HR-2001-143 - Rt-2001-127
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-25 |
| Publisert: | HR-2001-00143 - Rt-2001-127 (31-2001) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling, Dokumentinnsyn |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over kjennelse om varetektsfengsling. |
| Saksgang: | Bergen forhørsrett - Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-00143 |
| Parter: | A (advokat Nils E. Tangedal) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Aasland, Skoghøy, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §242, §343, §385, §105, §106, §388, Straffeloven (1902) §195, §196, Domstolloven (1915) §107 |
Saken gjelder kjæremål over kjennelse om varetektsfengsling.
A, født xx.xx.1970, ble 9. november 2000 varetektsfengslet, siktet blant annet for utuktig omgang med B mens hun var henholdsvis under 14 og under 16 år, jf. straffeloven §195 første ledd og §196 første ledd. Varetektsfengslingen ble senere forlenget til 1. desember 2000. Siktede ble da løslatt og Bergen politidistrikt besluttet samme dag besøksforbud hvor siktede ble forbudt å oppsøke, forfølge eller på noe vis ta kontakt med fornærmede frem til 1. desember 2001. Siktelsen mot A ble 19. desember 2000 utvidet til også å gjelde flere tilfeller av voldtekt og forsøk på voldtekt mot fornærmede.
Den 28. desember 2000 oppsøkte siktede og fornærmede advokat Nils E. Tangedal - som er forsvarer for siktede. Fornærmede undertegnet en erklæring ført i pennen av advokat Tangedal, hvor hun gav uttrykk for at hennes tidligere forklaringer til politiet var uriktige og at hun aldri hadde hatt seksuell omgang med siktede. Den 3. januar 2001 gav hun ny forklaring til politiet, hvor hun fastholdt sine tidligere politiforklaringer og forklarte at hun ble presset til å avgi forklaringen til advokat Tangedal. Politiforklaringen av 3. januar 2001 har dokumentnummer 58.
Samme dag som fornærmede avgav den nye politiforklaringen, ble siktede pågrepet og fremstilt for varetektsfengsling 5. januar 2001. Advokat Tangedal ble oppnevnt som forsvarer. Politiforklaringen (dok. 58) ble fremlagt i rettsmøtet. Advokat Tangedal ba om innsyn i dok. 58, men anmodningen ble ikke etterkommet. Dette ble begrunnet med at påtalemyndigheten samme dag hadde fremmet begjæring om oppnevning av ny forsvarer for A. Påtalemyndigheten hadde vist til at advokat Tangedal var å anse som vitne i saken på grunn av sin befatning med erklæringen som fornærmede avga på hans kontor 28. desember.
Bergen forhørsrett avsa 5. januar 2001 kjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1970, kan holdes i varetekt frem til 02.02.01, kl. 15:00 så fremt ikke annet av retten eller påtalemyndigheten bestemmes.
Besøksforbud m.v. ilagt av Bergen politidistrikt 01.12.00 opprettholdes frem til 01.12.01.»
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, og gjorde blant annet gjeldende at det var begått saksbehandlingsfeil ved at hans forsvarer ble nektet innsyn i politiforklaringen (dok. 58).
Gulating lagmannsrett avsa 15. januar 2001 kjennelse med slik slutning:
«Kjæremålet forkastes.»
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av saksbehandlingsfeil og feil ved lovtolkingen. Han har i hovedsak anført:
Påtalemyndighetens tilsvar til kjæremålet til Gulating lagmannsrett datert 10. januar 2001 ble ikke gjort kjent for siktede før lagmannsretten avsa kjennelse. Siktede har dermed ikke fått anledning til å kommentere påtalemyndighetens syn på spørsmålet om det var en saksbehandlingsfeil at forsvareren ikke fikk innsyn i dok. 58. Dette er et vesentlig brudd på det kontradiktoriske prinsipp.
Videre gjøres gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil og lagt til grunn en uriktig forståelse av straffeprosessloven §242 når den uttaler at det etter omstendighetene er forsvarlig at fengslingsspørsmålet avgjøres uten at forsvarer gis innsyn i dok. 58. Straffeprosessloven gir ikke hjemmel for å nekte dokumentinnsyn til en offentlig forsvarer ut fra en slik forsvarlighetsvurdering når dokumentet fremlegges i rettsmøtet, jf. straffeprosessloven §242 første ledd annet punktum. Dokumentet ble fremlagt både i lagmannsretten og i forhørsretten, og står sentralt for spørsmålet om det foreligger bevisforspillelsesfare. Etter As oppfatning er det klart at feilen har innvirket på resultatet i kjennelsen. Slik saken nå står er dok. 58 det vesentligste bevis i anledning fengslingsspørsmålet og manglende innsyn gjør det umulig for siktede å gjendrive grunnlaget for fengslingen.
Videre gjøres gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved at retten ikke har tatt stilling til anførselen om at manglende dokumentinnsyn i forhørsretten var en saksbehandlingsfeil ved forhørsrettens avgjørelse. Lagmannsretten har bygget på uriktig lovforståelse når den har lagt til grunn at spørsmålet om innsyn i dok. 58 ligger utenfor avgjørelsen i saken fordi det ikke foreligger noen kjennelse som nekter forsvareren innsyn i dokumentet.
A har nedlagt slik påstand:
«Forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves.»
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet og har vist til sine anførsler for forhørsretten og lagmannsretten.
Etter at lagmannsretten avsa sin kjennelse, har Bergen forhørsrett behandlet begjæring fra påtalemyndigheten om at oppnevningen av advokat Tangedal som forsvarer skulle trekkes tilbake i medhold av straffeprosessloven §105 annet punktum eller §106 annet ledd, jf. domstolsloven §107 annet ledd. Ved beslutning av 23. januar 2001 har forhørsretten ikke tatt begjæringen til følge.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet er et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. straffeprosessloven §388 nr. 2 og 3.
Kjæremålsutvalget har kommet til at kjæremålet må tas til følge.
Advokat Nils E. Tangedal er oppnevnt som offentlig forsvarer for siktede ved behandlingen av fengslingsbegjæringen. Etter straffeprosessloven §242 første ledd kan offentlig oppnevnt forsvarer «ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte». Den nye politiforklaringen som fornærmede avgav 3. januar 2001, ble fremlagt i fengslingsrettsmøtet, men forsvareren ble nektet innsyn i denne. Han har heller ikke senere fått innsyn i dokumentet. Som saksbehandlingsfeil ved angrep på rettsavgjørelser anses ikke bare feil som er begått av retten, men også feil fra påtalemyndigheten. Det at forsvareren ikke har fått innsyn i fornærmedes politiforklaring av 3. januar 2001, er en klar saksbehandlingsfeil. Denne feilen kan ha virket inn på avgjørelsens innhold, og lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, jf. straffeprosessloven §385 tredje ledd, jf. §343 første ledd.
Da feilen også rammer forhørsrettens kjennelse, og det er mest hensiktsmessig at fengslingsspørsmålet blir behandlet på nytt av forhørsretten, finner kjæremålsutvalget at også forhørsrettens kjennelse må oppheves.
Det er etter dette ikke nødvendig å gå inn på de øvrige anførsler som siktede har fremsatt.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens og forhørsrettens kjennelser oppheves.