HR-2006-1180-U - Rt-2006-880
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-06-29 |
| Publisert: | HR-2006-01180-U - Rt-2006-880 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om rettslig interesse ved anke, jf. tvistemålsloven § 54. |
| Saksgang: | Asker og Bærum tingrett - Borgarting lagmannsrett (sak nr. 05-076142ASI-BORG/03) - Høyesterett HR-2006-01180-U, (sak nr. 2006/732), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Staten v/Miljøverndepartementet (advokat Borgar Høgetveit Berg) mot Nils Otto Holmen og Rolf Erik Holmen (advokat Arne Os) |
| Forfatter: | Matningsdal, Bruzelius, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
(1) Saken gjelder spørsmål om rettslig interesse ved anke, jf. tvistemålsloven § 54.
(2) Brødrene Nils Otto og Rolf Erik Holmen igangsatte i 1996 arbeide med en reguleringsplan for eiendommen gnr. 29 bnr. 113 i Asker. Forslaget til reguleringsplan ble vedtatt ved kommunestyrets vedtak av 23. januar 2002. Reguleringsplanen gikk ut på at det ble laget en rundkjøring med fire avkjørsler, og hvor en av avkjørslene førte til et servicesenter som var planlagt bygd på deres eiendom.
(3) Statens vegvesen fremførte innsigelser mot planen. Akershus fylkesting behandlet den i møte 18. og 19. juni 2002 og stadfestet reguleringsplanen.
(4) Statens vegvesen påklaget vedtaket. Miljøverndepartementet fattet 20. desember 2002 følgende vedtak:
- ”I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, stadfester ikke Miljøverndepartementet Asker kommunestyres vedtak i møte den 23. januar 2002 om reguleringsplan for del av Holmenkrysset og Fagertun”.
(5) Statens vegvesen sendte inn nytt forslag til reguleringsplan til Asker kommune. Forskjellen fra brødrene Holmens reguleringsplan var særlig at det i den nye planen var lagt opp til en rundkjøring med tre utkjørselsveier i stedet for fire. Planen inneholdt ikke avkjørsel til deres eiendom.
(6) I stevning av 22. juni 2004 nedla brødrene Holmen påstand om at Miljøverndepartementets vedtak av 20. desember 2002 ble kjent ugyldig. Staten ved Miljøverndepartementet påstod seg frifunnet.
(7) Asker og Bærum tingrett avsa 6. april 2005 dom med slik domsslutning:
- ”1. Staten v/ Miljøverndepartementet frifinnes.
- 2. Staten v/ Miljøverndepartementet tilkjennes saksomkostninger med kr. 93.600 - kronernittitretusensekshundre- inkludert merverdiavgift med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Forfall er 14 - fjorten- dager fra dommens forkynnelse.”
(8) Brødrene Holmen anket 5. mai 2005 dommen til Borgarting lagmannsrett, og staten v/Miljøverndepartementet innga tilsvar.
(9) I prosesskriv av 31. august 2005 påstod staten v/Miljøverndepartementet anken avvist, idet det ble anført at brødrene Holmen nå hadde tapt sin rettslige interesse. Det ble vist til at Asker kommune i kommunestyremøte 31. mai 2005 behandlet en ny reguleringsplan, knyttet til rundkjøringen. Av kommunestyrets vedtak fremgikk blant annet:
- ”Asker kommunestyre godkjenner forslag til reguleringsplan for E 18 Holmenkrysset vest, bestående av plankart i målestokk 1:1000 med tilhørende bestemmelser datert 08.08.04, med de mindre vesentlige endringer som er fremlagt i brev fra Statens vegvesen, datert 23.05.2005 (med) endringer.”
(10) Den vedtatte planen innebar i hovedsak at rundkjøringen skulle bygges med tre avkjørsler i stedet for fire.
(11) Brødrene Holmen anførte at det ikke var grunnlag for avvisning av anken. De anførte at en dom på ugyldighet ville kunne danne grunnlag for et erstatningskrav mot staten.
(12) Borgarting lagmannsrett ved forberedende dommer avsa beslutning 14. mars 2006 med slik slutning:
- ”Sak nr. 05.076142ASI-BORG/03 fremmes”.
(13) Staten v/Miljøverndepartementet har påkjært beslutningen og har i hovedsak anført:
(14) De ankende parter har ikke aktuell rettslig interesse i ankesaken, jf. tvistemålsloven § 54. Når et forvaltningsvedtak som i denne saken ”går ut på dato” eller avløses av et nytt vedtak, er utgangspunktet at den rettslige interessen faller bort.
(15) Det er den ankende parts påstand som er avgjørende for den prosessuelle rettsstillingen. Påstanden er at Miljøverndepartementets vedtak er ugyldig. Det er ikke eksplisitt fremsatt krav om erstatning eller pretendert et økonomisk krav i ankesaken. Saken vil ikke være avgjørende for en eventuell senere erstatningssak.
(16) Rundkjøringen er allerede bygd i henhold til den sist vedtatte reguleringsplanen. Det anføres at det nå er vanskelig å endre rundkjøringen, og at Statens vegvesen er klart mot en slik endring.
(17) Lagmannsretten har uriktig funnet at en pretensjon om rettslig interesse er avgjørende. Avgjørende er derimot om ankende part har sannsynliggjort at en dom i hans favør vil ha betydning for hans aktuelle rettsstilling. De ankende parter må sannsynliggjøre at en dom, som går ut på ugyldighet for et vedtak som ikke lenger har selvstendig betydning, vil ha andre materielle virkninger, og påvirke de ankende parteres ”aktuelle rettstilling”. Det har de ikke gjort.
(18) Det er nedlagt slik påstand:
- ”1. Anken til lagmannsretten blir avvist.
- 2. Nils Otto Holmen og Rolf Erik Holmen erstattar til staten v/Miljøverndepartementet sakskostnader for lagmannsretten og Kjæremålsutvalet med kr. 30 000,- med tillegg av rente etter lov om rente ved forseinka betaling § 3 første ledd frå forfall til betaling skjer.”
(19) Nils Otto og Rolf Erik Holmen har i hovedsak anført:
(20) De har fortsatt rettslig interesse i ankesaken. I anken er det anført flere grunnlag for ugyldighet, og et erstatningssøksmål vil bygge på dommen avhengig av hvilket grunnlag en dom på ugyldighet bygger på. At det i anken ikke er krevd erstatning må ses i lys av at den nye reguleringsplanen ble vedtatt etter ankefristens utløp.
(21) En dom på ugyldighet vil også ha selvstendig interesse fordi den kan lede til at Asker kommune på ny vil regulere inn den fjerde avkjørselen i planen. Dette er fortsatt – teknisk sett - fullt mulig. Kommunen har hele tiden vist velvilje, og har allerede fått Statens vegvesen til å endre på sin plan for krysset for en bedre utnyttelse av de ankende parters eiendom.
(22) Det er nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens beslutning om at saken fremmes, stadfestes.
- 2. Staten v/Miljøverndept. erstatter Nils Otto og Rolf Erik Holmens sakskostnader for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr.- 14.000,- pluss 25% mva.”
(23) Partene ble 2. juni 2006 tilskrevet fra Høyesteretts kjæremålsutvalg og bedt om å gi enkelte konkrete opplysninger om den aktuelle rundkjøringen. Deres svar og anførsler er gjengitt foran.
(24) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse.
(25) Det følger av sikker rettspraksis at en anke kan bli avvist fordi den ankende part har tapt sin rettslige interesse etter at dommen i forrige instans ble avsagt. Se eksempelvis Rt-1997-1983. Men ved vurderingen av om den rettslige interesse er tapt, kan det ha betydning at det allerede er avsagt dom i første instans. Se som eksempel Rt-2005-987 om et tilsvarende spørsmål ved midlertidig forføyning.
(26) Ved avgjørelsen av om en part har rettslig interesse i en sak/anke, skal retten som utgangspunkt legge partens pretensjon til grunn. Det er altså en del av realitetsavgjørelsen å avgjøre om kravet kan føre fram.
(27) Fra dette utgangspunktet gjøres det enkelte unntak. Et unntak er at partens pretensjon om hvilke faktiske og rettslige virkninger en dom i vedkommendes favør vil ha, er undergitt full prøvelse fra rettens side, jf. Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, andre utgave side 293 og Skoghøy, Tvistemål, andre utgave side 315 – begge med videre henvisninger. I denne relasjon kreves det at vedkommende part må ”sannsynliggjøre at en dom i hans favør vil ha betydning for hans aktuelle rettsstilling”, jf. Rt-2001-1123 på side 1128.
(28) Spørsmålet er dermed for det første om det bebudete erstatningssøksmålet kan begrunne at de ankende parter fortsatt har rettslig interesse i saken.
(29) Ugyldighet av vedtaket vil utgjøre ett av flere vilkår for at de ankende parter skal kunne bli tilkjent erstatning i en eventuell senere erstatningssak. Samtidig er det klart at de ville ha vært avskåret fra å anlegge søksmål for utelukkende å få dom for at et av ansvarsvilkårene var oppfylt. Dette er klart ikke et ”retsforhold”.
(30) Saken kompliseres imidlertid ved at det allerede foreligger dom i første instans om vedtakets gyldighet. Det innebærer at dersom de ankende parter, som de har antydet, velger å anlegge erstatningssak mot staten, og anken avvises, vil tingrettens dom medføre at det under erstatningssaken er rettskraftig avgjort at vedtaket ikke er ugyldig. En motsatt løsning forutsetter at det måtte gjøres et unntak fra de alminnelige rettskraftreglene som det etter utvalgets vurdering ikke er hjemmel for.
(31) Avvisning av anken vil med andre ord i praksis innebære at de ankende parter avskjæres fra å anlegge erstatningssak. Det er dermed sannsynliggjort at det vil ha en rettslig virkning for dem å få prøvd saken i lagmannsretten. Anken kan etter dette ikke avvises.
(32) Kjæremålsutvalget finner det etter dette ikke nødvendig å vurdere det alternative grunnlaget som er påberopt for rettslig interesse.
(33) Kjæremålet har vært forgjeves, og kjæremotpartene må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven § 180 første ledd. For behandlingen av avvisningsspørsmålet i lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg har advokat Os opplyst at hans salær utgjør kr 14.000 med tillegg av merverdiavgift. Dette beløpet tilkjennes.
(34) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G:
1. Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
2. I saksomkostninger vedrørende behandlingen av avvisningsspørsmålet betaler staten v/Miljøverndepartementet til Nils Otto og Rolf Erik Holmen i fellesskap 17.500 – syttentusenfemhundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.