HR-2001-945-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-08-02 |
| Publisert: | HR-2001-00945-K |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tinglysningsnektelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt tinglysningsnektelse og spørsmål om en eiendom ble odelsfri etter reglene i den tidligere Odelsfrigjøringsloven (1907). |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-2001-424 - Høyesterett HR-2001-00945, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Joar Jordet (advokat Jonny Holen) |
| Forfatter: | Stang Lund, Oftedal Broch, Flock |
| Lovhenvisninger: | Odelsfrigjøringsloven (1907) §1, §5, Tvistemålsloven (1915) §404, Konsesjonsloven (1974) §6 |
Saken gjelder tinglysningsnektelse og spørsmål om en eiendom ble odelsfri etter reglene i den tidligere lov om odelsfrigjøring av 16. juli 1907.
Joar Jordet kjøpte den faste eiendom «Lund» gnr. 76 bnr. 6 i Tolga kommune 31. januar 2001. Skjøte ble deretter sendt til tinglysning hos sorenskriveren i Nord-Østerdal. Jordet hadde vedlagt egenerklæring om konsesjonsfrihet i det han som odelsberettiget mente ervervet var konsesjonsfritt etter konsesjonsloven §6.
Ved beslutning fattet av sorenskriveren i Nord-Østerdal 3. mai 2001 ble Jordets krav om å få skjøtet tinglyst ikke tatt til følge. Bakgrunnen var at sorenskriveren fant at Jordet ikke var odelsberettiget til den aktuelle eiendom, og at konsesjon ikke var søkt eller gitt.
Sorenskriveren hadde lagt til grunn at gnr. 76 bnr. 6 ble fradelt bnr. 3 i 1933 og at Håkon Jordet, som var en eldre bror av Joar Jordets far Jon, fikk skjøte på det nye bruket i 1936. Håkon var sønn av eieren av bnr. 3. Bnr. 6 fylte kravene til odelsjord. Parsellen ble bebygget og fungerte som selvstendig småbruk. Bruket er senere delt, slik at bebyggelse med tomt er matrikulert særskilt og solgt. Det aktuelle skjøtet omfatter resten av bnr. 6 som består av jord og skog uten bebyggelse. Det ble videre lagt til grunn at Jon og hans linje hadde odelsrett til bnr. 3 ved fradelingen i 1933 med prioritet etter Håkon. Dermed hadde de også odelsrett til den utskilte parsell.
Sorenskriveren antok imidlertid at odelsretten til bnr. 6 falt bort for Jon og hans linje etter bestemmelsen i §1 første ledd nr. 2 bokstav b i den dagjeldende lov om odelsfrigjøring av 16. juli 1907 fra det tidspunkt parsellen ble bebygget.
Jordet påkjærte avgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett som 8. juni 2001 avsa kjennelse med slik slutning:
«Beslutningen av sorenskriveren i Nord-Østerdal den 3. mai 2001 om ikke å tinglyse skjøte på gnr 76 bnr 6 i Tolga stadfestes».
Jordet har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder rettsanvendelsen. Det er i hovedtrekk anført at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at gnr. 76 bnr. 6 er utskilt fra et bruk som er betydelig større enn den utskilte eiendommen, slik det var forutsatt i den tidligere odelsfrigjøringsloven §1 første ledd nr. 2 bokstav b. Det kan synes som om det ved vurderingen av spørsmålet er tatt utgangspunkt i gnr. 76 bnr. 3 og utgangsbruket gnr. 76 bnr. 1. Dette er gal rettsanvendelse. Gnr. 76 bnr. 6 må i relasjon til den aktuelle lovbestemmelse vurderes i forhold til eiendommen den faktisk er utskilt fra, nemlig gnr. 76 bnr. 3. Uansett er ikke gnr. 76 bnr. 6 i lovens forstand å anse som et småbruk som er utskilt fra et bruk som er betydelig større. Dertil kommer at §1 første ledd nr. 2 bokstav b først ble vedtatt etter at gnr. 76 bnr. 6 ble utskilt, og bestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget ved videre kjæremål har begrenset kompetanse. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvistemålsloven §404 første ledd.
Lagmannsretten påpeker i sin kjennelse at §1 i odelsfrigjøringsloven ved lovendring 16. juli 1936 fikk et nytt punkt 2 bokstav b om odelsfrihet for «særskilt matrikulerte småbruk, som er bebygget eller bebygges som selvstendige småbruk og som er utskilt fra bruk som er betydelig større enn det fraskilte småbruk når hensyn tas særlig til dyrket og dyrkbar jord, skog og beitesmark». Lagmannsretten bemerker videre at spørsmålet om en slik eiendom var odelsfri, etter lovens §5 kunne kreves avgjort ved skjønn. Deretter heter det videre i lagmannsrettens kjennelse:
«§5 annet ledd i.f. fastsatte imidlertid at dersom den utskilte eiendom ble belånt i Den Norske Stats Småbruk- og Boligbank etter loven om småbruk- og boliglån kap. 2 eller 4, skulle eiendommen i ethvert tilfelle ansees som småbruk eller hustomt.»
Lagmannsretten konstaterte deretter at bnr. 6 umiddelbart etter fradelingen fra bnr. 3 ble beheftet med en obligasjon til Småbruk- og Boligbanken, og konkluderte med at denne fradelte parsellen dermed ble odelsfri i forhold til Jon Jordet og hans etterkommere. På denne bakgrunn ble sorenskriverens beslutning stadfestet.
Den lovbestemmelse som lagmannsretten anvender, ble imidlertid aldri vedtatt av Stortinget. Det fremgår av referatet fra forhandlingene i Odelstinget 9. juni 1936 - se side 433 - 434 - at forslaget om å vedta en slik bestemmelse falt med 49 mot 46 stemmer.
Den ikke vedtatte bestemmelsen som lagmannsretten ved en feil har anvendt, var ment som en presisering av hovedregelen om odelsfrihet for utskilte småbruk i lovens §1 nr. 2 bokstav b. Ved å anvende bestemmelsen har lagmannsretten følgelig tolket §1 nr. 2 bokstav b på en uriktig måte. Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve.
Kjæremålsutvalget finner grunn til å tilføye at uttalelser i lovforarbeidene viser at det ved anvendelsen av §1 nr. 2 bokstav b var meningen at den utskilte eiendom (bnr. 6) skulle sammenlignes med det som etter utskillelsen var tilbake av den opprinnelige eiendom (bnr. 3), og ikke med denne eiendom slik den var før utskillelsen.
Kjæremålet har ført frem og Joar Jordet tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg . Saksomkostningsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til kroner 5.500, hvorav kroner 3.930 gjelder gebyr.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler det offentlige til Joar Jordet 5.500 - femtusenfemhundre - kroner med oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.