HR-2006-1858-A - Rt-2006-1340
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2006-11-01 |
| Publisert: | HR-2006-01858-A - Rt-2006-1340 |
| Stikkord: | Strafferett, Grovt ran, Straffutmåling, Reststraff |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for grovt ran, herunder spørsmål om gjeninnsetting til soning av reststraff etter utholdt varetekt.
A og B var dømt til henholdsvis 2 år og 6 måneder og 2 år og 3 måneder for et grovt ran, som fant sted i desember 2002. B mente han hadde fått for streng straff i forhold til A siden han kun hadde deltatt som sjåfør i forbindelse med flukten, mens A, sammen med en tredje person, hadde stått for selve ranet. Høyesterett fant ikke grunn til å endre straffutmålingen. Det ble vist til at et ran av den karakter som saken gjaldt, ofte ville bero på et samvirke mellom flere aktører, der hvert ledd har betydning for at ranet skal lykkes. Et flertall på fire endret straffen for begge, slik at det ikke ble aktuelt med ytterligere soning. Det ble lagt vekt på at begge hadde sittet svært lenge i varetekt, 519 og 412 dager for henholdsvis A og B, slik at begge ville få en relativt kort resttid å sone før de etter all sannsynlighet ville få prøveløslatelse, henholdsvis tre måneder og fire og en halv måned. Det ble også vist til at den lange varetektstiden innebar at de allerede hadde sonet en straff som var strengere enn antall fengselsdager skulle tilsi, og at de som følge av den uavklarte ransdommen ikke hadde fått prøveløslatelse ved soning av fengselsstraffer for forhold som var begått før ranshandlingen. Det ble også lagt vekt på den lange tiden som var gått, at det ikke forelå opplysninger om nye straffbare forhold og at den ene av dem nå var i fast arbeid. Straffen ble endret ved at en betydelig del ble gjort betinget - 1 år for A og 1 år og 1 måned for B. Den ubetingede del av straffen ble ved dette ansett sonet ved utholdt varetekt. Mindretallet fant, under henvisning til at det her gjaldt et grovt ran, ikke tilstrekkelig grunnlag for at de domfelte ikke skulle sone reststraffen. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2006-01858-A (sak nr. 2006/1128) og (sak nr. 2006/1270), straffesak, anke |
| Parter: | A og B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Carl Fredrik Fari) |
| Forfatter: | Tønder, Flock, Endresen, Coward, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §64 |
Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, Domstolloven § 124. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven, Åndsverkloven § 14. Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ, Grunnloven § 100 femte ledd.
«Med lov skal land byggjast og ikkje med lovløyse øydast» – Håvamål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon, Offentleglova § 1.
«Krefter, skjult i mørket. Fienden spinner et silkenett. Krefter, skjult i mørket. Stå fram og sloss for din rett.» – Terje Nordby, Tramteateret
I dette avsnittet er det pekt på at det ikke finnes noen generell innsynsrett i de rettskildefaktorer som konstituerer gjeldende rett i Norge [...] Når man tenker på hvilket grunnleggende prinsipp publicato legis representerer for en rettsstat, kan man bli forbauset over at slike forhold ikke er bedre regulert. Man kan imidlertid også velge å se på dette som en indikasjon på at prinsippet er så grunnleggende, at det kan bygge på tradisjoner og sosiale normer som er en selvfølgelig forutsetning for vår rettsstat. – Jon Bing
«Well, as a lawyer I can tell you that something that looks very simple indeed can be incredibly complicated, especially if I’m being paid by the hour.» – Terry Pratchett
HTTP 451 Unavailable For Legal Reasons is an error status code of the HTTP protocol to be displayed when the user requests a resource which cannot be served for legal reasons, such as a web page censored by a government. The number 451 is a reference to Ray Bradbury’s 1953 dystopian novel Fahrenheit 451, in which books are outlawed. –Wikipedia
Dommen er ikke tilgjengelig pga søksmål fra Lovdata. Les mer om saken her.