HR-2004-1040-A - Rt-2004-981
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2005-05-31 |
| Publisert: | HR-2004-01040-A - Rt-2004-981 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Verneting, Eneforhandleravtale |
| Sammendrag: | Det norske selskapet Agrimann Norge AS reiste sak ved Nord-Østerdal tingrett mot bl.a. det finske selskapet Junkkari OY med krav om erstatning for brudd på en påstått eneforhandleravtale. Tingretten avviste søksmålet, og lagmannsretten stadfestet tingrettens kjennelse.
Agrimanns kjæremål over lagmannsrettens kjennelse ble henvist til muntlig forhandling i Høyesterett. Heller ikke dette kjæremålet førte frem, men begrunnelsen ble en noe annen enn i de tidligere instansene. Det var nå enighet om at i forhold til Luganokonvensjonen (1988) art. 5 nr. 1 om oppfyllelsesverneting var det plikten etter eneforhandleravtalen som var "den forpliktelse tvisten gjelder". Uenigheten gjaldt særlig rekkevidden av EF-domstolens avgjørelse fra 2002 i den såkalte WABAG-saken. Domstolen kom der til at det ikke var oppfyllelsesverneting etter artikkel 5 nr. 1 i den parallelle Brusselkonvensjonen når en unnlatelsesforpliktelse overhodet ikke hadde noen geografisk avgrensning. Høyesterett var enig med Junkkari i at det samme måtte gjelde når den påståtte eneforhandleravtalen ikke hadde noe mer bestemt oppfyllelsessted enn at den gjaldt for salg på det norske markedet. Søksmålet måtte da etter hovedregelen i art. 2 i Luganokonvensjonen (1988) anlegges ved Junkkaris hjemting i Finland. Partene var også uenige om hvorvidt det var inngått noen eneforhandleravtale. Ut fra sin forståelse av art. 5 nr. 1 så Høyesterett ikke grunn til å ta standpunkt til om Agrimanns pretensjon om at det var inngått en slik avtale, skulle legges til grunn ved avgjørelsen av vernetingsspørsmålet. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2004-01040-A (sak nr. 2003/1520), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Agrimann Norge AS (advokat Arne Meltvedt) mot Junkkari OY (advokat Yngvild Thue - til prøve) |
| Forfatter: | Coward, Flock, Mitsem, Utgård, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Luganokonvensjonen (1988) LKN A2, LKN A5 |
Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, Domstolloven § 124. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven, Åndsverkloven § 14. Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ, Grunnloven § 100 femte ledd.
«Med lov skal land byggjast og ikkje med lovløyse øydast» – Håvamål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon, Offentleglova § 1.
«Krefter, skjult i mørket. Fienden spinner et silkenett. Krefter, skjult i mørket. Stå fram og sloss for din rett.» – Terje Nordby, Tramteateret
I dette avsnittet er det pekt på at det ikke finnes noen generell innsynsrett i de rettskildefaktorer som konstituerer gjeldende rett i Norge [...] Når man tenker på hvilket grunnleggende prinsipp publicato legis representerer for en rettsstat, kan man bli forbauset over at slike forhold ikke er bedre regulert. Man kan imidlertid også velge å se på dette som en indikasjon på at prinsippet er så grunnleggende, at det kan bygge på tradisjoner og sosiale normer som er en selvfølgelig forutsetning for vår rettsstat. – Jon Bing
«Well, as a lawyer I can tell you that something that looks very simple indeed can be incredibly complicated, especially if I’m being paid by the hour.» – Terry Pratchett
HTTP 451 Unavailable For Legal Reasons is an error status code of the HTTP protocol to be displayed when the user requests a resource which cannot be served for legal reasons, such as a web page censored by a government. The number 451 is a reference to Ray Bradbury’s 1953 dystopian novel Fahrenheit 451, in which books are outlawed. –Wikipedia
Dommen er ikke tilgjengelig pga søksmål fra Lovdata. Les mer om saken her.