HR-2006-1074-U - Rt-2006-762

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2006-06-20
Publisert:	HR-2006-01074-U - Rt-2006-762
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Skjønnssak, Gjenopptakelse
Sammendrag:	Saken gjaldt begjæring om gjenopptakelse av skjønnssak vedrørende verdsettelse av sjøarealer i Florø havn, jf. tvistemålsloven § 407 nr. 6.
Saksgang:	Høyesterett HR-2006-01074-U, (sak nr. 2006/427), sivil sak, begjæring om gjenopptagelse av Høyesteretts kjennelse HR-2005-1881-A
Parter:	Flora kommune (advokat Bjørn Stordrange) mot Sameiet Florø Gård (advokat Magne Revheim)
Forfatter:	Matningsdal, Bruzelius, Stabel
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §176, §375, §408, §412, §413, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

(1) Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av skjønnssak vedrørende verdsettelse av sjøarealer i Florø havn, jf. tvistemålsloven § 407 nr. 6.

(2) Høyesterett avsa 1. desember 2005 kjennelse med slik slutning:

”1. Overskjønnet oppheves for så vidt kommunen er pålagt å betale markedspris for sjøarealene, og saken hjemvises til fortsatt behandling i Gulating lagmannsrett.

2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Flora kommune til Florø Gård 189 057 - etthundreogåttinitusenogfemtisyv - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.”

(3) Sakens bakgrunn var at Flora kommune hadde overtatt rettigheter i sjøareal fra eierne av Florø Gård ved skjønnsavtale inngått i 1994. Sakens hovedspørsmål gjaldt utstrekningen av disse rettighetene, og om verdsettelsen skulle skje i henhold til prisbestemmelsen i en avtale fra 1859 (Helmerskontrakten), justert etter stigningen i konsumprisindeksen, eller til dagens pris. Høyesterett fant ikke grunnlag for at det skulle betales markedspris for arealet, og at verdsettelse skulle skje etter prisbestemmelsen i 1859-avtalen. Vederlag for ikke-utfylt sjøareal skulle ikke diskonteres ned.

(4) Florø Gård har begjært saken gjenopptatt og har i korte trekk gjort gjeldende:

(5) Det foreligger nye bevis/kjensgjerninger som når de ses i sammenheng med det som tidligere er fremført åpenbart må medføre en annen avgjørelse.

(6) De nye bevis er mailkorrespondanse datert 10. og 11. november 2005 med advokat Hallgeir Østrem, som var Flora kommunes forhandler i forbindelse med inngåelse av skjønnsavtalen, samt bevis for frivillige salg som viser at Helmersavtalens utvisningsrett for det offentlige ikke har vært virksom slik retten har forutsatt.

(7) Høyesteretts feilaktige konklusjon vedrørende skjønnsavtalens forståelse har fått avgjørende konsekvenser for rettens avgjørelse av sakens tvistetema. Dersom de nye bevis legges til grunn vil avgjørelsens innhold i alle fall måtte bli et annet, slik at verdsettelse skal skje etter markedspris.

(8) Florø Gård har nedlagt slik påstand:

”1. Saken gjenopptas til ny behandling av Høyesterett.

2. Gulating lagmannsretts slutning i overskjønnet oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for avsigelse av et fullstendig skjønn.

3. Florø Gård tilkjennes saksomkostninger med tillegg av renter etter lov om renter ved forsinket betaling.”

(9) Flora kommune har tatt til motmæle og har i korte trekk gjort gjeldende:

(10) Begjæringen må avvises da den er fremsatt for sent.

(11) Begjæringen må subsidiært forkastes da vilkårene for gjenopptakelse ikke foreligger. Mailkorrespondansen er ingen ny kjensgjerning eller noe nytt bevis. Mailkorrespondansen forelå og ble referert for Høyesterett. Begjæringen er heller ikke et angrep på slutningen i Høyesteretts kjennelse, slik at eventuelle nye kjensgjerninger eller bevis ikke under noen omstendighet vil medføre en annen avgjørelse.

(12) Flora kommune har nedlagt slik påstand:

”Prinsipalt:

Begjæring om gjenopptakelse datert 8. mars 2006 avvises.

Subsidiært:

Begjæring om gjenopptakelse datert 8. mars 2006 forkastes.

I begge tilfeller:

Flora kommune tilkjennes saksomkostninger med kr 36 000 samt mva. og med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(13) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker innledningsvis at begjæringen om gjenopptakelse behandles etter tvistemålsloven § 412. Når begjæringen om gjenopptakelse gjelder en avgjørelse avsagt av Høyesterett, treffes avgjørelsen av kjæremålsutvalget, se tvistemålsloven § 413 annet ledd første punktum. Begjæringen om gjenopptakelse har, i førstvoterende under Høyesteretts behandling av ankesaken, høyesterettsdommer Rieber-Mohns sykefravær, vært forelagt annenvoterende i saken, høyesterettsdommer Coward.

(14) Den avgjørende bestemmelse for kjæremålsutvalgets behandling er tvistemålsloven § 412 første ledd annet punktum, som lyder:

”Finder retten det aapenbart, at den grund, som angives, er ulovhjemlet, eller at de omstændigheter eller bevis, som paaberopes, er utilstrækkelige, forkaster den begjæringen.”

(15) Kjæremålsutvalget må derfor vurdere om det er åpenbart at den påberopte gjenopptakelsesgrunnen ikke kan føre frem, jf. Schei Tvistemålsloven side 1112. Kjæremålsutvalgets avgjørelse må i tilfelle være enstemmig, jf. tvistemålsloven § 413 annet ledd annet punktum.

(16) Gjenopptakelse er her begjært med utgangspunkt i påberopte nye bevis. Dette reguleres av tvistemålsloven § 407 nr. 6, der det heter at gjenopptakelse kan kreves når det opplyses en ny kjensgjerning eller skaffes frem et nytt bevis, som alene eller i forbindelse med det som tidligere er anført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse. Sameiet har gjort gjeldende at det foreligger nye bevis som viser at Høyesterett har misforstått partenes enighet om hvordan skjønnsavtalen var å forstå, og at avgjørelsen dermed er blitt feilaktig. Det er særlig vist til kjennelsen avsnittene 40 og 41.

(17) Utvalget finner det ikke nødvendig å gå inn på en nærmere vurdering av om vilkårene i tvistemålsloven § 407 nr. 6 isolert sett er til stede. Etter tvistemålsloven § 407 annet ledd annet punktum må den som krever gjenopptakelse gjøre det sannsynlig at han ikke har kjent til vedkommende omstendighet og hatt adgang til å gjøre den gjeldende under behandlingen av saken. De nye bevis som påberopes er mailkorrespondanse datert 10. og 11. november 2005. Forhandlingene i Høyesterett fant sted 15. og 16. november 2005. Sameiet var selv deltaker i korrespondansen og var åpenbart kjent med den.

(18) Som begrunnelse for hvorfor korrespondansen ikke ble fremlagt for Høyesterett har sameiet vist til bestemmelsen i tvistemålsloven § 375 fjerde ledd. Innsigelsen kan ikke føre frem. Det er anledning til å søke Høyesteretts kjæremålsutvalg om samtykke til fremleggelse når særlige grunner taler for det. Når slik begjæring ikke er fremsatt, er hindringen i å gjøre omstendighetene gjeldende ikke uforskyldt, slik tvistemålsloven § 407 annet ledd annet punktum krever.

(19) Utvalget er etter dette kommet til at de nye bevis som er påberopt, kunne vært gjort gjeldende under behandlingen for Høyesterett, og at det derfor er åpenbart at vilkårene for gjenopptakelse etter tvistemålsloven § 407 nr. 6 jf. annet ledd annet punktum, ikke er til stede. Begjæringen blir derfor å forkaste uten ytterligere behandling. På denne bakgrunn finner utvalget det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om begjæringen er rettidig fremsatt, eller om den eventuelt kunne vært avvist etter tre-månedersfristregelen i tvistemålsloven § 408.

(20) Begjæringen om gjenopptakelse har vært forgjeves. Flora kommune har påstått seg tilkjent saksomkostninger med tillegg av renter, med 36 000 kroner pluss merverdiavgift. Kravet synes noe høyt, og nødvendige omkostninger settes til 25 000 kroner inklusive merverdiavgift, jf. tvistemålsloven § 176.

(21) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Begjæringen om gjenopptakelse i Høyesteretts sak 2005-01881-A, nr. 2005/131, forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sameiet Florø Gård til Flora kommune 25 000 - tjuefemtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.