HR-2006-1576-U - Rt-2006-1124
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-09-15 |
| Publisert: | HR-2006-01576-U - Rt-2006-1124 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Fri sakførsel |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens avslag på søknad om fri sakførsel. |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-01576-U, (sak nr. 2006/1375), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | A mot Staten v/Telemark fylkesskattekontor (advokat Bjørn Nærum) |
| Forfatter: | Gussgard, Oftedal Broch, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Rettshjelpforskriften (2005) §4-1, Rettshjelploven (1980) §11, §19 |
(1) Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avslag på søknad om fri sakførsel.
(2) Ved Kragerø tingretts dom 5. april 2006 ble staten v/Telemark fylkesskattekontor frifunnet for påstand om at et vedtak fra overlikningsnemnda var ugyldig og for et tilknyttet erstatningskrav. A anket dommen til Agder lagmannsrett.
(3) A søkte fylkesmannen om fri sakførsel i medhold av rettshjelploven § 16 fjerde ledd. Søknaden ble avslått ved vedtak 12. juni 2006. Avgjørelsen er påklaget.
(4) A fremsatte deretter tilsvarende søknad om fri sakførsel for lagmannsretten. Ved rettens beslutning 18. august 2006 ble kravet avvist. Lagmannsretten begrunnet avgjørelsen med at det bare var fylkesmannen som hadde kompetanse til å innvilge fri sakførsel i medhold av rettshjelploven § 16 tredje ledd jf. fjerde ledd. Begjæring om omgjøring ble avslått ved lagmannsrettens beslutning 25. august 2006.
(5) A har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet han anfører at beslutningen er uriktig. Han har vist til rettshjelploven § 16 fjerde ledd jf. rettshjelpforskriften § 4-1. I sin opprinnelige søknad viste han til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 10. juli 2006 i sak HR-2006-1237, sak nr. 2006/1064.
(6) Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
(7) Etter rettshjelploven § 16 annet ledd kan det i de sakene som er nevnt i § 11 annet ledd nr. 1-5, innvilges fri sakførsel til en person som har inntekt og formue under bestemte grenser. Der de samme økonomiske vilkår er oppfylt, kan det etter tredje ledd også i andre saker unntaksvis innvilges fri sakførsel, dersom saken ”objektivt sett berører søker i særlig sterk grad”. Dersom søkeren ikke har formue og inntekt under de nærmere bestemte grenser, kan det etter fjerde ledd innvilges fri sakførsel i de sakene som omfattes av annet og tredje ledd, ”dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.”
(8) Den foreliggende saken gjelder krav om opphevelse av en ligningsavgjørelse og et tilknyttet erstatningskrav, og det er ikke påstått at de økonomiske vilkår er oppfylt. Saken må vurderes etter reglene i rettshjelpsloven § 16 fjerde ledd, jf. tredje ledd.
(9) Etter lovens § 19, jf. rettshjelpforskriften § 4-1 kan retten innvilge fri rettshjelp i saker som går inn under første og annet ledd, jf. fjerde ledd, mens det etter § 4-2 ligger under fylkesmannen å vurdere spørsmålet om fri sakførsel for saker etter § 16 tredje ledd, jf. fjerde ledd. Det var dermed korrekt av lagmannsretten å vise til at det bare var fylkesmannen som hadde kompetanse til å behandle spørsmålet om fri sakførsel.
(10) Den kjærende part har vist til at Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse 10. juli 2006 (HR-2006-1237-U) har innvilget fri sakførsel i en sak for lagmannsretten etter rettshjelpsloven § 16 tredje ledd. I den saken var imidlertid spørsmålet om hvorvidt kompetansen til å innvilge fri sakførsel tilligger fylkesmannen eller domstolene, ikke problematisert. Det fremgår klart av rettshjelpsforskriften § 4-2, jf. § 4-1 at kompetansen til å innvilge fri sakførsel etter § 16 tredje ledd ikke er overlatt til domstolene, jf. rettshjelpsloven § 19 annet ledd.
(11) Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
(12) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålet forkastes.