HR-2001-256-K - Rt-2002-318
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-29 |
| Publisert: | HR-2001-00256-K - Rt-2002-318 (72-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. |
| Saksgang: | Oslo skifterett Nr 00-00158 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-1941 A/01 - Høyesterett HR-2001-00256, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | B (advokat Finn Leonthin) mot C, A (advokat Harald Willumsen) |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
I sak mellom gjenlevende ektefelle og to særkullsbarn om gyldighet av ektepakt avsa Oslo skifterett 29. mars 2000 kjennelse med slik slutning:
1. Ektepakter av 2. september 1999 og 17. november 1999 legges til grunn for skiftet av dødsboet etter D.
2. A og C forpliktes in solidum å erstatte saksomkostninger til B med kr 16.200, med 12 % renter fra forfall til betaling skjer. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.
A og C påanket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten, som var satt med fire meddommere, avsa 23. januar 2001 dom med slik slutning:
1. Skifterettens kjennelse, slutningens punkt 1 stadfestes.
2. Partene bærer hver sine omkostninger for skifteretten.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler C og A i fellesskap innen to uker fra forkynnelsen av denne dom til B 36.700 - trettisekstusensjuhundre - kroner.
Dommen ble avsagt under dissens fra to av meddommerne, som stemte for å gi C og A medhold og tilkjenne dem saksomkostninger for begge instanser. Av dommerne i flertallet stemte to for å opprettholde skifterettens saksomkostningsavgjørelse, mens tre stemte for den avgjørelse som fremgår av punkt 2 i slutningen. Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for skifteretten og lagmannsretten fremgår av de tidligere instansers avgjørelser.
B har påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, for så vidt gjelder slutningen punkt 2 om at partene skal bære hver sine omkostninger for skifteretten. Lagmannsrettens avgjørelse er begrunnet med «at saken for skifteretten var så vidt tvilsom at C og A hadde fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten». Det gjøres gjeldende at lagmannsretten ikke har angitt hvilke omstendigheter tvilen, etter tvistemålsloven §172 annet ledd, er knyttet til. Skifteretten har selv vurdert forholdet til tvistemålsloven §172 annet ledd uten å finne grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen.
Det gjøres gjeldende at Høyesteretts kjæremålsutvalg bør treffe realitetsavgjørelse vedrørende omkostningene for skifteretten, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd siste punktum.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
Lagmannsrettens dom domslutningens punkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
Subsidiært:
Lagmannsrettens dom domslutningens punkt 2 oppheves og skifterettens kjennelse av 29. mars 2000 stadfestes.
I begge tilfelle:
B tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
C og A gjør gjeldende at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens bevisvurdering, som ikke kan prøves av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Lagmannsretten har vurdert om det foreligger tilstrekkelig bevistvil, og denne vurderingen er ikke vilkårlig. Dessuten anføres det at lagmannsrettens avgjørelse ikke er i strid med loven.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt:
Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært:
Punkt 2 i lagmannsrettens domsslutning stadfestes.
3. I begge tilfeller:
B betaler saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan utvalget prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er «i strid med loven», herunder også om lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig til at utvalget kan foreta en slik prøving.
Avgjørelsen om at hver part skal bære sine omkostninger for skifteretten, er begrunnet med at saken for skifteretten var tvilsom, uten at det er gjort nærmere rede for hva tvilen bestod i. Dette er imidlertid ikke noen mangel ved begrunnelsen dersom det av dommen for øvrig fremgår hva tvilen gjelder, jf. Rt-1997-288 og Rt-1998-295. Lagmannsrettens avgjørelse av sakens realitet ble truffet under dissens, idet to dommere ville gi C og A medhold med den begrunnelse at det knyttet seg mangler til ektepaktens tilblivelse. Dette er en vurdering som har et sterkt innslag av bevisbedømmelse. Det er intet i lagmannsrettens flertalls begrunnelse, og heller ikke i skifterettens begrunnelse, som tyder på at det har foreligget tvil om rettsanvendelsesspørsmål. Imidlertid fremgår det av skifterettens begrunnelse at det forelå motstridende forklaringer om faktiske omstendigheter av betydning for ektepaktens gyldighet. Utvalget finner på denne bakgrunn å kunne bygge på at uttalelsen om at saken for skifteretten var tvilsom, må knytte seg til bevisbedømmelsen. Denne kan ikke prøves av utvalget, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd 2. punktum. Det følger av dette at lagmannsrettens begrunnelse ikke har mangler som er til hinder for at utvalget kan prøve avgjørelsen innenfor rammen av sin kompetanse. Noen feil ved lovanvendelsen kan ikke sees å foreligge.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsmotpartene har krevet saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.700 med tillegg av renter. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler B til C og A i fellesskap 1.700 - ettusensjuhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer.