HR-2001-615-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-06 |
| Publisert: | HR-2001-00615-K |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om bevisavskjæring. |
| Saksgang: | Salten herredsrett sak nr 00-1059 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-66 - Høyesterett HR-2001-00615, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Follalaks Holding AS (advokat Rune Valaker) mot Norwell AS (advokat Kåre Idar Moljord) |
| Forfatter: | Coward, Matningsdal, Frisak |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §180, §189, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder bevisavskjæring etter tvistemålsloven §197.
Norwell AS (heretter Norwell) reiste ved stevning 7. september 2000 søksmål ved Salten herredsrett mot Follalaks Holding AS (heretter Follalaks) med krav om erstatning for påstått kontraktsbrudd. Det ble anført at Follalaks hadde gått fra en bindende avtale mellom partene hvor Follalaks skulle levere laks til Norwell. I stevningen fremla Norwell utskrift av to telefonsamtaler, som hadde funnet sted mellom representanter for partene henholdsvis 3. og 10. april 2000.
Follalaks krevde at dokumentene skulle tas ut av saken med hjemmel i tvistemålsloven §197.
Salten herredsrett avsa 1. desember 2000 beslutning med slik slutning:
«1. Utskrift av lydbåndopptak og avspilling av lydbåndopptak tillates ikke ført som bevis i saken.
2. Omkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avgjør saken.»
Norwell påkjærte beslutningen til Hålogaland lagmannsrett, som 5. mars 2001 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Avspilling av lydbåndopptak tillates ført som bevis i saken.
2. Avskrift av lydbåndopptak tillates ikke ført som bevis i saken.
3. Follalaks Holding AS skal i saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betale til Norwell AS kr 10 500 - titusenfemhundre -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.»
Lagmannsretten viste til at Norwell hadde anført at det ble inngått bindende avtale under telefonsamtalene, og kom til at lydbåndopptakene dermed ikke kunne avskjæres med hjemmel i tvistemålsloven §197. Et flertall bestående av to dommere bemerket dessuten at uttalelsene i telefonsamtalene ikke kunne anses avgitt i anledning av saken.
Når det gjaldt avskriftene av lydbåndopptakene, fant lagmannsretten at disse ikke hadde selvstendig bevisverdi ved siden av selve opptakene, og at de dermed måtte avskjæres etter tvistemålsloven §189 første ledd nr. 4.
Follalaks Holding AS har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har i hovedtrekk anført:
Lagmannsretten har avgjort spørsmålet om fremleggelse av lydbåndopptakene i strid med disposisjonsprinsippet i sivilprosessen. Verken for herredsretten eller lagmannsretten har Norwell påberopt seg at telefonsamtalene inneholder dispositive utsagn, og at de av den grunn kan fremlegges uhindret av tvistemålsloven §197. Når lagmannsretten har løst saken på dette grunnlaget, har den gått utenfor partenes anførsler på en måte som det ikke er anledning til. Og dersom lagmannsretten skulle ha anledning til å løse saken på dette grunnlaget, måtte den i alle fall på forhånd ha gitt partene anledning til å uttale seg.
Det anføres videre at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved at den ikke innhentet lydbåndopptakene eller avskrift av dem før fremleggelsesspørsmålet ble avgjort. Retten har dermed måttet spekulere i om telefonsamtalene faktisk inneholder dispositive utsagn.
Lagmannsrettens kjennelsesgrunner er videre utilstrekkelige til å prøve om retten har tolket loven riktig. Det er vist til tilleggsbemerkningene fra lagmannsrettens flertall som legger til grunn at opptakene ikke er gjort med særlig sikte på å brukes i et planlagt søksmål. Det fremgår ikke av disse bemerkningene om flertallet opererer med et selvstendig grunnlag for å tillate fremleggelse, eller om uttalelsene er å anse som et obiter dictum. Flertallets begrunnelse for å nekte bevisavskjæring på dette grunnlaget er dessuten for knapp til å prøve om loven er riktig forstått.
Follalaks Holding AS har nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Follalaks Holding AS tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg med til sammen kr 18.930-.»
Norwell AS har i hovedtrekk anført:
Lagmannsrettens avgjørelse er ikke i strid med disposisjonsprinsippet. Rettens avgjørelse ligger innenfor Norwells påstand, og lagmannsretten fant at Norwell pretenderte at det ble avgitt dispositive utsagn under telefonsamtalene. Det foreligger dermed ikke noe brudd på disposisjonsprinsippet.
Lagmannsretten har heller ikke begått saksbehandlingsfeil ved at lydbåndopptakene eller utskriftene ikke er innhentet. Det følger tvert om av tvistemålsloven §197 annet ledd første punktum at spørsmålet om fremleggelse skal avgjøres uten at retten gjør seg kjent med innholdet i de aktuelle dokumentene eller andre bevismidler.
Videre anføres at det ikke er knyttet saksbehandlingsfeil til tilleggsbemerkningene fra lagmannsrettens flertall. Flertallet har etter en konkret bevisvurdering kommet til at lydbåndopptakene ikke var gjort med særskilt tanke på et planlagt søksmål. Norwell oppfatter det slik at flertallet anser dette som et selvstendig grunnlag for å tillate opptakene fremmet som bevis. Den konkrete bevisvurderingen som flertallet har foretatt, kan ikke prøves av kjæremålsutvalget, og begrunnelsen er etter Norwells oppfatning tilstrekkelig.
Norwell AS har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Norwell AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med NOK 8.500,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forkynnelse av kjennelsen.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset i samsvar med tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve.
I kjæremålet anføres det som nevnt at lagmannsretten har brutt disposisjonsprinsippet ved å tillate at lydbåndopptakene blir fremlagt på et grunnlag som ikke var påberopt. Kjæremålsutvalget kan ikke se at dette er riktig. I tilknytning til telefonsamtalene av 3. og 10. april 2000 heter det i stevningen:
«Etter saksøkers oppfatning av telefonsamtalen ble det under samtalen [dvs. 3. april] inngått bindende avtale mellom partene.
Aministrerende direktør i Norwell AS, Bjørn Gjethammer, hadde 10. april 2000 en telefonsamtale med eier og styremedlem i Follalaks Holding AS, Martin Sivertsen. Under denne telefonsamtalen mener saksøker det kom til enighet om at det skulle igangsettes leveranser til en pris på kr 31,- pr. kg og at partene skulle tviste om det var inngått bindende avtale på kr 28,-, idet Bjørn Gjethammer fastholdt at det var inngått en slik avtale.»
I kjæremålet til lagmannsretten heter det at når «det gjelder de konkrete omstendigheter som er bakgrunnen for lydbåndopptakene, vises det til det som tidligere er anført om dette i tidligere prosesskrifter, bl.a om at det var behov for å skape klarhet i rettigheter og plikter i den foreliggende situasjon og å sikre notoritet og bevis for innholdet i telefonsamtalene.» Dette utsagnet må etter kjæremålsutvalgets oppfatning tolkes slik at det også omfatter pretensjonen om at det ble inngått muntlige avtaler under de to telefonsamtalene. Utvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten har bygget avgjørelsen på et grunnlag som ikke var anført.
Kjæremålsutvalget finner det videre klart at lagmannsretten ikke har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å undersøke innholdet av lydbåndopptaket før den avgjorde saken. Tvistemålsloven §197 annet ledd fastsetter at utenrettslige erklæringer og forklaringer ikke kan fremlegges for retten med mindre det på forhånd er på det rene at vilkårene for fremleggelse er oppfylt. I denne saken hadde Follalaks protestert mot fremleggelsen, og herredsretten hadde tatt dokumentene ut av saken. Lagmannsretten måtte da prøve kravet på bakgrunn av hva som var anført.
Anførselen om at kjennelsesgrunnene er mangelfulle, kan heller ikke føre fram. Den knytter seg til noen tilleggsbemerkninger fra to dommere som ikke var avgjørende for utfallet av saken.
Kjæremålet må etter dette forkastes, og Norwell AS må tilkjennes saksomkostninger også for behandlingen i kjæremålsutvalget, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Moljord har oppgitt sitt salærkrav til 8 500 kroner. Under henvisning til sakens omfang finner utvalget at omkostningene passende kan settes til 5 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Follalaks Holding AS til Norwell AS 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.