HR-2002-719-K - Rt-2002-942
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-07-12 |
| Publisert: | HR-2002-00719-K - Rt-2002-942 (203-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over avgjørelse om saksomkostninger. |
| Saksgang: | Oslo tingrett Nr 01-12082 A/48 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-1102 K/04 - Høyesterett HR-2002-00719, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Gjensidige NOR Forsikring v/styrets formann (advokat Torleiv Rike v/advokatfullmektig Anne-Kristin Wadahl) mot Øko-Fakta v/Svein Lillebø |
| Forfatter: | Stang Lund, Skoghøy, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, §53, §54, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder kjæremål over avgjørelse av saksomkostninger.
Ved stevning av 5. desember 2001 til Oslo tingrett reiste Øko-Fakta v/Svein Lillebø sak mot Gjensidige NOR Forsikring med krav om dekning av juridiske utgifter under rettshjelpsforsikring. Lillebø har bistått en forsikringstager, Helge Bjørnarheim, i forbindelse med en voldgiftssak i 1996, vedrørende en tvist om kjøp av seks kyr. I kjennelse av 22. februar 2002 avviste Oslo tingrett saken idet Lillebø ikke ble ansett å ha den nødvendige tilknytning til tvistegjenstanden etter tvistemålsloven §53 og §54.
Avgjørelsen ble påkjært til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten kom i kjennelse 22. april 2002 til at Bjørnarheims krav mot Gjensidige NOR var overdratt fra Bjørnarheim til Øko-Fakta v/Svein Lillebø, og at saken derfor måtte fremmes. Under henvisning til «hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 første ledd» tilkjente lagmannsretten Lillebø saksomkostninger både for tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretttens kjennelse har denne slutning:
«1. Tingrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til tingretten til realitetsbehandling.
2. I saksomkostninger for tingretten i forbindelse med avvisningsspørsmålet betaler Gjensidige NOR Forsikring 15.000 - femtentusen - kroner til Øko-Fakta v/Svein Lillebø senest to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen, med tillegg av renter etter den rentesatsen som gjelder til enhver tid etter lov om renter ved forsinket betaling §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent per år, fra forfall til betaling skjer.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten i forbindelse med avvisningsspørsmålet betaler Gjensidige NOR Forsikring 10.220 - titusentohundreogtjue - kroner til Øko-Fakta v/Svein Lillebø senest to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen, med tillegg av renter etter den rentesatsen som gjelder til enhver tid etter lov om renter ved forsinket betaling §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent per år, fra forfall til betaling skjer.»
Gjensidige NOR har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse for så vidt gjelder saksomkostningene for tingretten - slutningens punkt 2 - til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling (mangelfulle kjennelsesgrunner). Den kjærende part har i hovedsak gjort gjeldende:
Det faktum som lagmannsretten la til grunn for sin kjennelse, fremstod som så tvilsomt under saksforberedelsen at den kjærende part hadde fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten. Man kan ikke gå til søksmål på vegne av andre, og det var først ved fremleggelse av transporterklæring under saksforberedelsen at kjæremålsmotparten opplyste om overdragelsen av kravet. Dette skjedde etter at den kjærende part hadde bestridt at kjæremålsmotparten hadde tilstrekkelig tilknytning til tvistegjenstanden.
Det fremgår ikke av lagmannsrettens kjennelse at unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd overhodet er vurdert, til tross for den tvil som stevningen og dermed hele søksmålet gav grunn til.
Gjensidige NOR Forsikring har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 22.04.2002 i sak nr. 0-01102 K/04 pkt. 2 omgjøres.
Subsidiært: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 22.04.2002 i sak nr. 0-01102 K/04 pkt. 2 hjemvises.
I begge tilfeller: Gjensidige NOR Forsikring tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 3.000,- innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen, med tillegg av lovens rente fra utløp av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.»
Kjæremålsmotparten - Øko-Fakta v/Svein Lillebø - har gjort gjeldende at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er riktig både med hensyn til faktum og jus. Det hevdes at den kjærende part var vel kjent med at kravet var overdratt, noe den kjærende part var blitt muntlig varslet om, antagelig også skriftlig.
Øko-Fakta v/Svein Lillebø har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremål i Borgarting Lagmannsrett orskurd i sak nr. 0-01102 K/04 vert avvist eller forkasta.
2. Øko-Fakta v/Svein Lillebø tilkjennes sakskostnader for Høgsteretts Kjæremålsutval med kr 3.200,-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er truffet i strid med loven, herunder om det er begått saksbehandlingsfeil, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd.
Utvalget behandler først angrepet på lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Som begrunnelse for å tilkjenne Øko-Fakta v/Svein Lillebø saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten i forbindelse med behandlingen av spørsmålet om avvisning, har lagmannsretten anført:
«Kjæremålet har ført fram, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 første ledd tilkjennes Øko-Fakta v/Svein Lillebø saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.»
Kjæremålsutvalget finner denne begrunnelse tilstrekkelig.
Ut fra det resultat lagmannsretten kom til, hadde kjæremålet ført frem, og i spørsmålet om saken skulle fremmes, hadde Gjensidige NOR tapt fullstendig. De saksomkostninger som var påløpt ved behandlingen av dette spørsmålet, har lagmannsretten riktig avgjort etter §180 annet ledd, jf. §172.
Fra hovedregelen i §172 første ledd om at den tapende part i tilfeller hvor saken er fullstendig tapt, skal pålegges å betale motpartens saksomkostninger, kan det etter §172 annet ledd gjøres unntak «hvis saken var saa tvilsom, at der var fyldestgjørende grund for den tapende part til at la den komme for retten, eller hvis de omstændigheter, som utfaldet berodde paa, uten hans egen skyld først under hovedforhandlingen er blit ham bekjendt, eller hvis det helt eller delvis kan legges den vindende part til last, at det er kommet til sak».
Lagmannsretten har her fulgt hovedregelen i §172 første ledd, og i disse tilfellene er de krav som stilles til omkostningsavgjørelsen, særdeles små. Etter rettspraksis er det i tilfeller hvor hovedregelen blir fulgt, som utgangspunkt tilstrekkelig at retten har henvist til den lovbestemmelse som er anvendt, og at det fremgår av henvisningen at retten har vært oppmerksom på at bestemmelsen er fravikelig. Fra dette utgangspunkt har det blant annet vært gjort unntak for tilfeller hvor retten har gitt uttrykk for tvil, eller hvor saksforholdet for øvrig ligger slik an at det ville ha vært nærliggende å vurdere noen av unntaksbestemmelsene, jf. Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, Bind I, 2. utg. (1998), side 566 og Skoghøy: Tvistemål, 2. utg. (2001), side 1051-1052 med nærmere henvisninger til rettspraksis.
Det fremgår av lagmannsrettens henvisning til «hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 første ledd» at lagmannsretten har vært oppmerksom på at bestemmelsen kunne fravikes. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning var det i denne saken ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn på hvorfor den ikke fant noen av unntakene anvendelige.
Utvalget går så over til å behandle angrepet på lagmannsrettens lovanvendelse.
Gjensidige NOR har anført at før Øko-Fakta v/Svein Lillebø opplyste at foretaket hadde fått overført til seg Helge Bjørnarheims krav mot Gjensidige NOR, hadde Gjensidige NOR grunnlag for å bestride Øko-Faktas søksmålskompetanse.
Utvalget er enig med Gjensidige NOR i at Øko-Fakta v/Svein Lillebø ikke kunne gå til søksmål om Bjørnarheims krav uten at dette var blitt overdratt til Øko-Fakta. Det at kravet var overdratt, ble imidlertid opplyst under saksforberedelsen for tingretten. Til tross for dette opprettholdt Gjensidige NOR avvisningspåstanden. På denne bakgrunn var det etter utvalgets oppfatning ikke grunnlag for å anvende noen av unntaksbestemmelsene i §172 annet ledd.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålet har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd finner utvalget at Gjensidige NOR må pålegges å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse fastsettes i henhold til oppgave fra Øko-Fakta v/Svein Lillebø til kr 3 200.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Gjensidige NOR Forsikring til Øko-Fakta v/Svein Lillebø 3.200 - tretusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.