HR-2006-1766-U - Rt-2006-1229
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-10-16 |
| Publisert: | HR-2006-01766-U - Rt-2006-1229 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over saksomkostningsavgjørelse, der begjæring om midlertidig forføyning ble trukket før den ble forkynt for motparten. |
| Saksgang: | Oslo byfogdembete TOBYF-2006-68209 - Borgarting lagmannsrett LB-2006-99870 - Høyesterett HR-2006-01766-U, (sak nr. 2006/1421), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Grünerløkka Eiendomsmegling AS (advokat Magne Mjaaland) mot Espen Skaar (advokat John M. Hammervoll) |
| Forfatter: | Gjølstad, Coward, Tønder |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-14 |
(1) Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
(2) Grünerløkka Eiendomsmegling AS fremsatte i begjæring av 4. mai 2006 til Oslo byfogdembete krav om midlertidig forføyning mot Espen Skaar. Den 8. mai 2006 meddelte imidlertid Grünerløkka Eiendomsmegling AS pr. faks til retten at begjæringen ble trukket tilbake.
(3) Den 9. mai 2006 avsa Oslo byfogdembete slik kjennelse:
- ”Sak nr. 068209TVA-OBYF heves.”
(4) Om saksomkostningene uttalte retten:
- ”Da saken ikke er forelagt motparten oppstår det ikke noe spørsmål om saksomkostninger.”
(5) Espen Skaar erklærte kjæremål over byfogdembetets saksomkostningsavgjørelse. Borgarting lagmannsrett avsa 21. juli 2006 kjennelse med slik slutning:
- ”1. Saksomkostninger for Oslo byfogdembete tilkjennes ikke.
- 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Grünerløkka Eiendomsformidling AS 17 410 - syttentusenfirehundreogti - kroner til Espen Skaar innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første setning fra forfall til betaling skjer.”
(6) Grünerløkka Eiendomsmegling AS har i rett tid erklært kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde både lagmannsrettens avgjørelse av omkostningene for første instans og omkostningene for lagmannsretten. Det er i korte trekk anført:
(7) Når det gjelder saksomkostningene for byfogdembetet, kan det ikke være korrekt at kjæremålsmotparten har rett til å få dekket sine saksomkostninger. Begjæringen om midlertidig forføyning ble trukket før den ble forkynt for motparten, og i samsvar med tvistemålsloven § 67 kan den dermed ikke ha skapt noen partsrettigheter - herunder rett til å få dekket saksomkostninger - for ham.
(8) Når det gjelder saksomkostningene for lagmannsretten, kan det ikke være riktig at den kjærende part må anses å ha tapt kjæremålsomgangen fullstendig etter tvistemålsloven § 172 første ledd. Det var Espen Skaar som erklærte kjæremål til lagmannsretten fordi han ønsket å få dekket sine saksomkostninger for byfogdembetet, men lagmannsretten fant ikke grunnlag for å tilkjenne omkostninger. Skaar kan dermed ikke sies å ha fått medhold i sitt kjæremål, og det blir galt når den kjærende part blir pålagt å dekke omkostningene for lagmannsretten.
(9) Den kjærende part - Grünerløkka Eiendomsmegling AS - har nedlagt slik påstand:
- ”1. Oslo byfogdembetes kjennelse stadfestes.
- 2. Grünerløkka Eiendomsmegling AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”
(10) Espen Skaar har i tilsvar tatt til motmæle. Det er i korte trekk anført:
(11) Tvistemålsloven § 67 kan ikke forstås slik at manglende forkynnelse av begjæringen om midlertidig forføyning utelukker tilkjennelse av saksomkostninger. Bestemmelsen regulerer bare virkningene for det materielle hovedkravet ved frafall, ikke eventuelle omkostningsspørsmål. Her vil tvistemålsloven § 175 komme til anvendelse.
(12) Lagmannsrettens egen omkostningsavgjørelse er korrekt. Skaar fikk medhold i at byfogdembetet hadde begått en saksbehandlingsfeil. Utfallet av lagmannsrettens avgjørelse etter tvistemålsloven § 181 annet ledd tredje punktum kan ikke være avgjørende i forhold til omkostningsspørsmålet i kjæremålsomgangen.
(13) Kjæremålsmotparten - Espen Skaar - har nedlagt slik påstand:
- ”Prinsipalt
- Kjæremålet forkastes.
- Subsidiært
- Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.
- For ethvert tilfelle
- Espen Skaar tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra to uker etter kjennelsens forkynnelse til betaling finner sted.”
(14) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
(15) Den delen av kjæremålet som gjelder lagmannsrettens avgjørelse av byfogdembetets omkostningsavgjørelse, er et videre kjæremål. Utvalgets kompetanse er her begrenset både etter tvistemålsloven § 404 annet ledd og etter tvistemålsloven § 181 annet ledd.
(16) Kjæremålet gjelder lagmannsrettens forståelse av reglene for tilkjenning av saksomkostninger i et tilfelle der en begjæring om midlertidig forføyning ble trukket før den var forkynt for motparten. Dette kan utvalget prøve.
(17) Lagmannsretten har lagt til grunn av bestemmelsen i tvistemålsloven § 67 - som gjelder tilsvarende for begjæringer om midlertidig forføyning, se tvangsfullbyrdelsesloven § 15-14 - ikke er relevant for dette spørsmålet. Bestemmelsen fastsetter at etter at stevningen er forkynt, kan saksøkeren ikke frafalle saken uten også å oppgi selve kravet. Motsetningsvis ligger det i bestemmelsen at før stevningen er forkynt, kan saken frafalles uten at det får betydning for det materielle kravet. Utvalget er enig med lagmannsretten i at saksomkostningsspørsmålet ikke reguleres av denne bestemmelsen, men av tvistemålslovens alminnelige regler om saksomkostninger, se særlig § 175. Ordlyden i § 67 sier ikke noe om omkostningsspørsmålet, og ikke minst når direkte utveksling av prosesskrifter mellom partenes advokater er vanlig, er den naturlige løsningen at den saksøkte kan tilkjennes saksomkostninger selv om begjæringen ikke har vært forkynt for ham. Lagmannsretten har dermed bygd på en riktig forståelse av loven når retten sier at byfogdembetet skulle tatt stilling den saksøktes omkostningskrav.
(18) For den delen av kjæremålet som gjelder lagmannsrettens egen omkostningsavgjørelse, er utvalgets kompetanse begrenset etter tvistemålsloven § 181 annet ledd. Kjæremålet gjelder her lagmannsrettens lovanvendelse når kjæremålet til lagmannsretten ble ansett å ha ført frem, noe utvalget kan prøve.
(19) Kjæremålet til lagmannsretten rettet seg mot at byfogdembetet ikke hadde tatt stilling til noe saksomkostningskrav, og lagmannsretten gav den kjærende part medhold i at dette var en feil. Utvalget er enig med lagmannsretten i at kjæremålet da må anses å ha ført frem. At lagmannsretten valgte ikke å oppheve byfogdembetets kjennelse, men selv tok stilling til saksomkostningsspørsmålet og ikke tilkjente omkostninger for byfogdembetet, kan ikke endre det.
(20) Kjæremålet har etter dette ikke ført frem på noe punkt. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 7 000 kroner med tillegg av eventuell forsinkelsesrente. Påstanden tas til følge.
(21) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Grünerløkka Eiendomsmegling AS til Espen Skaar 7 000 - sjutusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.