HR-2001-637 - Rt-2001-1519
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-27 |
| Publisert: | HR-2001-00637 - Rt-2001-1519 (278-2001) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkoktika, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for oppbevaring av store mengder narkotika.
A ble i lagmannsretten dømt til 5 års fengsel for oppbevaring av 93 kg hasj. Han anket over straffutmålingen. Høyesterett nedsatte straffen til fengsel i 4 år. Flertallet (3) uttalte at den mengden hasj som saken omfattet, tilsa en ubetinget fengselsstraff av betydelig lengde. Men under hensyntaken til at A hadde hatt en begrenset befatning med hasjpartiet, at det dreide seg om ett enkelt tilfelle og at han ikke tidligere var straffedømt, ble straffen nedsatt til fengsel i fire år. Mindretallet (2) stemte for at anken ble forkastet. Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Oslo byrett saknr 2000-5466 M/ 81 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-218 M/03 - Høyesterett HR-2001-00637, straffesak, anke |
| Parter: | [A-mann] (advokat Jon Christophersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) |
| Forfatter: | Oftedal Broch, Gussgard, Aarbakke, Mindretall: Rieber-Mohn, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §59, §60, §64 |
Dommer Oftedal Broch: I straffesak mot A og en medtiltalt avsa Oslo byrett 17. oktober 2000 dom som for A har denne domsslutning:
«1. A, f. *.*.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf femte ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Til fradrag ved soning fragår 85 - åttifem - dager for utholdt frihetsberøvelse under etterforskning, jf straffeloven §60.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningens post a).
3. A betaler saksomkostninger til det offentlige med 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.»
A anket over straffutmålingen til lagmannsretten, som ved kjennelse 16. mars 2001 forkastet anken.
A har påanket straffutmålingen til Høyesterett.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
A er 31 år og tidligere ikke straffedømt. Han er dømt for oppbevaring av 93 kg hasj skjult i parasollføtter, som var blitt importert til Norge. Han ble frifunnet for å ha medvirket til innførsel av hasjen.
Av lagmannsrettens dom fremgår at A først ble forespurt om å transportere og lagre noen parasollføtter mot en mindre betaling. Like etter at parasollføttene var kommet til landet, ble han imidlertid gjort kjent med at det var skjult et stort parti hasj i dem. A aksepterte likevel å gjennomføre oppdraget, da godtgjørelsen ble økt betydelig, til 100.000 kroner. A, som er tømrer og arbeider i eget firma, hadde et arbeidsoppdrag i et boligstrøk på Ullern i Oslo. Det ble avtalt at parasollføttene skulle leveres der. A skulle så transportere dem til sitt lager i sentrum av Oslo. Lagmannsretten antar at dette ble gjort for å unngå oppmerksomhet omkring leveringen.
Politiet, som hadde fått kjennskap til hasjpartiet, fulgte dets bevegelser. A ble pågrepet da han kom frem til sitt lager i sentrum med parasollføttene.
Ved utmåling av straffen må det tas utgangspunkt i at A er funnet skyldig i oppbevaring av et parti hasj på 93 kg. En slik mengde utgjør en særdeles betydelig spredningsfare. Dette tilsier en ubetinget fengselsstraff av betydelig lengde. I skjerpende retning må det legges vekt på at As delaktighet utelukkende var profittmotivert.
Likevel er etter min mening de tidligere retter kommet noe høyt når straffen er satt til fengsel i 5 år. As rolle i saken har begrenset seg til en kort transport innen Oslo fra hans arbeidssted til hjemmelageret med siktemål å oppbevare parasollføttene der. Selv om transporten formentlig ble foretatt for å vanskeliggjøre oppdagelsen av hasjpartiet, utgjorde den neppe noe vesentlig element i distribusjonen.
Side:1520
A har anført at han i hovedforhandlingen for byretten tilsto de handlinger han nå er domfelt for, og at dette bør anses formildende. Jeg anser imidlertid at en tilståelse som fremkommer så sent, bare kan tillegges meget begrenset betydning. Han har for øvrig ikke villet røpe sin kontaktperson i saken. Den nye bestemmelsen i straffeloven §59 annet ledd leder ikke til noen annen vurdering.
A har videre anført at hans samboer er ufør og har sterkt nedsatt helse etter et trafikkuhell. De har et barn sammen på ett år. Både mor og barn er avhengig av utstrakt daglig hjelp. Heller ikke slike personlige forhold kan tillegges vesentlig betydning i en så alvorlig straffesak.
Når det gjelder den konkrete straffutmålingen, viser jeg til Høyesteretts kjennelse 9. november 2001 i sak nr. 2001/580 (Rt-2001-1408). Her ble en deltaker i en omfattende hasjsak dømt til fengsel i 8 år og 6 måneder for innførsel av 201 kg hasj. Saken er, slik det også fremgår av den utmålte straff, på flere punkter mer alvorlig enn vår. Kvantum hasj var over det dobbelte. Innførselen var profesjonelt utført med en trailer med tilhenger og en personbil som følgebil, registrert i henholdsvis Slovakia og Tyskland. Turen ble for domfeltes vedkommende påbegynt i Slovakia, og gikk gjennom flere land. Hasjen var gjemt i forseglede rom under gulvet på tilhengeren. Transporten omfattet innførsel, som i alminnelighet straffes strengere, jf. Rt-2000-828.
Jeg nevner videre Rt-2001-663 der straffen ble satt til fengsel i 5 år for innførsel over 8 måneder av til sammen 75 kg hasj og 640 gram amfetamin. Også dette er et grovere forhold. Men straffutmålingen er preget av at prinsippet for etterskuddsdom i straffeloven §64 ble anvendt, idet domfelte var dømt i Danmark for alvorlig narkotikakriminalitet til fengsel i 3 år og 6 måneder.
Samlet er jeg kommet til at straffen i vår sak bør settes til fengsel i 4 år. Jeg legger da vekt på den begrensete befatning A har hatt med hasjpartiet, at det dreiet seg om ett enkelt tilfelle og at A ikke tidligere er straffedømt.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 - fire - år.
Dommer Rieber-Mohn: Jeg er kommet til at anken bør forkastes. Jeg har ikke noe å bemerke til den straff som byretten utmålte på fem års fengsel, og som lagmannsretten med fire meddommere sluttet seg til. Jeg legger da særlig vekt på det betydelige kvantum hasj og den tilhørende risiko for stor spredning av dette. Denne risiko blir overhengende når det må legges til grunn at domfeltes eneste motiv for oppbevaringen var økonomisk vinning. Jeg legger også vekt på at det dreier seg om et tilfelle av relativt aktiv oppbevaring, som i noen grad fremtrer som planlagt. Det er nok så at innførsel gjennomgående er alvorligere og bør straffes strengere enn oppbevaring. Det fremgår da også av de avgjørelser av Høyesterett som førstvoterende viser til. Men oppbevaring av et større parti narkotika i direkte fortsettelse av en innførsel, vil ofte være et nødvendig ledd i den salgsvirksomhet innførselen sikter mot. Det bør
Side:1521
derfor ikke bli for stor ulikhet i straffutmålingen her, jf. for eksempel dommen i Rt-1998-267 som etter min mening bærer bud om at den fastsatte straff i vår sak ikke er for streng. Jeg kan heller ikke se at de avgjørelser førstvoterende nevner trekker i en annen retning. Når det gjelder kjennelsen i Høyesterett av 9. november 2001 (Rt-2001-1408), bemerker jeg at den gjaldt domfeltes anke, som primært var begrunnet i at en medskyldig, som byretten mente burde bedømmes likt med domfelte, trakk sin anke under ankeforhandlingen for lagmannsretten, slik at byrettens straff på syv års fengsel ble stående for hans vedkommende, og hvor det ble hevdet at likhetshensyn tilsa at domfelte fikk samme straff. Saken var derved noe spesiell. Dommen i Rt-2001-663 må forstås på bakgrunn av at prinsippet i straffelovens §64 ble gitt anvendelse, og at den straff som ble utmålt, hadde karakter av en tilleggsstraff.
Dommer Gussgard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Oftedal Broch.
Dommer Aarbakke: Likeså.
Dommer Dolva: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende, dommer Rieber-Mohn.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 - fire - år.