HR-2000-934-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-16 |
| Publisert: | HR-2000-00934-K |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i barnefordelingssak. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00934, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Asgeir Thomassen) mot B (advokat Aage Mjeldheim) |
| Forfatter: | Dolva, Oftedal Broch, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i barnefordelingssak, jf. barneloven §41.
Ved Bergen byretts dom 23. desember 1999 ble det bestemt at partenes to døtre, som er 7 og snart 5 år gamle, skal bo fast hos B, og at A skal ha samvær med dem.
A har anket byrettens dom til Gulating lagmannsrett. Han har bedt om at det oppnevnes sakkyndig for lagmannsretten. Under saksforberedelsen har lagmannsretten - forberedende dommer - den 9. mars 2000 truffet slik beslutning om oppnevning av sakkyndig:
«Lagmannsretten ser ikke tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndig i saken.»
A ba i prosesskrift 31. mars 2000 om at lagmannsretten omgjorde beslutningen. I brev 28. april 2000 meddelte lagmannsretten følgende til omgjøringsspørsmålet:
«Det er ikke grunn til å endre avgjørelsen om sakkyndig.»
A fremsatte den 14. mai 2000 kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg over lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig. Han har anført at det er behov for sakkyndig vurdering av partenes omsorgsevner og tilknytningforholdet mellom barn og foreldre. Det er vesentlige mangler ved Bs omsorgsevner. Hun lider av tilbakevendende depresjon. Ut fra hvordan hennes behandlende psykiater opptrådte under hovedforhandlingen i byretten, kan det ikke forventes at psykiateren vil gi en objektiv vurdering av partenes omsorgsevne. Psykiateren har ikke observert partene sammen med barna, og kan ikke uttale seg om samspill og tilknytningsforhold mellom barn og foreldre.
B har anført at det er helt unødvendig med sakkyndig i denne saken. Hennes behandlende psykiater ga en reflektert, grundig og veloverveid forklaring for byretten, på bakgrunn av psykiaterens langvarige kontakt med begge parter i saken. B er frisk, fungerer godt og har god omsorgsevne.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig, og utvalget har full kompetanse til å prøve alle sider ved denne avgjørelsen.
Barneloven §41 har vært forstått slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndige skal oppnevnes, jf. senest kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-2000-487. Utvalget har i flere avgjørelser uttalt at det bør utvises forsiktighet med å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering av om sakkyndig bør oppnevnes, jf. samme kjennelse.
Det beror på en skjønnsmessig vurdering av forholdene i den enkelte sak om det foreligger tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndige. I nærværende sak er det ikke opplysninger som tyder på at barna har særlige behov eller problemer som tilsier en spesiell sakkyndig vurdering. Videre var mors psykiater vitne i byretten, og hun er tilbudt som vitne i lagmannsretten. Det vil også bli avhørt en rekke vitner. Behovet for ytterligere sakkyndigvurderinger fremstår ikke som klart. Utvalget antar da at lagmannsrettens vurdering ikke bør tilsidesettes. Lagmannsrettens beslutning må etter dette stadfestes.
Ingen av partene har krevet saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.