Hopp til innhold

HR-2006-1635-U - Rt-2006-1165

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2006-09-22
Publisert: HR-2006-01635-U - Rt-2006-1165
Stikkord: Sivilprosess, Tvistemålsloven, Saksomkostninger
Sammendrag: Saken gjaldt kjæremål over avgjørelse om saksomkostninger.
Saksgang: Oslo tingrett - Borgarting lagmannsrett LB-2005-14362 - Høyesterett HR-2006-01635-U, (sak nr. 2006/1331), sivil sak, kjæremål
Parter: Ellen Christensen (advokat John Arff-Pettersen) mot Oslo kommune v/ordføreren (Kommuneadvokaten i Oslo v/advokat Knut Hvidsten)
Forfatter: Gjølstad, Bruzelius, Tønder
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §181


(1) Saken gjelder kjæremål over avgjørelse om saksomkostninger.

(2) Ellen Christensen og Nicolai Schanche, som eier hver sin eiendom i et boligområde i Oslo, tok 29. juni 2004 ut søksmål mot Oslo kommune med påstand om at kommunen skulle felle bestemt angitte trær på et friområde, som deres eiendommer grenser inntil.

(3) Oslo tingrett avsa 18. november 2004 dom med slik domsslutning:

”1. Saksøkte dømmes til å hugge og fjerne trær som på en urimelig eller unødvendig måte fratar saksøktes eiendommer og spesielt opparbeidede uteplasser rimelig sollys. Dette gjelder trær merket og nummerert på bilag 10 A og B til prosesskrift av 12. oktober 2004, unntatt nr 20,21,22, 24 og 25. I tillegg kommer for saksøker nr 2 (Schanche) en dobbelt gran og en bjerk i klynge med nr 1, 2 og 3 og to bjerker i klynge med 1, 2 og 3 på saksøker nr 1's liste.
2. Oslo kommune dømmes til å betale Ellen Christensen og Nicolai Schanche 67 000 - sekstisyvtusen - kroner i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.”

(4) Oslo kommune påanket dommen til Borgarting lagmannsrett, som 23. juni 2006 avsa dom med slik domsslutning:

”1. Oslo kommune dømmes til å fjerne de trær som er innmålt og benevnt under lokalitet A på liste inntatt i ankeutdraget side 107, med unntak for nr. 20, 21, 22, 24 og 25. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. For øvrig frifinnes Oslo kommune.
3. Hver av partene bærer sine omkostninger for tingretten og lagmannsretten.”

(5) Lagmannsretten begrunnet omkostningsavgjørelsen slik:

”Anken har delvis ført frem. For saksomkostningsspørsmålet må saken anses som dels vunnet og dels tapt, jf. tvistemålsloven § 180 annet ledd jf. § 174. Hver av partene bør derfor bære sine egne omkostninger for både tingrett og lagmannsrett. Det er etter lagmannsrettens vurdering ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven § 174 første ledd, jf. andre ledd selv om søksmålet har ført frem for mer enn halvparten av de trær som er krevd fjernet. Det er i denne vurderingen lagt stor vekt på at søksmålet ikke har ført frem for den delen av kravet som særlig berører den ene parten.”

(6) Ellen Christensen har i rett tid inngitt kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, og har i hovedsak gjort gjeldende:

(7) Det er to selvstendige saksøkere, og saksomkostningene skulle ha vært vurdert for hver av saksøkerne for seg. Lagmannsretten skulle da ha lagt til grunn at anken i forhold til Ellen Christensen var forgjeves. Det var ingen grunn til å endre tingrettens saksomkostningsavgjørelse. Dette har lagmannsretten gjort uten begrunnelse.

(8) Ellen Christensen har nedlagt slik påstand:

”Prinsipalt:
Punkt 3 i Borgarting lagmannsretts domsslutning av 23.06.06 oppheves. Ellen Christensen tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett. Kravet utgjør 50 % av omkostningskravet fremmet for disse retter.
Subsidiært:
Punkt 3 i Borgarting lagmannsretts domsslutning av 23.06.06 oppheves. Omkostningsspørsmålet hjemvises til lagmannsretten for fornyet avgjørelse.
I begge tilfelle:
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Kjæremålsutvalget med krevet beløp.”

(9) Oslo kommune har inngitt tilsvar og har i hovedsak gjort gjeldende:

(10) Kommunen er enig i at de to saksøkerne er innbyrdes uavhengige, og at det i prinsippet skulle ha vært avsagt separate omkostningsavgjørelser. Dette har imidlertid ikke hatt noen betydning for saksomkostningsavgjørelsen. Christensen har bare vunnet delvis frem med sitt krav, slik at saken er dels vunnet og dels tapt.

(11) Oslo kommune har nedlagt slik påstand:

”1. Kjæremålet forkastes.
2. Oslo kommune tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.000,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(12) Høyesteretts kjæremålsutvalg, som kan prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, jf. tvistemålsloven § 181 annet ledd første punktum, finner at kjæremålet blir å ta til følge.

(13) De to private parter i dette søksmål er innbyrdes uavhengige, og omkostningsspørsmålet skulle ha vært vurdert og avgjort isolert for hver av dem. Resultatet av kommunens anke til lagmannsretten ble forskjellig for de to. Etter utvalgets syn er det langt fra klart at den feil som er begått ikke kan ha hatt betydning for resultatet. Bestemmelsen i tvistemålsloven § 181 annet ledd tredje punktum finnes imidlertid ikke anvendelig i dette tilfellet.

(14) Omkostningsavgjørelsen i forholdet mellom Ellen Christensen og Oslo kommune blir etter dette å oppheve, og omkostningsspørsmålet hjemvises til lagmannsretten for ny behandling.

(15) Den kjærende part har krevd saksomkostninger med 4 500 kroner med tillegg av merverdiavgift. Kravet tas til følge. I tillegg kommer rettsgebyret.

(16) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves, og omkostningsspørsmålet hjemvises til lagmannsretten for ny behandling.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Oslo kommune til Ellen Christensen 10 785 - titusensjuhundreogåttifem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.