HR-2003-461 - Rt-2003-462
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2003-04-09 |
| Publisert: | HR-2003-00461 - Rt-2003-462 |
| Stikkord: | (Mulla Krekar), Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt varetektsfengsling. Sentralt stod lagmannsrettens tolkning av Straffeloven (1902) §147a og spørsmålet var om det var i strid med loven å true med væpnet motstand – herunder bruk av selvmordsaksjoner – mot militære styrker som invaderer hans hjemland.
Kjæremålsutvalget forkastet Økokrims anke. Trusler om handlinger som eventuelt var rettsstridige i forhold til folkeretten var ikke avgjørende når det ikke ble truet med handlinger som omfattes av legaldefinisjonen av ”terrorhandling”. |
| Saksgang: | Oslo tingrett TOSLO-2003-3021 - Borgarting lagmannsrett LB-2003-1073 - Høyesterett HR-2003-00461 (sak nr. 2003/461), straffesak, kjæremål |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Erling Grimstad) mot Najmuddin Faraj Ahmad (mullah Krekar) (advokat Brynjar Meling) |
| Forfatter: | Gussgard, Matningsdal, Mitsem |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §12, §147a, §223, §224, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185, §388, Provisorisk anordning om forbud mot finansiering av terrorisme mm §2, §3 |
(1) Saken gjelder varetektsfengsling.
(2) Najmuddin Faraj Ahmad, født 7. juli 1956 (alias Mullah Krekar), ble ved Økokrim statsadvokatembeters siktelse av 20. mars 2003 siktet for overtredelse av straffeloven § 147 a, provisorisk anordning om forbud mot finansiering av terrorisme m.m. av 5. oktober 2001 § 2, jf. § 3 og straffeloven § 223, jf. § 12 nr. 4, jf. straffeloven § 224, jf. § 12 nr. 4.
(3) Når det gjelder straffeloven § 147 a er grunnlaget for siktelsen følgende:
”a) I perioden fra omkring juli 2002 og frem til og med 19. mars 2003 oppfordret han andre personer til å gå til hellig krig (Jihad) for blant annet å oppnå målet om å danne en islamsk stat. Herunder oppfordret han personer til å utføre selvmordsaksjoner eller dø som martyrer i en kamp mot blant annet den kurdiske organisasjonen PUK, George Bush og amerikanske interesser. Oppfordringene ble gitt av ham som privatperson og/eller som leder, medlem av eller sympatisør med organisasjonen Ansar al Islam.
b) Omkring den 19. mars 2003 i Heimdalsgata 36, Oslo, uttalte han på engelsk til det nederlandske TV selskapet Netwerk, sendt på NRKs nyhetssending den 19. mars, at vi nå har unge mennesker som sprenger seg selv. Videre uttalte han at det er mye viktigere og mye farligere enn Hamaz og Jihad Islamia. Han uttalte videre at han kan hjelpe ved sin preken eller tale, for eksempel Fatwa; som Jihad mot amerikanere. Uttalelsene kunne oppfattes som trusler som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt og/eller som oppfordringer om å gjennomføre terrorhandlinger mot amerikanske interesser. Uttalelsene ble gitt kvelden før amerikanske militærstyrker startet angrep mot Irak.”
(4) Ved Oslo tingretts kjennelse av 21. mars 2003 ble Najmuddin Faraj Ahmad varetektsfengslet for en periode av fire uker, frem til 16. april 2003, i medhold av straffeprosessloven § 184, jf. § 185, jf. § 171 første ledd nr. 1, 2 og 3. Han ble undergitt brev- og besøkskontroll i hele fengslingsperioden.
(5) Najmuddin Faraj Ahmad påkjærte tingrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, som ved kjennelse av 2. april 2003 løslot ham.
(6) Økokrim har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking.
(7) Det anføres at lagmannsretten har tolket straffeloven § 147 a feil når den kom til at selvmordsaksjoner innenfor en krigssone ikke rammes av bestemmelsen. Det er uriktig når lagmannsretten har lagt til grunn at selvmordsaksjoner er straffri etter bestemmelsen fordi disse knyttes til mål av militær art i en krigssone i Nord-Irak. Slike selvmordsaksjoner er straffbare etter straffeloven § 147 a, uansett hvor de begås, også når de begås i en krigssituasjon.
(8) Det sentrale spørsmålet ved tolkingen av straffeloven § 147 a er om en selvmordsaksjon er rettmessig. Det anføres at en selvmordsaksjon ikke under noen omstendighet er rettmessig, og vil være i strid med straffeloven § 147 a, uansett hvor handlingen utføres. En generell oppfordring til selvmordsaksjoner er i seg selv en så alvorlig handling at den ikke under noen omstendighet kan anses som rettmessig, selv om den blant annet er ment å ramme amerikanske soldater under et angrep mot en bestemt gruppe eller organisasjon i Nord-Irak. En selvmordsaksjon er heller ikke rettmessig om den har til formål å drepe motstandere i en frigjøringskamp eller kamp om bestemte geografiske områder mellom PUK og Ansar al Islam i Nord-Irak.
(9) Selvmordsaksjoner er en form for svik som er forbudt etter folkeretten og andre regler som gjelder i krigssituasjoner. Svikaktig krigføring er forbudt, selv om det skjer i selvforsvar. Dette følger både av Landkrigsreglementet av 1907 artikkel 23 og av første tilleggsprotokoll til Geneve-konvensjonen av 1977 artikkel 37. Reglene er å anse som sedvanerett og bindende for alle stater. Svik er også en krigsforbrytelse etter vedtektene for Den internasjonale straffedomstol.
(10) Det vises til at både forsettlig drap i en krigssituasjon er rettsstridig, og at drap i en krigssituasjon ved bruk av selvmordsaksjoner, enten disse skjer av sivilt personell eller uniformert, er forbudt.
(11) Den samme rettsstridsfortolkning må også legges til grunn etter straffeloven § 147 a, med den følge at den rammer gjennomføring av slike selvmordsaksjoner som lagmannsretten har funnet at det er skjellig grunn til mistanke om, selv om dette skjer i en krigssone og er knyttet til aksjoner av militær art i Nord-Irak.
(12) Videre har lagmannsretten tatt feil med hensyn til at området på den aktuelle tiden var en krigssone. Uttalelsene ble avgitt før amerikanske styrker rykket inn i Irak. Det er sannsynlig at uttalelsene var rettet mot amerikanske interesser generelt, og ikke bare knyttet til et bestemt geografisk område i Nord-Irak.
(13) Økokrim har nedlagt slik påstand:
”Prinsipalt:
Najmuddin Faraj Ahmad (alias Mullah Krekar) varetektsfengsles til 16. april 2003 med brev- og besøkskontroll.
Subsidiært:
Kjennelse av 2. april 2003 fra Borgarting lagmannsretts kjæremålsutvalg i fengslingssak mot Najmuddin Faraj Ahmad, oppheves.”
(14) Najmuddin Faraj Ahmad har tatt til motmæle. Han anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig og at det ikke er noe å utsette på lagmannsrettens lovtolking. Kjæremålet er i realiteten et angrep på lagmannsrettens bevisbedømmelse, som kjæremålsutvalget ikke kan prøve.
(15) Økokrim hevder at det sentrale spørsmålet ved lovtolkingen er om en selvmordsaksjon er rettmessig. For at dette skal være det sentrale spørsmålet, måtte lagmannsretten ha kommet til at det var skjellig grunn til mistanke om at han med forsett hadde fremsatt slike trusler etter lovens ikrafttredelse. Dette har lagmannsretten ikke gjort.
(16) Når det gjelder siktelsens post I a) legges til grunn at det ikke er Grunnlovens bestemmelser om tilbakevirkende kraft som skal tolkes av kjæremålsutvalget. Lagmannsretten er i forhold til dette punktet helt klar, og har lagt til grunn at de aktuelle talene ble holdt før ikrafttredelsen av straffeloven § 147 a. Videre fant den ikke bevismessig grunnlag for at mullah Krekar har oppfordret til handlinger som beskrevet i siktelsen I a) etter bestemmelsens ikrafttredelse. Dette er ren bevisbedømmelse som kjæremålsutvalget ikke kan overprøve.
(17) Lagmannsretten har i sin vurdering lagt til grunn at Najmuddin Faraj Ahmad tok utgangspunkt i den reaksjon som et militært angrep fra USA vil utløse for hans organisasjon. De handlingene det her er snakk om, begrenser seg til de uttalelsene som er gitt til nederlandsk fjernsyn, og som er inntatt i siktelsen post I b).
(18) Økokrim hevder at han her har gitt en generell oppfordring til selvmordsaksjoner. Dette er det ikke bevismessig dekning for. Det er også en feilvurdering når det hevdes at en selvmordsaksjon heller ikke er rettmessig om den har som formål å drepe motstandere i en frigjøringskamp eller en kamp om bestemte geografiske områder mellom PUK og Ansar al Islam. Det vises blant annet til forarbeidene, der det blant annet fremgår at definisjonen av terrorhandlinger ikke må ramme rettmessige aksjoner som gjennomføres for å frigjøre et folk fra undertrykkende og udemokratiske regimer. Ansar al Islam må ha en berettiget mulighet til å beskytte seg mot PUK.
(19) Økokrim anfører at selvmordsaksjoner i seg selv er forbudt etter folkeretten. Man tolker ”svik” dithen at det omfatter ”selvmordsaksjoner”. Prinsipalt anføres at det er en del av bevisvurderingen om det faktisk er truet med dette. Dersom kjæremålsutvalget skulle kunne prøve dette, måtte lagmannsretten klart ha konstatert at det faktisk var fremsatt konkrete trusler, men at disse ikke var straffbare ut fra en konkret tolking av loven. Det har lagmannsretten ikke gjort, og lagmannsrettens bevisvurdering er kjæremålsutvalget bundet av. Uansett er Økokrims vurdering en rettspolitisk vurdering som ligger utenfor denne sak.
(20) Man står overfor en situasjon hvor Najmuddin Faraj Ahmad gir sin vurdering av mulige mottrekk til et angrep igangsatt av USA, et angrep som er folkerettslig bestridt, og hvor USA fra offisielt hold har sagt at det ikke er noe i veien for å ta livet av Saddam Hussein ved hjelp av snikskyttere fra CIA, bak fiendens linjer. Dette rammes ikke av straffeloven § 147 a.
(21) Når det gjelder henvisningen til Genevekonvensjonens artikkel 37 faller denne klart utenfor de handlinger som er beskrevet av Najmuddin Faraj Ahmad i intervjuet til nederlandsk fjernsyn. Ved henvisningen til vedtektene til den internasjonale krigsforbryterdomstol oppnås ikke annet enn en sirkelargumentasjon.
(22) Anførselen om tidspunktet for uttalelsene er fullstendig irrelevant.
(23) Najmuddin Faraj Ahmad har nedlagt slik påstand:
”Kjæremålet forkastes.”
(24) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking som utvalget kan prøve, jf. straffeprosessloven § 388 nr. 3.
(25) Selv om siktelsen også omfattet andre straffebud enn straffeloven § 147 a, var lagmannsrettens tema utelukkende om Najmuddin Faraj Ahmad med skjellig grunn kunne mistenkes for overtredelse av straffeloven § 147 a. For siktelsen post I a kom lagmannsretten til at det ikke var bevismessig grunnlag for at han med skjellig grunn kunne mistenkes for å ha fremsatt utsagn som beskrevet i siktelsen etter ikrafttredelsen av straffeloven § 147 a. Kjæremålsutvalget kan ikke overprøve denne bevisbedømmelsen. Det er dermed lagmannsrettens behandling av siktelsen post I b) som det nå er aktuelt å prøve.
(26) Intervjuet med det nederlandske fjernsynsselskapet ble sendt i en redigert versjon på NRK. Lagmannsretten, som i motsetning til tingretten, også har sett det mer omfattende innslaget som ble sendt i nederlandsk fjernsyn, har vurdert Najmuddin Faraj Ahmads utsagn med utgangspunkt i dette intervjuet og uttaler:
”I dette innslaget tar Faraj Ahmad utgangspunkt i den reaksjon som et militært angrep fra USA vil utløse for hans organisasjon, og han gjør rede for hvorledes den kan anskaffe våpen og utstyr på det illegale marked. Han gir også en kortfattet beskrivelse av hvorledes militære stridigheter vil utvikle seg og i hvilke områder. I den versjon av intervjuet som er sendt i nederlandsk fjernsyn, som også er en klippet versjon, fremkommer det ikke uttalelser som gir grunnlag for at Ansar al Islam eller andre organisasjoner som Faraj Ahmad har tilknytning til, vil angripe sivile mål utenfor en krigssone, og de selvmordsaksjoner han henviser til må det som mest sannsynlig legges til grunn at er knyttet til aksjoner av militær art i Nord-Irak. Etter lagmannsrettens oppfatning er det da ikke tilstrekkelig grunnlag for å bygge på at de uttalelser han har gitt i intervjuet inneholder trusler som omfattes av straffeloven § 147 a, også om man tar innholdet av hans to forannevnte taler [dvs. to taler som dannet bakgrunnen for siktelsen post I a] i betraktning. At den klipping som er foretatt i den norske nyhetssendingen kan skape et annet inntrykk, kan da ikke gi tilstrekkelig grunnlag for en skjellig grunn til å mistenke siktede for overtredelse av straffeloven § 147 a, ...”.
(27) Straffeloven § 147 a første ledd omhandler spesifiserte forbrytelser – blant annet grov legemsbeskadigelse og drap. Disse forbrytelsene skal regnes som ”terrorhandling” dersom nærmere bestemte vilkår i første ledd bokstav a til c er oppfylt. Oppregningen i bokstav a til c har karakter av legaldefinisjon av ”terrorhandling”, og forarbeidene viser at departementet var opptatt av å utforme en definisjon som var mest mulig presis med hensyn til hva som skal regnes som ”terrorhandling”, jf. Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) side 34-38 og side 91-95.
(28) Denne saken gjelder riktignok overtredelse av tredje ledd ved å fremsette trusler om å begå terrorhandlinger ”som nevnt i første ledd”. Men også etter tredje ledd kreves det at trusselen har en av de egenskapene som omfattes av legaldefinisjonen i første ledd alternativ a til c. Det samme gjelder for fjerde ledd, som også er nevnt i siktelsen.
(29) Det er en svakhet ved siktelsen at den ikke angir hvilket alternativ i straffeloven § 147 a første ledd påtalemyndigheten mener det er skjellig grunn til å mistenke Najmuddin Faraj Ahmad for å ha overtrådt. Det samme gjelder for kjæremålet. Etter kjæremålsutvalgets vurdering synes alternativ b – ”å skape alvorlig frykt i en befolkning” – og alternativ c – ”urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en annen mellomstatlig organisasjon” – å være de aktuelle alternativene. Lagmannsretten har ikke knyttet sin vurdering til noen av de siterte kriteriene.
(30) Utvalget forstår lagmannsrettens kjennelse slik at lagmannsretten har lagt til grunn at trusler om væpnet motstand – herunder bruk av selvmordsaksjoner – mot militære styrker som invaderer hans hjemland, ikke rammes av straffeloven § 147 a når trusselen ikke går ut på å ville angripe sivile mål utenfor en krigssone, men at truslene er knyttet til aksjoner av militær art. Kjæremålsutvalget er enig i denne lovtolkingen. At det trues med handlinger som eventuelt er rettsstridige i forhold til folkeretten, er ikke avgjørende når det ikke trues med handlinger som omfattes av legaldefinisjonen av ”terrorhandling”.
(31) Kjæremålet må etter dette forkastes.
(32) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G:
Kjæremålet forkastes.