HR-2002-483-K - Rt-2002-612
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-08 |
| Publisert: | HR-2002-00483-K - Rt-2002-612 (132-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over saksomkostningsavgjørelse. |
| Saksgang: | Hammerfest herredsrett saknr 00-00357 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-620 - Høyesterett HR-2002-00483, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Staten v/Finnmark fylkesskattekontor (advokat John Steen Holm) mot Hans A. Hoffmann (advokat Cecilie Lysjø Jacobsen) |
| Forfatter: | Lund, Tjomsland, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §181, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
Hålogaland lagmannsrett behandlet to forente ankesaker mellom staten v/Finnmark fylkesskattekontor og henholdsvis Hans Hoffmann og Hoffmann Invest AS. Lagmannsretten avsa dom i begge sakene 1. februar 2002. Dommen i saken mellom Hans Hoffmann og staten v/Finnmark fylkesskattekontor (sak nr. 01-620 A) hadde slik domsslutning:
«1 Overligningsnemndas vedtak for 1991 som er til ugunst for Hans Hoffmann oppheves og hjemvises til ny behandling.
2 Staten v/Finnmark fylkesskattekontor betaler saksomkostninger for herreds- og lagmannsretten til Hans Hoffmann med 107.418 -etthundreogsjutusenfirehundreogatten- kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, fra forfall til betaling skjer.»
Staten v/Finnmark fylkesskattekontor har påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i hovedsak anført:
Lagmannsretten har anvendt loven feil ved å hjemle sin omkostningsavgjørelse i tvistemålsloven §172 første ledd. Lagmannsrettens resultat i ankesaken innebærer ikke at saken er helt vunnet av Hans Hoffmann. Saken gjaldt spørsmålet om fradrag for aksjonærbidrag for Hans Hoffmann i forhold til selskapet Lervik Reker AS. Et vesentlig spørsmål var om regnskapene for Lervik Reker AS for det aktuelle inntektsår var riktig gjort opp, noe Hoffmann hevdet at det var. Subsidiært gjorde han gjeldende at dersom maskiner og reservedeler hadde vært aktivert slik ligningsmyndighetene hevdet de skulle vært, ville Lervik Reker AS fått økede avskrivninger. Disse økede avskrivninger måtte i så fall hensyntas ved beregningen av aksjonærtilskuddet for Hoffmann. Lagmannsretten ga Hoffmann medhold på det subsidiære grunnlag, og opphevet ligningen. Dette betyr at fradraget maksimalt vil bli på ca 160.000 kroner. Hadde Hoffmann fått medhold i sin prinsipale påstand, ville fradraget for aksjonærbidraget blitt på ca 275.000 kroner. Resultatet i dommen er således at saken er dels vunnet, dels tapt, slik at tvistemålsloven §174 første ledd, jf. §180 annet ledd, kommer til anvendelse. Det vises til Rt-1989-1379.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling ved Hålogaland lagmannsrett.
2. Staten v/Finnmark fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Hans Hoffmann har tatt til motmæle og i hovedsak anført:
Det var ikke feil av lagmannsretten å avgjøre omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §172 første ledd. Saksforholdet i Rt-1989-1379 er svært forskjellig fra nærværende sak. Påstanden fra Hoffmann var bare at overligningsnemndas vedtak ble opphevet; den inneholdt ingen spesifikasjoner av hvordan ligningen skulle gjennomføres. Det var heller ikke nedlagt noen subsidiær påstand. Det ble derimot anført flere grunnlag for at vedtaket led av feil som måtte føre til opphevelse og ny behandling.
Hvorvidt en sak anses vunnet eller tapt må avgjøres ut fra forholdet mellom det påståtte og domsslutningen. Når lagmannsretten har gitt medhold i påstanden om opphevelse av ligningsvedtaket, er dette tilstrekkelig til å konstatere at saken er vunnet. Retten skal ikke beregne hvilket beløp som skal fradras eller hvordan skatten for øvrig skal beregnes. Dette må ligningsmyndighetene ta stilling til under den nye behandling. Reelle hensyn tilsier at det offentlige bør bære omkostningene ved uriktige ligningsvedtak.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Staten v/Finnmark fylkesskattekontor tilpliktes innen 14 dager å erstatte Hans Hoffmann sakens omkostninger - som tom. dette tilsvar har påløpt med kr 2.200,- med tillegg av mva - med tillegg av den rente som fremkommer av lov om forsinket betaling §3 fra forfall og til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd. Utvalget kan også prøve lagmannsrettens saksbehandling.
Den kjærende part gjør gjeldende at saken er dels vunnet, dels tapt, og at omkostningene derfor skulle vært fastsatt i henhold til tvistemålsloven §174 første ledd, jf. §180 annet ledd. Når lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven §172 første ledd, er omkostningsavgjørelsen truffet i i strid med loven.
Det rettslige utgangpunkt ved vurderingen av om en sak er vunnet i sin helhet eller bare for en del, er forholdet mellom domsresultatet og påstanden, jf. blant annet avgjørelser i Rt-1989-1379 og Rt-2000-127. Utgangspunktet innebærer at såfremt påstanden gis medhold fullt ut, vil saken være vunnet i sin helhet selv om bare ett av flere grunnlag har ført frem. Hvis imidlertid rettsvirkningene av dommen varierer med hvilken anførsel som legges til grunn, og parten ikke gis medhold på det grunnlag som gir det gunstigste resultat for ham, kan saken være dels vunnet, dels tapt, jf. Tore Schei, Tvistemålsloven 2. utgave bind 1 side 561-562.
I dette tilfellet fikk kjæremålsmotparten ikke medhold på det grunnlag som synes å ha vært det prinsipale, men på et grunnlag som ifølge den kjærende parts ubestridte opplysning, vil ha langt mindre gunstige skattevirkninger for kjæremålsmotparten.
Utvalget finner på denne bakgrunn at lagmannsretten burde ha foretatt en vurdering av om saken var dels vunnet, dels tapt, jf. tvistemålsloven §174, og det er - når en slik vurdering ikke er foretatt - ikke mulig å se om loven er riktig anvendt.
Lagmannsrettens kjennelse må oppheves. Den kjærende part har krevet saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes i samsvar med fremlagt oppgave til 1.860 kroner. I tillegg kommer rettsgebyr 4.020 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Hans Hoffmann til Staten ved Fylkesskattekontoret i Finnmark 5.880 - femtusenåttehundreogåtti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.