HR-2001-381 - Rt-2001-1039

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	2001-08-22
Publisert:	HR-2001-00381 - Rt-2001-1039 (193-2001)
Stikkord:	Strafferett, Seksualforbrytelse, Straffutmåling
Sammendrag:	A var domfelt for å ha skaffet seg utuktig omgang med kvinner ved å ha misbrukt sin stilling som kjørelærer. Det dreiet seg om fem fullbyrdede tilfeller av utuktig omgang og to forsøk, forøvet mot fire unge kvinner, som var elever ved kjøreskolen henholdsvis i 1989, 1990, 1992 og 1998. I herredsretten var A dømt til fengsel i to år, som i lagmannsretten ble nedsatt til fengsel i ett år og seks måneder. Høyesteretts flertall (3) forkastet As anke over straffutmålingen, mens mindretallet (2) mente straffen burde settes til fengsel i seks måneder. Flertallet uttalte at straffutmålingen var vanskelig. Det forelå ikke rettspraksis fra Høyesterett som ga nevneverdig veiledning. Det dreiet seg om grove overtredelser av Straffeloven (1902) § 198. Av de fem tilfellene av utuktig omgang var fire samleier - to vaginale og to orale. Det var elementer av maktbruk. Overgrepene var krenkende og til dels svært fornedrende. Hans mønster var å dirigere kvinnene til å kjøre til avsidesliggende steder, der de ville føle seg dominert av ham og i mindre grad var i stand til å motstå hans tilnærmelser. To av de fornærmede var så vidt fylt 18 år. Selv om noen av handlingene skjedde flere år tilbake, kom tidsfaktoren i bakgrunnen på grunn av den overtredelsen som fant sted i 1998. Flertallet konstaterte at man sto overfor alvorlige seksualforbrytelser foretatt over flere år. De representerte grove tillitsbrudd, og var til dels rettet mot svært unge piker. Mindretallet var enig i at straffutmålingen var vanskelig, men pekte på at overtredelse av Straffeloven (1902) § 198 generelt må straffes atskillig mindre strengt enn seksuelle overgrep der det er benyttet tvang eller trusler eller som er begått overfor personer ute av stand til å motsette seg handlingene. Mindretallet la også større vekt på tidsfaktoren. Dissens: 3-2
Saksgang:	Søre Sunnmøre herredsrett - Frostating lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-00381, straffesak, anke
Parter:	[A-mann] (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Jan Hoel)
Forfatter:	Oftedal Broch, Frisak, Gjølstad, Mindretall: Lund, Utgård
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §198, §49, §62, §64, §193, §194, §212, Straffeprosessloven (1981) §434

Dommer Oftedal Broch: Søre Sunnmøre herredsrett avsa 31. mai 2000 dom med denne domsslutning:

«A, født *.*.1955, dømmes for overtredelser av straffeloven §198 og straffeloven §198 jf. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §64, til en straff av fengsel i 2 -to- år.

Innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse betaler A 60.000 -sekstitusen- kroner i oppreisning til B.

A dømmes til å betale 5.000.- -femtusen- kroner i saksomkostninger.»

Domfelte anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken gjaldt lovanvendelsen og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Også avgjørelsen om oppreisning ble anket. Lagmannsretten henviste anken over straffutmålingen til ankeforhandling, mens anken for øvrig ble nektet fremmet. For anken over oppreisningsavgjørelsen ble det vist til straffeprosessloven §434. Lagmannsretten avsa 15. desember 2000 dom med denne domsslutning:

«I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.

Domfelte har anket lagmannsrettens straffutmåling til Høyesterett.

Jeg er kommet til at anken bør forkastes.

Domfelte er en 46 år gammel mann, i 1993 bøtelagt for overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 2. Han er funnet skyldig i å ha skaffet seg utuktig omgang med kvinner ved å ha misbrukt sin stilling som kjørelærer. Det dreier seg om fem fullbyrdete tilfeller av utuktig omgang og to forsøk på dette, forøvet mot fire kvinner som var elever ved kjøreskolen der domfelte arbeidet, i henholdsvis 1989, 1990, 1992 og 1998.

Hendelsesforløpet er nærmere beskrevet i herredsrettens dom. Jeg finner det nødvendig med en viss gjengivelse her, og starter med de straffbare handlingene begått i 1989.

Fornærmede nr. 1 begynte som elev på et intensivkurs for førerkort i september 1989, få dager før hun fylte 18 år. Hun var tilreisende og bodde privat. Domfelte kjente til at hun var gravid i fjerde måned. Herredsretten beskriver det første overgrepet slik:

«En dag i begynnelsen av kurset var C og tiltalte ute og kjørte i lærevognen.

Side:1040

Tiltalte dirigerte C til å kjøre inn på en grusvei og etter en stund fikk C beskjed om å stoppe, noe hun gjorde. Deretter gikk begge ut av bilen.

Tiltalte dro nå ned buksen til C, la henne med ansiktet ned på panseret på bilen og gjennomførte et fullbyrdet samleie med C mens hun lå slik. Tiltalte holdt (henne) i skuldrene mens han gjennomførte samleiet.

Etter at samleiet var gjennomført kjørte tiltalte C hjem etter først å ha stoppet i X sentrum der C hilste på konen til tiltalte.»

Herredsretten bemerket at det var et moment av maktbruk da domfelte presset C mot panseret på lærebilen, men at dette ikke var avgjørende:

«...det var nettopp forholdet lærer-elev som gjorde at C på tross av motvilje lot ham gjennomføre samleiet. Da samleiet ble gjennomført var hennes vilje knekket...»

Ved en senere anledning, i teorilokalene, tok domfelte fornærmede med seg inn på et kott der hun ble presset ned på kne. Hun lot ham stikke penis inn i munnen hennes og gjennomføre oralt samleie. Han hadde sædavgang.

Det tredje tilfellet overfor denne fornærmede er av tilsvarende karakter. Det fant sted på en reise kursdeltakerne gjennomførte, da domfelte ga fornærmede beskjed om å komme til den hytta han bodde i. Han ba henne gå ned på kne. Det gjorde hun. Han tok deretter tak i håret hennes og dro hodet bakover, stakk penis inn i munnen hennes og gjennomførte oralt samleie.

Handlingene mot fornærmede nr. 2 skjedde i 1990. Hun fylte 18 år den dagen hun begynte på trafikkskolen. Herredsretten skriver:

«Under den første kjøretimen kom D til å nevne for tiltalte at hun hadde blitt misbrukt som barn. Tiltalte sa da at han ville hjelpe D til et bedre seksualliv. Det bemerkes at de to var alene i bilen under denne kjøretimen.

Fortsatt i første kjøretime dirigerte tiltalte D til å kjøre inn på en grusvei. Da de var kommet til et øde sted ba han henne stoppe bilen. De to ble sittende i bilen, D i førersetet og tiltalte i setet ved siden av. Tiltalte tok så frem sin erigerte penis og han ba D suge penisen. Han forsøkte å føre hennes hode mot penis men hun strittet i mot. Han tok deretter hånden til D og førte den til sin penis slik at hun tok tak om den. Mens hun holdt om hans penis førte han hennes hånd frem og tilbake med det resultat at tiltalte fikk sædutløsning.»

Senere samme høst dirigerte domfelte samme fornærmede på tilsvarende måte inn til et grustak der fornærmede fikk beskjed om å stoppe og domfelte ga gjentagne ganger uttrykk for at han ønsket å ha samleie med henne. Han presset henne mot bildøren og forsøkte å få av henne buksen, men ga opp da fornærmede vred seg løs.

I mai 1992 begynte fornærmede nr. 3, en 21 år gammel kvinne, på intensivkurs hos domfelte for å få motorsykkelførerkort. Ved en av de siste kjøretimene ble fornærmede dirigert inn på grusvei til et øde sted. Etter at domfelte hadde spurt om å få fotografere henne, la han seg ned og ba henne legge seg over ham, men det ville hun ikke. Han dro henne

Side:1041

da ned til seg, befølte henne på brystene og sa at han ville ha samleie med henne, men hun ville ikke. Han fikk hånden innenfor trusen hennes, men hun klarte å reise seg opp.

Fornærmede nr. 4 var en 23 år gammel kvinne som 14. april 1998 ble elev ved trafikkskolen for å ta intensivkurs for motorsykkelførerkort. Domfelte tok flere ganger opp med henne om hun ville stille opp som fotomodell for ham, i forbindelse med en fotokampanje han ønsket å lage i Norge etter svensk modell. Kampanjen, som skulle vise hvor ubeskyttede motorsyklister er, skulle illustreres av nakne personer på motorsykkel - bortsett fra hjelmen. Fornærmede ga ikke noe klart svar på spørsmålene. Under en instruksjonstime 22. april 1998 dirigerte domfelte henne inn på en grusvei til en nedlagt skole. Her gikk fornærmede etter hvert med på å være modell og ble overtalt til å kle helt av seg. Domfelte sa at bildene ville bli sladdet slik at fornærmede ikke kunne gjenkjennes. Han sa videre at han var profesjonell og at fornærmede skulle få kontrakt. Mens hun satt naken med hjelm og solbriller på motorsykkelen, fotograferte domfelte henne. Hun ble dirigert i mer og mer utfordrende stillinger og bemerket da at dette ikke kunne være til bruk for kampanjen.

Etter hvert begynte domfelte å gjøre seksuelle tilnærmelser. Han tok henne på brystene og i skrittet og førte hennes hender til sitt erigerte kjønnslem og fikk henne til å masturbere seg. Deretter satte han seg på motorsykkelen bak henne. Her gjennomførte han samleie med henne bakfra. Han hadde fortalt henne at han var steril. Hun kledde på seg, de kjørte så tilbake, og fornærmede undertegnet «Avtale mellom modell og fotograf».

Fornærmede var fortvilet etter det som hadde hendt og fortalte det til sin samboer og en venninne. Hun ringte samme kveld til domfelte og forlangte å få tilbake bildene, den undertegnede avtalen og kursavgiften på 5.000 kroner. Dette fikk hun dagen etter. Det viste seg imidlertid at filmen var uten bilder. Den riktige filmen fikk hun tilbake noe senere. Etter å ha kontaktet lege dagen etter overgrepet, anmeldte fornærmede domfelte for voldtekt.

Jeg finner straffutmålingen i denne sak vanskelig. Det foreligger ikke rettspraksis fra Høyesterett som gir nevneverdig veiledning for hvor straffenivået for forbrytelser av denne karakter bør ligge. Strafferammen i §198 er fengsel inntil fem år, det samme som i §193 og §194. Bestemmelsene ble endret i 2000, men strafferammen er ikke endret.

Når det gjelder forholdenes objektive grovhet, er både antallet og overtredelsenes karakter av betydning. Det dreier seg om fem tilfeller av utuktig omgang, hvorav to vaginale og to orale samleier, dessuten to forsøk på utuktig omgang.

Lagmannsretten har ved sin straffutmåling i skjerpende retning lagt vekt på at det er brukt en viss makt overfor flere av de fornærmede. I forbindelse med vurderingen av skyldspørsmålet har herredsretten fremhevet at selv om det var momenter av maktbruk til stede i noen av tilfellene, var ikke dette vesentlig for at den utuktige omgang og forsøkshandlingene kunne finne sted. Maktbruken var underordnet, og de fornærmede lot handlingene finne sted på grunn av elev-lærerforholdet. Jeg er enig i at det er elementer av maktbruk i herredsrettens beskrivelse av

Side:1042

noen av tilfellene, noe som sammen med måten overgrepene skjedde på, etter min mening understreker det krenkende ved handlingene.

Lagmannsretten har også sett det som straffskjerpende at samtlige forhold er begått av domfelte i hans egenskap av kjørelærer og at overtredelsene viser et bestemt mønster i hans opptreden. Det er neppe holdepunkt for å mene at nettopp kjørelærere bør straffes strengt innenfor rammen av §198. Men lagmannsretten kan forstås slik at det mønster domfelte, i egenskap av kjørelærer, stort sett har benyttet, bør tillegges vekt. Det er jeg enig i. Han har brukt sin adgang til å bestemme hvor kjøringen skulle finne sted ved å dirigere de fornærmede til avsides steder der de ville føle seg dominert av ham, og i mindre grad være i stand til å motstå hans tilnærmelser. Det har åpenbart vært tale om planlagte opplegg med sikte på å oppnå seksuell omgang med dem.

Det må legges til grunn at det er tale om alvorlige krenkelser av fire unge kvinner som har vært utsatt for misbruk av et psykisk overmaktsforhold fra en langt eldre kjørelærer. Generelt innebærer misbruksforhold av denne karakter psykiske belastninger. Lagmannsretten uttaler at alle de fornærmede har hatt psykiske plager etter hendelsene, og at dette har begrenset deres livsutfoldelse.

At saken har hatt betydelige sosiale konsekvenser for domfelte kan bare tillegges begrenset vekt.

Seks av de syv forholdene ligger langt tilbake i tid. Dette gjelder således overgrepene mot fornærmede nr. 1 og 2, som må anses som de mest alvorlige. Begge var såvidt 18 år og i høy grad sårbare. Overgrepene var grove, og de fornærmede ble behandlet på en måte som må betegnes som svært fornedrende.

Jeg legger i denne saken ikke så stor vekt på tidsforløpet, idet tidsfaktoren trer i bakgrunnen gjennom den overtredelse som fant sted i 1998. Det må også legges en viss vekt på domfellelsen til bot i 1993, som gjaldt et forhold der domfelte som kjørelærer spurte ut en elev - da 17 år - om hennes seksualliv.

Samlet står vi etter min mening overfor alvorlige seksualforbrytelser foretatt over flere år gjennom grove tillitsbrudd og til dels rettet mot svært unge kvinner.

Jeg er enig med lagmannsretten i at det må utmåles en streng straff, og finner ikke grunnlag for å fravike lagmannsrettens konklusjon.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Lund: Jeg er kommet til at straffen bør settes vesentlig lavere enn førstvoterende går inn for.

Når det gjelder de straffbare forholds objektive grovhet, må bedømmelsen bero på den stilling domfelte sto i til de fornærmede og karakteren av de overgrep han er funnet skyldig i.

Straffeloven §198 rammer det forhold at man i kraft av den overlegenhetsposisjon stillingen gir, skaffer seg utuktig omgang med en annen ved å påvirke vedkommendes vilje. Er det i tillegg brukt tvang eller trusler for å oppnå utuktig omgang, eller har fornærmede vært

Side:1043

bevisstløs eller mentalt syk eller av andre grunner forsvarsløs og ute av stand til å motsette seg handlingen, rammes dette av andre bestemmelser i straffeloven.

Den generelle risiko for misbruk er av temmelig varierende karakter når det gjelder de stillinger og relasjoner som omfattes av straffeloven §198. Dette gjelder både med hensyn til maktposisjoner og underordningsforhold, og til mulighetene for utvikling av emosjonell avhengighet med den risiko for misbruk dette medfører.

Lagmannsretten har ved straffutmålingen i denne sak for det første lagt vekt på at forholdene er begått av domfelte i egenskap av kjørelærer og har fremhevet at særlig unge kvinner er en utsatt i gruppe der muligheten for overgrep i situasjoner som i denne sak, er forholdsvis store. Dette tilsier etter rettens oppfatning en streng straff.

Jeg kan for min del ikke se at misbruk av stilling som kjørelærers tilsier en særlig streng reaksjon i forhold til misbruk av andre stillinger som omfattes av §198. Stillingen som kjørelærer gir normalt ikke annet overlegenhetsgrunnlag enn eventuelt å vanskeliggjøre eller forsinke at eleven får førerkort og er i sin alminnelighet lite egnet til å legge grunnlag for emosjonelle tilknytnings- eller avhengighetsforhold. Det er ikke opplyst at forholdene i denne sak er spesielle i så måte.

Når det så gjelder karakteren av de straffbare handlinger det her er tale om, viser jeg til førstvoterendes beskrivelse som jeg ikke har vesentlige bemerkninger til. Å ikke makte å motsette seg å bli seksuelt misbrukt i forhold som rammes av §198, vil åpenbart måtte oppleves som nedverdigende og krenkende av fornærmede, selv om det er tale om seksuelle handlinger som er vanlige i forhold der partene er likeverdige. For fullstendighets skyld bør det nevnes at tre av de fire fornærmede etter overgrepene fullførte kursene med samme kjørelærer, og at dette i følge herredsretten hadde sammenheng med deres ambivalente forhold til ham.

Jeg er enig med førstvoterende i at straffutmålingen i saken er vanskelig. Når straffen skal fastsettes, må utgangspunktet etter min mening være at forhold som dem vi her står overfor, generelt straffes atskillig mindre strengt enn seksuelle overgrep der det er benyttet tvang eller trusler eller som er begått overfor personer ute av stand til å motsette seg handlingene. Til sammenligning finner jeg en viss veiledning i Høyesteretts avgjørelse i Rt-2000-800. Det dreiet seg her om to menn som over et visst tidsrom misbrukte en beruset og bevisstløs kvinne ved å gjennomføre samleier med henne. Straffen ble satt til ubetinget fengsel i 120 dager. Etter min oppfatning er det klart at et slikt misbruk av en bevisstløs kvinne må bedømmes strengere enn misbruk av den karakter vi står overfor i denne sak. På den annen side er det i vår sak tale om flere overgrep overfor flere kvinner, og dette har selvfølgelig vesentlig betydning for straffutmålingen.

Jeg legger også større vekt på tidsfaktoren enn førstvoterende gjør. Dette gjelder i sær fordi de alvorligste overgrepene, som etter min mening ble begått mot fornærmede nr. 1, skjedde i 1989 og ville ha blitt foreldet i 1999. De hensyn som bærer reglene om strafferettslig foreldelse, tilsier etter min mening at det tas hensyn til dette, selv om domfelte forbrøt seg på nytt i 1998, om lag seks år etter at det forrige straffbare forhold ble begått.

Side:1044

Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i seks måneder.

Dommar Utgård: Eg er i det hovedsaklege og i resultatet einig med andrevoterande, dommar Lund.

Dommer Frisak: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Oftedal Broch.

Dommer Gjølstad: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

K J E N N E L S E :

Anken forkastes.