HR-2000-965
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-09 |
| Publisert: | HR-2000-00965 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00965, straffekjæremål |
| Parter: | A (advokat Tor Erling Staff) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Gjølstad, Tjomsland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §170a, §388, Straffeloven (1902) §162, §227, §232, Våpenloven (1961), Veitrafikkloven (1965) |
Kjæremålet gjelder spørsmål om fortsatt varetektsfengsling i medhold av straffeprosessloven §184, jf. §171 første ledd nr. 2 og 3.
A, født xx.xx.1975, ble ved siktelse av 23. mars 2000 siktet for innførsel eller medvirkning til innførsel av ca 1,2 kg kokain fra Columbia til Norge, jf. straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd. Siktelsen er senere utvidet til å omfatte overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, §227 annet straffalternativ jf. §232 tredje punktum, samt overtredelser av våpenloven og vegtrafikkloven.
Siktede var varetektsfengslet fra han ble pågrepet 23. mars 2000 og frem til 28. april. I forbindelse med tilleggssiktelse av 25. juni 2000, som blant annet omfattet trusler mot et vitne, ble siktede på nytt varetektsfengslet frem til 24. juli 2000 ved Asker og Bærum forhørsretts kjennelse av 26. juni 2000.
Etter begjæring fra Asker og Bærum politidistrikt om forlenget varetektsfengsling i fire uker, avsa Asker og Bærum forhørsrett kjennelse 24. juli 2000 med slik slutning:
«A, født xx.xx.1975, blir å løslate mot meldeplikt etter politiets nærmere bestemmelser.»
Påtalemyndigheten påkjærte avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett. Kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Lagmannsretten avsa 27. juli 2000 kjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1975, blir å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke utover 21. august 2000.»
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet er det anført at lagmannsretten bare har vurdert om fortsatt varetektsfengsling vil være uforholdsmessig inngrep frem til fengslingsfristens utløp, og at retten derfor har bygd på en uriktig lovforståelse når den har unnlatt å vurdere om fortsatt fengsling vil være et uforholdsmessig inngrep frem til en antatt hovedforhandling.
Siktede har lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Påtalemyndigheten har inngitt tilsvar til kjæremålet. I tilsvaret vises det til at lagmannsretten uttrykkelig har vurdert forsvarerens støtteskriv av 25. juli 2000, hvor det gis en direkte henvisning til spørsmålet om varetektsfengsling frem til sakens berammelse. Påtalemyndigheten legger derfor til grunn at lagmannsretten har tatt dette med i helhetsvurderingen av forholdsmessigheten ved fortsatt fengsling.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at kjæremålet forkastes.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf. straffeprosessloven §388 første ledd.
I kjæremålet er det som nevnt anført at lagmannsrettens lovtolking vedrørende forholdsmessighetskriteriet i straffeprosessloven §170a er uriktig. Kjæremålsutvalget kan bare prøve lagmannsrettens generelle lovtolking. Den konkrete lovanvendelsen kan ikke prøves.
I kjæremålstilsvaret av 25. juli 2000 var det bl.a anført:
«Politiet tar sikte på å holde A varetektsfengslet frem til hovedforhandling jf. dok 1/37. Det er dette tidsperspektiv retten må ha for øyet ved vurderingen av uforholdsmessigheten. Når en sak ikke er berammet, slik som i denne sak, må retten på bakgrunn av opplysningene i saken og alminnelige erfaringer foreta en vurdering av når hovedforhandling tidligst kan bli avholdt. Jeg viser i denne sammenheng til Rt-1999-1204 og Rt-1999-1780.»
Etter å ha konstatert at de generelle og spesielle vilkår for fortsatt varetektsfengsling var oppfylt, uttaler lagmannsretten:
«Etter sakens alvorlige art og omfang kan ikke fengsling anses som et uforholdsmessig inngrep. Forsvarerens skriv av 25. juli 2000 er i denne sammenheng vurdert, men endrer ikke på rettens konklusjon i så måte.
... Det er opplyst at tiltalebeslutning vil foreligge i månedsskiftet juli/august og at man tar sikte på å beramme hovedforhandling innen varetektsperiodens utløp. I og med at etterforskningen som nevnt i hovedsak synes avsluttet bør denne fremdriftsplanen etter lagmannsrettens oppfatning påskyndes.»
Lagmannsretten har ikke uttrykkelig uttalt at den har vurdert forholdsmessigheten med utgangspunkt i at det kan være aktuelt for påtalemyndigheten å begjære varetektsfengsling frem til en eventuell hovedforhandling. Dette vurderingstemaet var imidlertid presisert i kjæremålstilsvaret, og henvisningen i kjennelsen til tilsvaret må forstås slik at lagmannsretten har bygget på dette.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.