HR-2006-1336-U - Rt-2006-933

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2006-07-20
Publisert:	HR-2006-01336-U - Rt-2006-933
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Rettskraft
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om en betalingsforpliktelse var rettskraftig avgjort.
Saksgang:	Hålogaland lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-01336-U, (sak nr. 2006/1132), sivil sak, kjæremål
Parter:	Karl Gunnar Mikkelsen (advokat Trond Skogly v/ adv.flm. Cecilie Drechsler) mot Muskensenter AS (advokat Jo. Steinsvik)
Forfatter:	Gussgard, Oftedal Broch, Matningsdal
Lovhenvisninger:	Norske Lov (1687), Tvistemålsloven (1915) §163, §172, §180, §314

(1) Saken gjelder spørsmålet om en betalingsforpliktelse er rettskraftig avgjort.

(2) Den 25.- 26. desember 1986 havarerte båtene M/K Varden og M/K Forsfjord i Tysfjord i Nordland. Muskensenter AS eide M/K Varden, men hadde ikke forsikringsdekning for fartøyet. Karl Gunnar Mikkelsen eide M/K Forsfjord, og fartøyet var forsikret i Samvirke.

(3) Det er avsagt en rekke rettsavgjørelser mellom Muskensenter AS, Samvirke og Mikkelsen om diverse spørsmål som har utspring i det aktuelle forliset. I ettertid ble det inngått forlik mellom Muskensenter AS og Samvirke, og det er utbetalt om lag 700 000 kroner til Muskensenter AS.

(4) Den 11. mai 1989 tok Muskensenter AS ut stevning mot Karl Gunnar Mikkelsen. Det ble anført at han var personlig ansvarlig for havariet. Ofoten herredsrett avsa 6. juni 1989 uteblivelsesdom mot ham. Mikkelsen begjærte oppfriskning. I brev av 21. november 1994 til Ofoten herredsrett godtok han påstanden fra Muskensenter AS, og det ble deretter nedlagt felles påstand. Ofoten herredsrett avsa 22. november 1994 dom for at Karl Gunnar Mikkelsen var forpliktet til å betale 2 783 000 kroner til Muskensenter AS, jf. tvistemålsloven § 314.

(5) I oktober 2004 begjærte Muskensenter AS utlegg for beløpet hos Mikkelsen. Mikkelsen tok deretter 6. mai 2005 ut stevning ved Ofoten tingrett mot Muskensenter AS med påstand om at han ikke var forpliktet til å betale i henhold til dommen av 22. november 1994. Påstanden ble begrunnet med at det før dommen i 1994 forelå en muntlig avtale om at kravet var proforma, og at det dermed ikke på noe tidspunkt skulle inndrives. Muskensenter AS inngav tilsvar og påstod prinsipalt saken avvist fordi betalingskravet var rettskraftig avgjort.

(6) Ofoten tingrett avsa 3. februar 2006 dom med slik slutning:

”1. Karl Gunnar Mikkelsen er ikke overfor Muskensenter AS forpliktet til å betale NOK 2.783.500 med tillegg av rente i henhold til dom datert 22. november 1994.

2. Muskensenter AS dømmes innen to uker å betale sakens omkostninger med tillegg av forsinkelsesrentelovens rente fra forfall til betaling skjer.”

(7) Saksomkostningsavgjørelsen inneholder en feil ved at det ikke fremgår hvor stort omkostningsbeløpet var. Av premissene fremgår det imidlertid at beløpet utgjør 95 095 kroner.

(8) Muskensenter AS anket til Hålogaland lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 26. april 2006 kjennelse med slik slutning:

”1. Ofoten tingretts dom av 03.02.2006 oppheves og saken avvises fra tingretten.

2. Karl-Gunnar Mikkelsen betaler til Muskensenter A/S saksomkostninger med kroner 55.875,- - femtifemtusenåttehundreogsyttifem - innen to uker fra kjennelsens forkynnelse, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. I tillegg kommer rettsgebyret med kroner 1720,- - syttenhundreogtjue.”

(9) Karl Gunnar Mikkelsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Det er i korte trekk anført:

(10) Lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven § 163 uriktig. Før domsavsigelsen i 1994 forelå det en muntlig avtale mellom partene om at kravet var proforma, og at det ikke senere skulle kunne gjøres gjeldende mot ham. Rettskraftsvirkningen må bero på en tolking av de faktiske og rettslige anførsler i den foreliggende saken, sett i forhold til det som var gjenstand for behandling i herredsrettens dom i 1994. Herredsrettens dom slo fast betalingsplikt, men hensikten mellom partene var utelukkende at dommen skulle brukes til å konstatere ansvar for Samvirke. Domstolen tok den gang ikke stilling til det faktiske grunnlaget for betalings- plikten, og heller ikke til den underliggende avtalen mellom Mikkelsen og Muskensenter AS. Det må i tillegg legges vekt på at Mikkelsen inngikk avtalen om erkjennelse av betalingsplikt etter å ha vært utsatt for et sterkt press. Dommen fra 1994 kan ikke angripes gjennom begjæring om gjenopptakelse fordi avtalen forelå på domstidspunktet. Dette tilsier også at rettskraftvirkningen må begrenses. Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at domstolene ikke skal beskytte proforma-arrangement, men det må i denne forbindelse legges vekt på at Mikkelsen er den svake part. Dersom 1994-dommen blir stående, vil det beskytte den sterke parten.

(11) Under enhver omstendighet strider hele avtalekomplekset mot Norske Lov 5-1-2, og dette må vurderes opp mot rettskraftspørsmålet. Lagmannsretten har ikke kommentert dette - noe som er en saksbehandlingsfeil. Det vil stride mot ærbarhet å tillate tvangsfullbyrdelse av det kravet som kommer til uttrykk i 1994-dommen.

(12) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 26. april 2006 oppheves og hjemvises til ny behandling.

2. Muskensenter AS, Simon Andersen, Leif Finnesen og Bent Eriksen dømmes in solidum til å erstatte Karl Gunnar Mikkelsen sakens omkostninger for samtlige instanser, med tillegg av rente etter lov om forsinket betaling § 3 første ledd første punktum, regnet fra forfall til betaling skjer.”

(13) Muskensenter AS har i korte trekk anført:

(14) Lagmannsretten har foretatt en korrekt bevisbedømmelse og rettsanvendelse da den opphevet tingrettens dom og avviste saken fra tingretten.

(15) Det er ikke hjemmel for å pålegge styremedlemmene medansvar for sakens omkostninger.

(16) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse stadfestes.

2. Karl Gunnar Mikkelsen betaler sakens omkostninger for Høyesterett til Muskensenter AS ved styrets formann med tillegg av renter etter lov om forsinket betaling § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.”

(17) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken.

(18) I sin kjennelse viste lagmannsretten til at Mikkelsen ikke hadde bestridt at det kravet som denne saken gjelder, er det samme kravet som ble avgjort ved herredsrettens dom i 1994. Under henvisning til juridisk teori oppsummerte lagmannsretten sitt syn på saken slik:

”Hvorvidt det forelå et proforma-arrangement, en underliggende avtale om at den betalingsforpliktelse som fulgte av dommen, ikke skulle oppfylles, gir ikke grunnlag for å ta opp kravet til ny vurdering i forbindelse med at betalingskravet forsøkes inndrevet. De grunner Mikkelsen anfører for ikke å være ansvarlig for kravet, kunne ha vært fremsatt i forbindelse med behandlingen av saken i 1994.”

(19) Lagmannsretten har rett i at Mikkelsen allerede ved domsavsigelsen kunne ha anført at det forelå en proforma avtale. Dette er imidlertid ikke avgjørende for hans adgang til å anlegge nærværende søksmål. Hans anførsel nå er at motparten etter at dommen ble avsagt har gått bort fra den opprinnelige avtalen om at domsbeløpet ikke skulle inndrives. Dette er et avtalebrudd - et nytt rettsfaktum - som har skjedd etter herredsrettens dom. Mikkelsen hadde dermed krav på at søksmålet ble fremmet, jf. Skoghøy, Tvistemål, andre utgave side 835-836. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og saken fremmes til realitetsbehandling.

(20) Kjæremålet har ført fram, og Muskensenter AS må pålegges å erstatte Mikkelsen hans omkostninger i anledning av kjæremålet, jf. tvistemålsloven § 180 andre ledd jf. § 172. Prosessfullmektigen har ikke angitt hvilket salær som vil bli avkrevet Mikkelsen. Utvalget setter etter dette skjønnsmessig utgiftene til prosessfullmektigen til 20 000 kroner inklusive merverdiavgift. I tillegg kommer gebyr i anledning av kjæremålet med 5 160 kroner.

(21) Det er også nedlagt påstand om at styremedlemmene Simon Andersen, Leif Finnesen og Bent Eriksen skal pålegges solidaransvar med Muskensenter AS for saksomkostningene. Som det fremgår av Rt-2005-351 avsnitt 21 er det i rettspraksis lagt til grunn at ”den som anlegger sak eller benytter rettsmidler på vegne av en insolvent sammenslutning, på nærmere bestemte vilkår kan pålegges å hefte solidarisk med sammenslutningen for de saksomkostninger sammenslutningen blir pålagt”. Det er opplyst at økonomien til Muskensenter AS er svak, men det er ikke opplyst at selskapet er insolvent. Styremedlemmene må etter dette frifinnes4 for omkostningsansvar.

(22) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken fremmes for Hålogaland lagmannsrett.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Muskensenter AS til Karl Gunnar Mikkelsen 25 160 - tjuefemtusenetthundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

3. Simon Andersen, Leif Finnesen og Bent Eriksen frifinnes for omkostningskravet.