HR-2001-1131 - Rt-2001-1214
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-04 |
| Publisert: | HR-2001-01131 - Rt-2001-1214 (227-2001) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt krav om oppreisning etter frifinnende dom i lagmannsretten i straffesak. |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-07157 M/84 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-1258 M/03 - Høyesterett HR-2001-01131, straffesak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Lars Leversen) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Aarbakke, Oftedal Broch, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §444, §445, §446, §100, §449, Straffeloven (1902) §257, §258 |
Kjæremålet gjelder krav om oppreisning etter frifinnende dom i lagmannsretten i straffesak.
A, født *.*.1953, ble 4. juni 1996 pågrepet og siktet for overtredelse av straffeloven §258 jf. §257 for å ha forøvet eller medvirket til grovt tyveri ved innbrudd i McDonalds restaurant i Østbanehallen ved Oslo sentralstasjon. Ved Oslo forhørsretts kjennelse 5. juni 1996 ble A varetektsfengslet. Han ble løslatt 12. juni 1996.
Tiltale for forholdet ble utferdiget 11. mai 1997. Ved Oslo byretts dom 24. februar 1999 ble han funnet skyldig og dømt til 6 måneder betinget fengsel som en fellesstraff med en betinget del av en dom fra Borgarting lagmannsrett av 12. desember 1997.
A anket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett, som frifant ham ved dom 7. april 2000.
Krav om erstatning for økonomisk tap i forbindelse med varetektsfengslingen i saken samt oppreisning ble fremsatt 5. juli 2000. Borgarting lagmannsrett avsa 22. november 2000 etter skriftlig behandling kjennelse med slik slutning:
«I medhold av straffeprosessloven §444 betaler staten i erstatning til A 3.020,- - tretusenogtjue - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse.»
Lagmannsretten kom til at A hadde krav på erstatning for tapt lønn for de 9 dagene han satt varetektsfengslet, men at vilkårene for oppreisningserstatning ikke forelå.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i hovedtrekk anført:
Lagmannsretten har tatt feil i sin vurdering av spørsmålet om oppreisning. Retten har tillagt den lange tid fra pågripelse til frifinnende dom og politiets mangelfulle og ensidige etterforskning for liten vekt.
Tidsforløpet fra pågripelse til frifinnende dom - 3 år og 10 måneder - ble en meget stor sosial og psykisk belastning for A. Den lange etterforskningsprosessen, hovedforhandlingen i byretten og tiden frem til frifinnelsen har sementert inntrykket av at A var en forbryter. Han kan ikke selv klandres for tidsforløpet, men det kan derimot påtalemyndigheten. I den frifinnende dommen bemerker lagmannsretten blant annet at påtalemyndigheten har gjort lite for å underbygge sin mistanke med andre etterforskningsskritt som kunne utpeke seg som naturlige etter omstendighetene. Politiet kritiseres for ikke å ha avhørt flere vitner.
A er opprinnelig fra Ghana og er spesielt utsatt med en slik anklage over seg.
Selv om A hadde arbeidsgiverens tillit etter løslatelsen fra varetekt, endrer ikke det den belastningen han måtte leve med i nesten 4 år. Det kan heller ikke legges vekt på i hans disfavør at saken ikke har vært omtalt i media.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. A tilkjennes oppreisning fastsatt etter rettens skjønn med inntil kr 100.000,-.
2. A tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Den angrepne avgjørelse er truffet av lagmannsretten som første instans. Kjæremålsutvalget har derfor full kompetanse.
Kjæremålsutvalget har kommet til at kjæremålet må tas til følge.
Etter straffeprosessloven §446 kan retten «når særlige grunner taler for det», tilkjenne siktede et passende beløp i oppreisning for den krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som han har lidt ved forfølgningen, dersom vilkårene for erstatning etter §444 eller §445 er til stede. I dette tilfellet har lagmannsretten funnet at vilkårene for erstatning etter §444 er til stede, men ikke tilkjent siktede oppreisning. Under henvisning til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1994-721 og avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1999-1855 har lagmannsretten uttalt at det skal «meget til for at krav på oppreisning tas til følge». Disse avgjørelsene gjelder imidlertid oppreisning etter §446, jf. §445, og ikke etter §446, jf. §444. I tilfeller hvor vilkårene for å tilkjenne erstatning etter §444 er til stede, stilles det ikke like strenge krav for å tilkjenne oppreisning.
Som Høyesteretts kjæremålsutvalg har fremholdt i Rt-1995-441, vil det at siktede «selv etter en frifinnende dom føler seg utsatt for mistanke», ikke være tilstrekkelig grunn for å tilkjenne oppreisning etter §446, jf. §444. I det foreliggende tilfellet har imidlertid siktede vært varetektsfengslet i 9 dager. Fra siktede ble pågrepet, til han - etter at han først hadde vært dømt av byretten - ble frifunnet av lagmannsretten, gikk det 3 år og 10 måneder. Det må også tillegges vekt at påtalemyndigheten i lagmannsrettens frifinnende dom ble kritisert for ikke å ha etterforsket saken tilstrekkelig. På denne bakgrunn finner utvalget at siktede bør tilkjennes oppreisning. Etter en samlet vurdering finner utvalget at beløpet passende kan settes til 30.000 kroner.
Siktede har krevd saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Straffeprosessloven gir ikke anledning til å tilkjenne saksomkostninger ved behandling av krav om erstatning for uberettiget forfølgning, jf. Rt-2000-1303. Siktede kan imidlertid dersom vilkårene i straffeprosessloven §449 fjerde ledd eller §100 annet ledd er til stede, få oppnevnt forsvarer. I dette tilfellet er advokat Lars Leversen med hjemmel i §100 annet ledd oppnevnt som forsvarer for lagmannsretten. Salær for arbeidet med kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg kan honoreres som etterarbeid, jf. forskrift 3. desember 1997 om salær fra det offentlige til advokater m.v. (salærforskriften) §10.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Staten v/Justisdepartementet betaler i oppreisning til A 30.000 - trettitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.