HR-2002-80-K - Rt-2002-228
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-02-22 |
| Publisert: | HR-2002-00080-K - Rt-2002-228 (47-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Forkynnelse, Fristoversittelse, Advokatrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt avvisning av kjæremål på grunn av fristoversittelse. |
| Saksgang: | Oslo skifterett Nr 00-01626 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-3169 K/04 - Høyesterett HR-2002-00080, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Jarle Felin, Nina Felin (advokat Bente M. Fongen) mot Else Wiik, Nils Wiik (advokat Sveinung O. Flaaten) |
| Forfatter: | Gussgard, Coward, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, §153, §154 |
Saken gjelder avvisning av kjæremål på grunn av fristoversittelse.
I tvist om rett til å begjære offentlig skifte i dødsbo avsa Oslo skifterett 5. juli 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæringen om offentlig skifte fra Jarle og Nina Felin tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for skifteretten betaler Jarle og Nina Felin i fellesskap til Else og Nils Wiik i fellesskap kr 55.000,- - kronerfemtifemtusen - innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse.»
Kjennelsen ble den 9. juli 2001 sendt fra skifteretten til forkynnelse for prosessfullmektigene på vegne av deres parter i henhold til domstolloven §179. Advokat Flaaten - ved en annen advokat i samme firma - vedtok forkynnelse 10. juli. Advokat Fongen vedtok forkynnelse først 16. august, og oppga at forsinkelsen skyldtes feriefravær. Den 14. september sendte advokat Fongen kjæremål over skifterettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett. I kjæremålstilsvaret av 27. september ble det nedlagt prinsipal påstand om avvisning av kjæremålet som for sent fremsatt. Ved prosesskrift av 20. november 2001 nedla de kjærende parter subsidiær påstand om oppreisning for fristoversittelse i medhold av domstolloven §153.
Borgarting lagmannsrett avsa 10. desember 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæring om oppreisning mot fristoversittelse avvises.
2. Kjæremålet avvises.
3. Jarle og Nina Felin dømmes in solidum å erstatte Else og Nils Wiik i fellesskap sakens omkostninger for lagmannsretten med 14.374 -fjortentusentrehundreogsyttifirekroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelsen.»
Jarle og Nina Felin har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er supplert ved senere prosesskriv. De kjærende parter har i det vesentlige anført:
Lagmannsrettens avvisning av kjæremålet er basert på feil rettsanvendelse. Lagmannsretten har heller ikke sett saken i sin rette sammenheng. Ved brev til partene av 26. april 2001 opplyste skifteretten at den anså saksforberedelsen for avsluttet, og at en avgjørelse i saken neppe ville foreligge før i slutten av mai måned, grunnet reisefravær. Da ingen avgjørelse kom innen den angitte tid, og intet varsel ble gitt om når avgjørelsen kunne ventes, purret advokat Fongen på saken gjentatte ganger i juni måned. Ved brev av 28. juni 2001 til skifteretten opplyste advokat Fongen at hun reiste på ferie og først ville være tilbake midt i august. Brevet inneholdt også en uttalelse om at en «sending til meg fra retten må derfor ha svarfrist etter 15. august». Skifterettens kjennelse er sendt til forkynnelse 9. juli, på et tidspunkt da retten var klar over at advokat Fongen var på ferie og ikke kunne motta forkynnelse før etter 15. august. Skifteretten har således skapt et problem som den måtte forstå kunne føre til rettstap for advokatens klient.
Lagmannsretten har feilaktig antatt at advokat Fongen ikke foretok seg noe for å unngå problemer med forkynnelsen i hennes feriefravær. Advokatens brev av 28. juni 2001 skulle nettopp hindre at slike problemer oppsto. Brevet kan forstås som en søknad på forhånd om forlengelse av forkynnelsesfristen. Etter at dette brevet var sendt, ventet ikke advokaten noen avgjørelse som skulle forkynnes i ferietiden. Lagmannsretten har uriktig ansett brevet som et moment ved vurderingen av oppreisning for fristoversittelse.
Lagmannsretten har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til nyere samfunnsutvikling hvor det for mange yrkesgrupper er vanlig med mer enn fire ukers sommerferie. En advokats ferielengde kan ikke være avhengig av om advokaten venter på en forkynnelse. I dette tilfellet hadde advokaten planlagt en lengre utenlandsferie ut fra skifterettens opplysning om når avgjørelsen ville komme, og det kan ikke være slik at ferien må avbrytes fordi skifteretten ikke klarer å avgjøre saken innen den angitte tid. Dessuten er det meget vanskelig å få andre advokater til å ta seg av en forkynnelse på et ubestemt tidspunkt i sommerferietiden. Likeså kan det være vanskelig å få opplysning om forkynnelsen mens man er i utlandet.
Det er nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt: Kjæremålet er rettidig.
Subsidiært: Begjæring om oppreisning er rettidig.
Både prinsipalt og subsidiært: Else og Nils Wiik betaler sakens omkostninger.»
Kjæremålsmotpartene har inngitt tilsvar og i det vesentlige anført:
Lagmannsrettens rettsanvendelse er korrekt. Forkynnelsestidspunktet for advokater kan utskytes som følge av feriefravær i normal ferietid, men en forskyvning med fem uker og to dager som i denne saken, kan ikke aksepteres. Advokat Fongen visste at det var store muligheter for at skifterettens kjennelse ville bli sendt til forkynnelse mens hun var borte fra kontoret på ferie. Hun hadde da en særlig oppfordring til å innrette seg etter dette.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 10.12.2001 stadfestes.
2. Jarle og Nina Felin dømmes in solidum til å erstatte Else og Nils Wiik i fellesskap sakens omkostninger for Høyesterett med kr 2.500 tillagt merverdiavgift med kr 600.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse i denne saken, som gjelder avvisning av kjæremål over skifterettens avgjørelse.
Den kjærende parts prosessfullmektig har opplyst at hun startet sin ferie 1. juli 2001 og var tilbake på sitt kontor og kunne vedta forkynnelse 16. august. Skifteretten kjennelse ble sendt ut 9. juli 2001, og utvalget legger til grunn at den ankom hennes kontor 10. juli.
Ved forkynnelse underhånden etter domstolloven §179 er utgangspunktet at kjæremålsfristen løper fra postforsendelsen kom til prosessfullmektigens kontor. I rettspraksis er det akseptert at ved prosessfullmektigens feriefravær i vanlig ferietid begynner fristen normalt ikke å løpe før vedkommende etter tilbakekomst hadde anledning til å gjøre seg kjent med avgjørelsen. Unntak har vært gjort når fraværets lengde eller andre grunner tilsier at prosessfullmektigen burde ha holdt seg underrettet eller ha sørget for at en annen kunne vedta forkynnelse. Det vises eksempelvis til Rt-1999-311 med videre henvisninger.
I henhold til de retningslinjer rettspraksis har oppstilt, finner utvalget at feriefravær i sommertiden på omkring fire uker i utgangspunktet bør godtas, med mindre det foreligger forhold som tilsier at forkynnelse burde vært vedtatt tidligere, eventuelt av en annen person. Svært mange deler opp sin ferietid, og sommerferie ut over fire uker kan ikke sies å være vanlig. Utvalget viser også til at kjæremålsfristen er en måned. Det burde normalt være mulig å overholde fristen også der forkynnelse anses skjedd på et tidligere tidspunkt enn da prosessfullmektigen var tilbake på sitt kontor.
Som nevnt legges det til grunn at skifterettens kjennelse kom til prosessfullmektigens kontor 10. juli 2001. Kjæremålsfristen vil da begynne å løpe omkring 7. august, og kjæremålserklæringen av 14. september 2001 må anses for sent fremsatt.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at prosessfullmektigens brev til skifteretten av 28. juni 2001 ikke kan ha betydning for beregningen av kjæremålsfristen.
Utvalget er videre enig i lagmannsrettens vurdering av spørsmålet om oppreisning. I tilsvaret 27. september 2001 ble det nedlagt påstand om at kjæremålet måtte avvises som for sent fremsatt. Ved mottakelsen av dette var det rimelig grunn til å begjære oppreisning, jf. domstolloven §154 første ledd og Rt-1999-1582. Oppreisning ble ikke begjært før ved prosesskrift av 20. november 2001, etter månedsfristen i domstolloven §154, og oppreisning kan dermed ikke gis.
Lagmannsrettens kjennelse blir å stadfeste.
Kjæremålsmotparten har krevd saksomkostninger med kroner 2.500, tillagt merverdiavgift kroner 600. Kravet tas til følge.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jarle Felin og Nina Felin - en for begge og begge for en - til Else Wiik og Nils Wiik i fellesskap 3.100 - tretusenetthundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.