HR-2006-1798-U - Rt-2006-1295
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-10-19 |
| Publisert: | HR-2006-01798-U - Rt-2006-1295 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Dom i forliksrådet, Ankefrist |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om fristen for å angripe forliksrådets dom ved stevning startet å løpe før dommen var undertegnet av forliksrådets medlemmer, jf. domstolloven § 160 første ledd annet punktum, jf. tvistemålsloven § 296 tredje punktum. |
| Saksgang: | Follo tingrett TFOLL-2006-35872 (sak nr. 06-035872TVI-FOLL) - Borgarting lagmannsrett LB-2006-102705 - Høyesterett HR-2006-01798-U, (sak nr. 2006/1452), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Knut Larsen Wattum mot Arne Offenberg (advokat Geir Tormod Prøven) |
| Forfatter: | Gjølstad, Bruzelius, Tønder |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §159, §160, §162, Tvistemålsloven (1915) §144, §153, §179, §296, §404 |
(1) Saken gjelder spørsmålet om fristen for å angripe forliksrådets dom ved stevning starter å løpe
før dommen er undertegnet av forliksrådets medlemmer, jf. domstolloven § 160 første ledd
annet punktum, jf. tvistemålsloven § 296 tredje punktum.
(2) Arne Offenberg innga forliksklage til Nesodden forliksråd mot Knut Wattum i sak om en vannledning. Saken ble behandlet av forliksrådet i møte 15. desember 2005. Partene mottok deretter til forkynnelse utskrifter av rettsboken med dom med slik slutning:
- ”Knut Wattum frikjennes.
- Partene bærer selv sine saksomkostninger.”
(3) Utskriften, hvor 26. desember 2005 var angitt som forkynnelsesdato, hadde ikke underskrifter fra forliksrådets medlemmer, og sekretæren ved forliksrådet hadde heller ikke undertegnet i feltet hvor det står ”Rett avskrift bekreftes”. I februar 2006 sendte forliksrådet ut en bekreftet utskrift, hvor 16. februar 2006 var angitt som forkynnelsesdato. I et senere brev fra forliksrådets formann til partene, ble det sagt at den opprinnelig angitte forkynnelsesdato, 26. desember 2005, var gjeldende, og at det skyldtes en inkurie at man hadde sendt ut en ny utskrift med 16. februar 2006 som forkynnelsesdato.
(4) Ved stevning 1. mars 2006 brakte Arne Offenberg saken inn for Follo tingrett, som 2. mai 2006 avsa kjennelse med slik slutning:
- ”1. Sak nr. 06-035872TVI-FOLL avvises.
- 2. I saksomkostninger betaler Arne Offenberg til Knut Wattum kr. 2.000 -totusen- med tillegg av rente etter lov om renter ved forsinket betaling fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelse.”
(5) Tingretten la til grunn at lovlig forkynnelse fant sted 26. desember 2005 slik at ankefristen løp ut 26. januar 2006.
(6) Offenberg påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 4. august 2006 avsa kjennelse med slik slutning:
- ”1. Follo tingretts kjennelse 2. mai 2006 oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved tingretten.
- 2. Spørsmål om saksomkostninger for behandlingen av avvisningsspørsmålet utstår til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven § 179 første ledd tredje punktum.”
(7) Under lagmannsrettens behandling av saken kom det frem at forliksrådets medlemmer først undertegnet dommen 9. februar 2006. Lagmannsretten la til grunn at forkynnelsen da ikke var lovlig, og at stevningen således ikke var for sent fremsatt.
(8) Knut Wattum har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, og har i korte trekk gjort gjeldende:
(9) Lagmannsretten har uriktig lagt til grunn at ankefristen ikke løp før forliksrådets dom ble undertegnet 9. februar 2006. En dom er ikke en nullitet selv om den ikke er undertegnet.
(10) Av innhentet uttalelse av 17. august 2006 fra forliksrådet i Nesodden følger at rådet frem til januar 2006 har fulgt den praksis at dommer ikke undertegnes i det møtet hvor dommen avsies, men først i det påfølgende møtet. En konsekvens av lagmannsrettens syn vil da være at alle dommer avsagt av forliksrådet før dette tidspunktet, er ulovlig forkynt.
(11) Dommen må anses avsagt i forliksrådets møte 15. desember 2005, med 26. desember 2005 som riktig forkynnelsesdato. Forliksrådet har meddelt at det berodde på en inkurie at 16. februar 2006 ble angitt som forkynnelsesdato i den nye utskriften av dommen. At den første utskriften ikke var ustyrt med bevitnelse etter domstolloven § 162 er en formfeil som ikke fører til at forkynnelsen er ugyldig.
(12) Offenbergs stevning til tingretten er etter dette inngitt for sent.
(13) Knut Wattum har nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
- 2. Arne Offenberg betaler til Knut Wattum kjæremålsgebyret til Høyesterett stort 5.160 - femtusenetthundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.”
(14) Arne Offenberg har i tilsvar tatt til gjenmæle mot kjæremålet. Han anfører blant annet at det ikke er avgjørende hvorvidt en dom er gyldig før den er undertegnet. Offenbergs innvendinger har vært rettet mot mangler ved forkynnelsen av dommen, jf. domstolloven §§ 159 og 160.
(15) Offenberg har nedlagt slik påstand:
- ”Borgarting lagmannsretts kjennelse stadfestes.
- Arne Offenberg tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 3.000,- inkl. mva. og for Høyesterett med kr. 3.000,- inkl. mva, i begge tilfelle som salær og rettsgebyr for lagmannsretten med kr. 5.160,-.”
(16) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking, som utvalget kan prøve, jf. tvistemålsloven § 404 første ledd nr. 3.
(17) Kjæremålsutvalget peker innledningsvis på at utsendelsen av 19. desember 2005 kom frem til partene, og at det ikke ble anført mangler ved forkynnelsen før utløpet av ankefristen på én måned regnet fra 26. desember 2005.
(18) Etter tvistemålsloven § 144 tredje ledd skal en dom underskrives av den eller de dommere som har deltatt i avgjørelsen. Etter lovens § 153 skal en dom underskrives i forbindelse med at den avsies. Det følger av kjennelsen i Rt-1992-1184, at det ikke er et vilkår at dommernes underskrifter skal fremgå av den bekreftede avskriften av avgjørelsen, så lenge en rettsavgjørelse foreligger i underskrevet form i domstolen.
(19) Under henvisning til opplysninger fra forliksrådet om når dommen ble undertegnet av rådets medlemmer, tar lagmannsretten det standpunkt at forkynnelsen 19. desember 2005 ikke var lovlig fordi dommen ikke var underskrevet, ”noe den for øvrig heller ikke ble ved den nye utsendelsen 2. februar med sekretærens bekreftelse idet dommen først ble underskrevet 9. februar 2006. Stevningen til Follo tingrett 1. mars 2006 er etter dette ikke for sent fremsatt”.
(20) Lagmannsrettens kjennelse synes å forutsette, slik kjæremålsutvalget oppfatter premissene, at det som ble forkynt i desember 2005, bare var et utkast til dom, og at dom i saken først ble avsagt i forbindelse med møtet i forliksrådet 9. februar 2006. Dersom dette er riktig faktum, bygger lagmannsrettens kjennelse på riktig lovtolking.
(21) I kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg anføres imidlertid at praksis ved Nesodden forliksråd - frem til at administrasjonen av forliksrådet ble overtatt av lensmannen i januar 2006 - var å underskrive dommer i påfølgende møte. Dersom så er tilfelle, kan lagmannsrettens avgjørelse bygge på et uriktig faktum. En slik mulig endring av faktum reiser i tilfelle spørsmål om de manglende underskrifter kan medføre at dommen skal anses som en nullitet i relasjon til når avgjørelsens innhold ble forkynt for partene og fristen for å anke dommen begynte å løpe.
(22) Hensett til usikkerheten med hensyn til faktum er kjæremålsutvalget kommet til at lagmannsrettens kjennelse må bli å oppheve og saken hjemvises til lagmannsretten. Lagmannsretten bør foranledige innhentet en nærmere redegjørelse fra forliksrådet for praksis og oppfatning der med hensyn til domsavsigelse og forkynnelse før 1. januar 2006.
(23) Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har krevd saksomkostninger tilsvarende kjæremålsgebyret til Høyesterett. Spørsmålet om saksomkostninger bør imidlertid etter utvalgets mening utsettes til den avgjørelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven § 179 første ledd tredje punktum.
(24) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den avgjørelse som avslutter saken.