HR-2000-798 - Rt-2000-1721
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-30 |
| Publisert: | HR-2000-00798 - Rt-2000-1721 (429-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptagelse, Reindrift |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om gjenopptakelse av straffesak. |
| Saksgang: | Senja herredsrett - Høyesterett HR-2000-00798, straffesak, begjæring om gjenopptagelse, se også Rt-1986-403. |
| Parter: | A og avdøde Bs livsarvinger (advokat Svein Kr. Arntzen) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Coward, Aarbakke, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, Reindriftsloven (1978) §11, §20, §24, §34, Straffeprosessloven (1981) §391, §392, §394 |
Saken gjelder gjenopptakelse av straffesak.
Senja herredsrett avsa 10. oktober 1985 dom med slik domsslutning:
«1. B, født *.*.1921 dømmes for forseelse mot reindriftsloven §34 jfr §20 og §24 til en bot stor kr 2.000.-, subsidiært fengsel i 14 dager.
2. A, født *.*.1955 dømmes for forseelse mot reindriftsloven §34 jfr §20 og §24 til en bot stor kr 2.000.-, subsidiært fengsel i 14 dager.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.»
Domfellelsen gjaldt overtredelse av reindriftslovens bestemmelser om vokte- og utdrivingsplikt ved at de domfelte vinteren 1984/85 lot sine rein beite på Stonglandshalvøya i Troms fylke uten å innhente dispensasjon fra Landbruksdepartementets forskrift av 10. april 1981 om fredning av Stonglandshalvøya for reinbeiting, for unnlatt utdriving av rein fra Stonglandshalvøya innen 1. april 1984 som de domfelte hadde dispensasjon til, og for å ha overtrådt vokteplikten vinteren 1983/84 i den perioden de hadde dispensasjon.
Samtykke til fornyet behandling ved lagmannsrett ble ikke gitt av Høyesteretts kjæremålsutvalg, men anke over lovanvendelsen ble henvist til Høyesterett.
Anken ble forkastet ved Høyesteretts kjennelse av 21. april 1986, jf. Rt-1986-403. Høyesterett tok stilling til herredsrettens lovanvendelse når det gjelder reindriftslovens bestemmelser om vokte- og utdrivingsplikt.
Den 23. juni 2000 har Bs livsarvinger og A fremsatt begjæring om gjenopptakelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er vist til at Høyesterett har lagt til grunn at Landbruksdepartementets vedtak av 10. april 1981, truffet med hjemmel i reindriftsloven §11 annet ledd om fredning av Stonglandshalvøya for reinbeiting, er gyldig. Landbruksdepartementet har nå kommet til at reindriftsloven §11 annet ledd ikke gir hjemmel for fredning i en situasjon hvor det er konflikt mellom jordbruk og reindrift, jf. statens tilsvar av 28. mars 1996 i sak for Namdal herredsrett. Den manglende hjemmel for fredningen bør danne grunnlag for gjenopptakelse av straffesaken. Landbruksdepartementets syn på reindriftsloven §11 annet ledds anvendelsesområde er en ny omstendighet som åpner for gjenopptakelse, jf. straffeprosessloven §391 nr. 3. Som grunnlag er også påberopt straffeprosessloven §392 annet ledd. Begjæringen settes frem for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. straffeprosessloven §394 annet ledd. Selv om Høyesterett ikke har drøftet gyldigheten av fredningsforskriften, må det kunne hevdes at det foreligger en prøving av dette spørsmålet.
Det er lagt ned slik påstand:
«Gjenopptakelse tillates.»
I et skriv av 8. august 2000 er opplyst at det i et skriv av 19. mars 1996 fra Landbruksdepartementet skal ha vært gitt uttrykk for at fredningen av Stonglandshalvøya faktisk, formelt og rettslig er analogt med fredningen av Otterøya i Namsos kommune.
Begjæringen er forelagt Troms og Finnmark statsadvokatembeter, som avventer med å nedlegge formell påstand. Det kan være grunn til å avvente ytterligere dokumentasjon når det gjelder spørsmålet om forskriftens gyldighet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at en begjæring om gjenopptakelse av en dom skal settes frem for den domstol som har avsagt den angrepne dom, jf. straffeprosessloven §394 første ledd første punktum. Begjæringen om gjenopptakelse retter seg mot lovanvendelsen under skyldspørsmålet. I kjennelsen i Rt-1986-403 prøvet Høyesterett lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg er da riktig instans til å prøve begjæringen om gjenopptakelse, jf. §394 første ledd annet punktum jf. annet ledd
Begjæringen om gjenopptakelse er prinsipalt fremsatt etter straffeprosessloven §391 nr. 3, som åpner for gjenopptakelse til gunst for siktede «når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes fram et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse ...». Den nye omstendighet eller det nye bevis som det er opplyst om i begjæringen, er at staten i et tilsvar av 28. mars 1996 i sak for Namdal herredsrett har tatt det standpunkt at reindriftsloven §11 annet ledd ikke gir hjemmel for fredning i en situasjon hvor det er konflikt mellom jordbruk og reindrift, og at Landbruksdepartementet i et skriv av 19. mars 1996 skal ha gitt uttrykk for at fredningen av Stonglandshalvøya faktisk, formelt og rettslig står i samme stilling som fredningen av Otterøya i Namsos kommune.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det som nå er anført om statens etterfølgende tolking av hjemmelsgrunnlaget for fredningen av Stonglandshalvøya i reindriftsloven §11 annet ledd, er en ny omstendighet eller et nytt bevis i forhold til kjennelsen i Rt-1986-403. Disse begrepene slik de er benyttet i straffeprosessloven §391 nr. 3, omfatter ikke et endret syn på et rettsspørsmål i en sak som er rettskraftig avgjort, jf. Rt-1997-1383 for tilsvarende spørsmål i relasjon til spørsmålet om gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6.
Som grunnlag for gjenopptakelse er subsidiært anført straffeprosessloven §392 annet ledd. Slik kjæremålsutvalget ser det, får denne bestemmelsen ikke anvendelse i et tilfelle som det foreliggende, jf. Hov, Rettergang i Sivil- og straffeprosess, 1999, side 496-97.
Begjæringen om gjenopptakelse må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.