HR-2001-399
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-15 |
| Publisert: | HR-2001-00399 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om varetektsfengsling. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-00399, straffesak, kjæremål |
| Parter: | A (advokatfullmektig Stine Dordy Nybø) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Gussgard, Coward, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, §170, §170a, §171, §185, §388, Straffeloven (1902) §257, §258, §260, §317, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Saken gjelder varetektsfengsling.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 30. januar 2001 ble A, født xx.xx.1968, varetektsfengslet i fire uker i medhold av straffeprosessloven §184, jf. §185, jf. §171 første ledd nr. 3. Siktelsen gjelder blant annet overtredelse av straffeloven §257, jf. §258, straffeloven §260 første og tredje ledd, straffeloven §317 første ledd, vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jf. §22 første ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 27. februar 2001 ble fengslingen forlenget til 27. mars 2001. Siktede påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 5. mars 2001 avsa kjennelse med slik slutning:
«Kjæremålet forkastes.»
Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §170a feil når den ved vurderingen av om fortsatt fengsling vil være uforholdsmessig, bare har tatt hensyn til den aktuelle fengslingsperiode og ikke perioden frem til berammet hovedforhandling 21. august 2001. I kjæremålet til lagmannsretten ble anført at fengsling frem til hovedforhandlingen vil innebære en betydelig risiko for oversoning. Dette har lagmannsretten ikke tatt stilling til.
Fengslingsgrunnen - gjentakelsesfare - tilsier at siktede vil bli begjært fengslet frem til hovedforhandlingen. Saken er ferdig etterforsket, og det er intet som tyder på at den vil endre seg i løpet av fengslingsperioden. På denne bakgrunn er det ingen grunn til å utsette vurderingen av om fengsling frem til hovedforhandling vil være et uforholdsmessig inngrep. Det vises til Rt-1998-1875 og Rt-1999-1780.
Lagmannsrettens kjennelse påstås opphevet.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. straffeprosessloven §388.
Lagmannsretten har funnet at fengslingsvilkårene etter straffeprossesloven §170 første ledd nr. 3 er til stede. Det heter videre i kjennelsen:
«Siktede har bedt seg løslatt mot meldeplikt for politiet og aksepterer fortsatt varetekt frem til han får plass på et evangeliesenter. Lagmannsretten finner som forhørsretten at siktedes ønske om å holde seg fortsatt rusfri og ta et nytt opphold på et evangeliesenter er positivt, men slik denne planen fremstår for lagmannsretten er planer om et slikt opphold og meldeplikt på det nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig til å avholde siktede fra nye straffbare handlinger. Redegjørelsen i forsvarers støtteskriv angående de praktiske problem knyttet til en eventuell søknad kan ikke føre til et annet resultat.
Lagmannsretten ser ikke grunn til på det nåværende tidspunkt - i den andre fengslingsperioden - å vurdere forholdsmessigheten ved at siktede eventuelt begjæres holdt i varetekt frem til hovedforhandling.»
Det er riktig, som fremholdt av forsvarer, at forholdsmessighetsvurderingen skal foretas i relasjon til tiden frem til hovedforhandlingen når det må antas at påtalemyndigheten tar sikte på å holde siktede i varetekt frem til dette tidspunkt, jf. eksempelvis Rt-1998-1875. Det vil ofte være tilfelle der fengslingsgrunnen er fare for nye lovovertredelser.
Det fremgikk imidlertid av kjæremålet til lagmannsretten at siktede ville søke plass på et evangeliesenter, og at han hadde vært på slike institusjoner tidligere og fått hjelp med sitt rusproblem. Lagmannsretten har ikke funnet at planen om dette og meldeplikt «på det nåværende tidspunkt» var tilstrekkelig til å avholde siktede fra nye straffbare handlinger.
Lagmannsrettens uttalelse om at det ikke var grunn til å vurdere forholdsmessigheten ut fra et varetektsopphold frem til hovedforhandling i august, må vurderes på bakgrunn av den muligheten for tidligere løslatelse som ble holdt åpen dersom siktede fikk plass på et evangeliesenter. Klarhet i dette kunne en ikke få før det forelå svar på en søknad om slik plass. Slik kjæremålsutvalget forstår kjennelsen, har lagmannsretten ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å anta at det vil bli tale om fengsling frem til hovedforhandlingen. Det er da ingen uriktig lovforståelse å vurdere forholdsmessigheten av varetektsfengsel ut fra den aktuelle fengslingsperiode.
Kjæremålet blir å forkaste.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.