HR-2005-138-A - Rt-2005-65
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2005-01-27 |
| Publisert: | HR-2005-00138-A - Rt-2005-65 |
| Stikkord: | (KILE-dommen), Erstatningsrett, Tredjemannstap |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om et nettselskaps reduserte inntektsramme pga. strømavbrudd hadde erstatningsrettslig vern overfor en entreprenør som sprengte over en av selskapets strømførende kabler.
I forbindelse med gravearbeider på Kvaløysletta hadde Troms Kraft Nett påvist en jordkabel overfor entreprenøren. Under sprengningsarbeider 22. november 2001 oppsto det likevel brudd på kabelen, og flere enn tusen av nettselskapets sluttbrukere var uten strøm i omlag én time. Reparasjonen av kabelen ble betalt av entreprenørens forsikringsselskap. Nettselskapet krevde imidlertid også erstattet sin såkalte KILE-kostnad. Tingretten la til grunn at KILE-kostnaden var påregnelig for skadevolder, at sprengningsuhellet var en vesentlig årsaksfaktor i det samlete hendelsesforløp og at kravet til nærhet i årsakssammenheng var tilfredsstilt. Retten fant heller ikke annet grunnlag for å avgrense tapet. Lagmannsretten stadfestet tingrettens dom. Høyesteretts flertall (4) kom til samme resultat som lagmannsretten. Etter flertallets syn var det ikke tvilsomt at det ved skadehendelsen oppsto et økonomisk tap for nettselskapet. Flertallet fant ikke grunn til å fravike det erstatningsrettslige utgangspunkt at spørsmålet om det foreligger økonomisk tap skal vurderes ut fra en differansebetraktning. Det forhold at en offentlig regulering åpner for at det kan oppstå nye typer økonomiske tap, medførte ikke grunn til å forlate dette tradisjonelle utgangspunktet for å fastlegge om skadelidte er påført et økonomisk tap. Mindretallet (1) mente at anken måtte føre frem. KILE-kostnaden er en særpreget erstatningspost som kun oppstår ved KILE-ordningens egen regulering av forholdet mellom nettselskapene og sluttbrukerne. KILE-kostnaden kunne sies å være nærmere knyttet til denne spesielle reguleringen på skadelidtesiden enn til skadetilfellet. Og siden KILE-beløpene allerede var kompensert ved de påslagene på inntektsrammene som ble gitt ved innføringen av KILE-ordningen, var nettselskapene nærmest til bære tapet ved de konkrete skadehendelsene. En annen løsning ville representere en betydelig, og utilsiktet, utvidelse av skadevolders risikoområde. Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2005-00138-A (sak nr. 2004/1352), sivil sak, anke |
| Parter: | If Skadeförsäkring AB (publ.) ved den norske filialens generalagent (advokat Kjetill Mellum) mot Troms Kraft Nett AS (advokat Gunnar Martinsen - til prøve) |
| Forfatter: | Bruzelius, Oftedal Broch, Matningsdal, Lund, Dissens: Mitsem |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §5-2, Tvistemålsloven (1915) §176, §180 |
Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, Domstolloven § 124. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven, Åndsverkloven § 14. Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ, Grunnloven § 100 femte ledd.
«Med lov skal land byggjast og ikkje med lovløyse øydast» – Håvamål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon, Offentleglova § 1.
«Krefter, skjult i mørket. Fienden spinner et silkenett. Krefter, skjult i mørket. Stå fram og sloss for din rett.» – Terje Nordby, Tramteateret
I dette avsnittet er det pekt på at det ikke finnes noen generell innsynsrett i de rettskildefaktorer som konstituerer gjeldende rett i Norge [...] Når man tenker på hvilket grunnleggende prinsipp publicato legis representerer for en rettsstat, kan man bli forbauset over at slike forhold ikke er bedre regulert. Man kan imidlertid også velge å se på dette som en indikasjon på at prinsippet er så grunnleggende, at det kan bygge på tradisjoner og sosiale normer som er en selvfølgelig forutsetning for vår rettsstat. – Jon Bing
«Well, as a lawyer I can tell you that something that looks very simple indeed can be incredibly complicated, especially if I’m being paid by the hour.» – Terry Pratchett
HTTP 451 Unavailable For Legal Reasons is an error status code of the HTTP protocol to be displayed when the user requests a resource which cannot be served for legal reasons, such as a web page censored by a government. The number 451 is a reference to Ray Bradbury’s 1953 dystopian novel Fahrenheit 451, in which books are outlawed. –Wikipedia
Dommen er ikke tilgjengelig pga søksmål fra Lovdata. Les mer om saken her.