HR-2001-1428 - Rt-2002-1618
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-12-17 |
| Publisert: | HR-2001-1428 - Rt-2002-1618 |
| Stikkord: | (Sjølie-saken, Boot Boys-dommen), Strafferett, Rasistisk ytring, Ytringsfrihet, Plenumssak |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om ytringer fremsatt under en nynazistisk demonstrasjon i Askim den 19. august 2000 rammes av rasismeparagrafen i Straffeloven (1902) § 135 a (nå Straffeloven (2005) § 185).
A, lederen av den nynazistisk gruppen Boot Boys, framsatte under en demonstrasjon nedsettende uttalelser om jøder og innvandrere. Han uttalte blant annet: «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.» Han hedret også Rudolf Hess «for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa fra Bolsjevismen og Jødedommen under andre verdenskrig», ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets «kjære fører» og at de skulle følge i deres fotspor og «kjempe for» det følget tror på m.v. A ble satt under tiltale for overtredelse av Straffeloven (1902) § 135 a. Han ble frifunnet i Halden byrett. Borgarting lagmannsrett dømte han for utsagnene om jødene. Alle Høyesteretts dommere var enige om at Straffeloven (1902) § 135 a må tolkes med de begrensninger som følger av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet, og at det må foretas en avveining der ytringsfriheten må tillegges stor vekt, jf. plenumskjennelsen i Rt-1997-1821 (Kjuus-saken). Høyesteretts flertall - 11 dommere - tok utgangspunkt i at utsagn som skal strafflegges, må tolkes med utgangspunkt i hva som faktisk er uttalt, og at man av rettssikkerhetsgrunner må være forsiktig med utvidende tolking ut fra sammenhengen. Utsagnene overfor begge gruppene var sterkt nedsettende og krenkende - og usanne. De var likevel ikke så kvalifisert krenkende at § 135 a kom til anvendelse. Mindretallet - 6 dommere - hadde et annet syn på hva som var en naturlig forståelse av utsagnet om jødene. Mindretallet mente man i større grad måtte legge vekt på den fullstendige tekst og sammenheng og kom - som lagmannsretten - til at koblingen til Hitler og Hess måtte ses som en godkjennelse av og tilslutning til de massive overgrep mot jødene før og under annen verdenskrig. Utsagnene var grovt krenkende og ble derfor funnet straffbare. Høyesterett frifant A for rasistiske ytringer. Dissens: 11-6 |
| Saksgang: | Halden byrett 16.03.2001 - Borgarting lagmannsrett 21.09.2001 - Høyesterett HR-2001-01428, straffesak anke |
| Parter: | A (advokat Vidar Lind Iversen - til prøve) mot Påtalemyndigheten (riksadvokat Tor-Aksel Busch) |
| Forfatter: | Stabel, Gjølstad, Lund, Gussgard, Coward, Stang Lund, Rieber-Mohn, Bruzelius, Utgård, Støle, Mitsem, Mindretall: Flock, Aasland, Dolva, Matningsdal, Skoghøy, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §135a, Grunnloven (1814) §100 |
Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, Domstolloven § 124. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven, Åndsverkloven § 14. Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ, Grunnloven § 100 femte ledd.
«Med lov skal land byggjast og ikkje med lovløyse øydast» – Håvamål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon, Offentleglova § 1.
«Krefter, skjult i mørket. Fienden spinner et silkenett. Krefter, skjult i mørket. Stå fram og sloss for din rett.» – Terje Nordby, Tramteateret
I dette avsnittet er det pekt på at det ikke finnes noen generell innsynsrett i de rettskildefaktorer som konstituerer gjeldende rett i Norge [...] Når man tenker på hvilket grunnleggende prinsipp publicato legis representerer for en rettsstat, kan man bli forbauset over at slike forhold ikke er bedre regulert. Man kan imidlertid også velge å se på dette som en indikasjon på at prinsippet er så grunnleggende, at det kan bygge på tradisjoner og sosiale normer som er en selvfølgelig forutsetning for vår rettsstat. – Jon Bing
«Well, as a lawyer I can tell you that something that looks very simple indeed can be incredibly complicated, especially if I’m being paid by the hour.» – Terry Pratchett
HTTP 451 Unavailable For Legal Reasons is an error status code of the HTTP protocol to be displayed when the user requests a resource which cannot be served for legal reasons, such as a web page censored by a government. The number 451 is a reference to Ray Bradbury’s 1953 dystopian novel Fahrenheit 451, in which books are outlawed. –Wikipedia
Dommen er ikke tilgjengelig pga søksmål fra Lovdata. Les mer om saken her.