HR-2001-1283-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-15 |
| Publisert: | HR-2001-01283-K |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i sak HR-2001-889-K. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2001-01283, sivil sak, begjæring om gjenopptagelse av HR-2001-00889 |
| Parter: | A mot B (advokat Narve Helge Eikhaug) |
| Forfatter: | Coward, Flock, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §415, LOV-2000-04-28-34 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 11. juli 2001 i sak HR-2001-00889.
A anla søksmål mot B for X byrett for å få samvær med og delt foreldreansvar for barna C og D. X byrett avsa dom for at B skulle ha foreldreansvaret og barna skulle bo fast hos henne. A ble tilkjent nærmere beskrevet samvær. A anket til lagmannsretten, som stadfestet byrettens dom om foreldreansvar og daglig omsorg, og gav A en nærmere beskrevet samværsrett. Anken til Høyesterett ble nektet fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 1.
A har begjært gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse som nektet anken fremmet. Han anfører bl.a at han ikke fikk anledning til å inngi bemerkninger til anketilsvaret fordi hans egen prosessfullmektig var på ferie og saken ble behandlet i rettsferien. Videre har han anført at anken måtte forstås slik at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse ble særskilt påkjært. Øvrige anførsler gjelder lagmannsrettens saksbehandling og realitetsavgjørelse, og gjengis derfor ikke nærmere.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Begjæringen gjelder gjenopptakelse av kjæremålsutvalgets kjennelse 11. juli 2001, der As anke ble nektet fremmet. Begjæringen retter seg til dels mot utvalgets saksbehandling, og dette hører det under kjæremålsutvalget å behandle, jf. tvistemålsloven §415.
I begjæringen er det for det første anført som en feil at A ikke fikk anledning til å imøtegå det motparten anførte i anketilsvaret, før kjæremålsutvalget traff sin avgjørelse. A anfører at hans daværende prosessfullmektig har opplyst å ha vært på ferie i Spania i tiden for behandlingen i kjæremålsutvalget i juli 2001. Kjæremålsutvalget bemerker at lagmannsretten 4. juli oversendte anketilsvaret til As prosessfullmektig, samtidig som saken ble sendt kjæremålsutvalget til behandling. Etter endring av tvistemålsloven §373 ved lov 28. april 2000 nr. 34, stiller loven ikke lenger noe krav om at det skal innhentes uttalelse fra den ankende part før en anke nektes fremmet. Saker om barnefordeling bør behandles raskt, og utvalget kan ikke se at det var noen feil at utvalget traff sin avgjørelse 11. juli 2001 etter oversendelsen fra lagmannsretten 4. juli.
For det andre synes A å anføre som en saksbehandlingsfeil at kjæremålsutvalget ikke behandlet hans anke også som et selvstendig kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Utvalget kan ikke se at det var grunnlag for å oppfatte verken ankeerklæringen eller den ankende parts senere prosesskrift 21. juni som et slikt selvstendig kjæremål.
Gjenopptakelsesbegjæringen inneholder ellers en del anførsler som ikke gjelder saksbehandlingen i kjæremålsutvalget, og som da ikke kan prøves av utvalget.
Utvalget finner det enstemmig åpenbart at det ikke foreligger noen gjenopptakelsesgrunn. Begjæringen må derfor forkastes.
Slutning:
Begjæringen forkastes.