subsidiært gjøres det gjeldende at det forelå fullmakt fordi Thowsen visste at noen opptrådte på hennes vegne.
Atter, atter subsidiært gjøres det gjeldende at rettsforliket senere er akseptert ved passivitet på Thowsens side.
CBK har lagt ned slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 28. april 2000 stadfestes.
2. Christiania Bank og Kreditkasse ASA tilkjennes kjæremålets omkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Siden lagmannsretten har avvist saken fordi den er rettskraftig avgjort, har kjæremålsutvalget full kompetanse, jf. tvistemålsloven §404 første ledd nr. 1.
Kjæremålsutvalget har kommet til at kjæremålet delvis må tas til følge.
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning må det etter de opplysninger som foreligger, legges til grunn at May Brith Thowsens far, Arild Nilsen, hadde fullmakt til å møte for henne i søksmålet for Oslo byrett i 1990. Men for at en fullmakt til å møte for en part skal gi kompetanse til å inngå rettsforlik, må det være uttrykkelig sagt, jf. Skoghøy: Tvistemål (1998), side 749. Hvorvidt Nilsen noen gang har hatt skriftlig fullmakt, er usikkert. Det forefinnes i alle fall i dag ikke noen slik fullmakt i saksdokumentene. Etter dette må det etter utvalgets syn legges til grunn at den møtefullmakt som Nilsen hadde, ikke gav adgang til å inngå rettsforlik.
Dersom det blir inngått rettsforlik på vegne av en part uten fullmakt, må rettsforliket som utgangspunkt anses som en nullitet. Men hvis parten blir kjent med det rettsforlik som er inngått uten fullmakt, og han ikke reagerer, vil han etter alminnelige avtalerettslige regler kunne bli bundet av dette, og i så fall vil forliket ikke bare bli bindende som avtale, men også få rettskraftvirkninger, se for eksempel Rt-1993-432.
Thowsen har på de ulike stadier av saken gitt forskjellige forklaringer om når hun ble kjent med rettsforliket. På grunnlag av de opplysninger som foreligger, finner utvalget å måtte legge til grunn at hun ble kjent med dette kort tid etter at det var blitt inngått i 1990. Til tross for dette tok hun ikke noen rettslige skritt før stevning i den foreliggende sak ble uttatt 14. september 1999. Etter utvalgets syn må hun da for lengst være blitt bundet av forliket.
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning kan imidlertid rettskraftvirkningen av forliket bare være til hinder for at Thowsen kan gå til søksmål for å få prøvd gyldigheten og omfanget av kausjonsansvaret, og ikke til hinder for at søksmålet med krav om erstatning kan fremmes.
Erstatningskravet er begrunnet med at CBK ikke skal ha opptrådt forsvarlig ved sin rådgivning i forbindelse med etableringen av kausjonsansvaret overfor DnB Finans. Det som var gjort til søksmålsgjenstand i den saken som ble avsluttet med rettsforlik i 1990, var bare CBKs kausjonskrav. Riktignok ble det som innsigelse mot omfanget av CBKs krav bl.a påberopt ulike feil fra bankens side i forbindelse med kundeforholdet. Det ble imidlertid ikke fremsatt noe motsøksmål på dette grunnlag. Innsigelsene ble bare gjort gjeldende motregningsvis. I slike tilfeller vil motkravene bare være avgjort med det beløp som faktisk blir benyttet til motregning, se tvistemålsloven §163 annet ledd, jf. Skoghøy, op. cit. side 788-789. Rettsforliket kan derfor ikke være til hinder for at erstatningssøksmålet blir fremmet.
Etter dette må søksmålet om gyldigheten av Thowsens kausjonserklæring overfor CBK avvises, mens saken må fremmes for så vidt gjelder erstatningskravet.
Kjæremålet har delvis ført frem. I samsvar med hovedreglene i tvistemålsloven §180 annet ledd og §174 første ledd må hver av partene bære sine omkostninger for alle instanser.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Søksmålet om gyldigheten av May Brith Thowsens kausjonserklæring av 11. mars 1987 overfor Christiania Bank og Kreditkasse ASA avvises fra domstolene.
2. Søksmålet med krav om erstatning fra Christiania Bank og Kreditkasse ASA for uforsvarlig rådgivning fremmes.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.