HR-2006-1930-U - Rt-2006-1401
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-11-15 |
| Publisert: | HR-2006-01930-U - Rt-2006-1401 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Anke, Manglende ankegrunner, EMK art 6 |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om en anke skulle avvises på grunn av mangelfull angivelse av ankegrunnene. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-01930-U, (sak nr. 2006/1594), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Knut Moen og Kenneth Delp Åhlander (advokat Ottar Nilsen) mot Staten v/Fiskeri- og kystdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Richard Saue) |
| Forfatter: | Stang Lund, Flock, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Forskrift om fisket med konv. redskap i 2003 (2002), Tvistemålsloven (1915) §91, §93, §97, §360, §373, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, EMKN A6 |
(1) Saken gjelder spørsmål om en anke skal avvises på grunn av mangelfull angivelse av
ankegrunnene.
(2) Ved stevning til Oslo tingrett 19. april 2004 anla Knut Moen og Kenneth Delp Åhlander søksmål mot staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. Søksmålet gjaldt gyldigheten av vedtak truffet med hjemmel i forskrift 1. november 2002 om adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse eller sei for fartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper nord for 62ºN i 2003 (deltakerforskriften).
(3) Oslo tingrett avsa 3. juni 2005 dom med slik slutning:
- ”1. Staten ved Fiskeri- og kystdepartementet frifinnes.
- 2. Knut Moen dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til staten ved Fiskeri- og kystdepartementet med 35 129 - trettifemtusenetthundreogtjueni - kroner med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.
- 3. Kenneth Delph Åhlander dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til staten ved Fiskeri- og kystdepartementet med 35 129 - trettifemtusenetthundreogtjueni - kroner med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.”
(4) Den 20. juni 2005 innga advokat Rune Valaker anke til Borgarting lagmannsrett på vegne av Moen og Delp Åhlander. Anken er begrunnet slik:
- ”Dommen ankes. Anken retter seg først og fremst mot rettsanvendelsen, de ankende parter er også uenig i enkelte sider av tingrettens vurdering av faktum.
- Det vil bli gjort gjeldende samme anførsler for lagmannsretten som for tingretten.”
(5) I anketilsvar 27. juni 2005 nedla staten ved Fiskeri- og kystdepartementet påstand om stadfestelse av tingrettens dom.
(6) Ved lagmannsrettens brev 12. august 2005 til partene ble saken berammet til 3. oktober 2006. Lagmannsretten ble i brev 25. august 2005 fra advokat Ottar Nilsen informert om at de ankende parter hadde byttet prosessfullmektig.
(7) Ved prosesskrifter fra regjeringsadvokaten 1. og 5. september 2005 ble provokasjoner fra de ankende parter, fremsatt i prosesskrift 29. april 2005 forut for hovedforhandling i tingretten og gjentatt i anken, besvart. Det ble deretter utvekslet ytterligere et par prosesskrifter mellom partene.
(8) Ved prosesskrift 15. september 2006 begjærte regjeringsadvokaten at lagmannsretten ex officio skulle ta stilling til om ankesaken skulle avvises, jf. tvistemålsloven § 373 første ledd nr.1. Etter at de ankende parters prosessfullmektig hadde uttalt seg om avvisningsspørsmålet, avsa Borgarting lagmannsrett 21. september 2006 kjennelse med slik slutning:
- ”1. Anken avvises.
- 2. I saksomkostninger for lagmannretten betaler Kenneth Delph Åhlander og Knut Moen (in solidum) 5 000 - femtusen - kroner til staten ved Fiskeri- og kystdepartementet innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, fra utløpet av betalingsfristen til og betaling skjer.”
(9) Moen og Delp Åhlander har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har i korte trekk anført:
(10) Anken tilfredsstiller vilkårene i tvistemålsloven § 365 første ledd nr. 4. Det er i saksforberedelsen og behandlingen for tingretten gjort en grundig gjennomgang av de kjærende parters anførsler. Det fremgår således klart av saksdokumentene og rettsboken hva de kjærende parter anførte. En henvisning i anken til at de samme anførsler og bevis ville bli ført for lagmannsretten, må dermed - etter en helhetsvurdering - oppfylle kravene til anke i tvistemålsloven § 365. Det må i den forbindelse tas hensyn til at regjeringsadvokaten innga tilsvar uten å reise innsigelser mot ankens innhold, og at hverken saksforberedende dommer i tingretten eller i lagmannsretten reiste spørsmålet før det ble tatt opp av kjæremotparten over ett år etter at anketilsvaret ble avgitt.
(11) Lagmannsrettens avgjørelse om avvisning er i alle tilfeller truffet for sent, jf. tvistemålsloven §§ 91 og 93, samt EMK artikkel 6 nr. 1 og kravet til rimelig tid.
(12) For det tilfellet at kjæremålsutvalget kommer til at anken ikke tilfredsstiller lovens krav, skulle det vært satt en frist for retting, jf. tvistemålsloven § 360 andre ledd, jf. § 97. De ankende parter hadde grunn til å tro at anken med henvisning til anførslene og avgjørelsen i tingretten var tilstrekkelig, og feilen er ikke forsettlig.
(13) Det er nedlagt slik påstand:
- ”1. Anken fremmes
- 2. Staten ved Fiskeri- og kystdepartementet dømmes til å betale sakens omkostninger med totalt kr. 12.000,- for så vel lagmannsrett som Høyesterett med tillegg av lovens forsinkelsesrente til de kjærende parter.”
(14) Staten ved Fiskeri- og kystedepartementet har inngitt tilsvar og i korte trekk anført:
(15) Lagmannsrettens avvisningskjennelse er riktig i resultatet. Avvisning som følge av mangelfull anke skal alltid skje der feilen er forsettlig, jf. tvistemålsloven § 97.
(16) Omkostninger som er påløpt til prosessfullmektig til utforming av ankeerklæringen, antas å måtte løses ut i fra reglene om advokatansvaret. Spørsmålet har neppe noen side mot EMK artikkel 6 nr. 1, og de kjærende parter har uansett kun krav på eventuell konstatering av krenkelse, jf. Rt-2001-428. Utfallet kan ikke bli at anken tillates rettet.
(17) Det ble nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens avvisningskjennelse stadfestes.
- 2. Kjæremotparten tilkjennes erstatning for saksomkostninger i anledning kjæremålet, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”
(18) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålsutvalget har full kompetanse i et kjæremål som gjelder lagmannsrettens beslutning om å avvise en anke.
(19) Anken er begrunnet slik som gjengitt innledningsvis. Tvistemålslovens krav til innholdet i en ankeerklæring fremgår av § 365. Etter nr. 4 i denne paragrafen skal ankeerklæringen blant annet nevne de feil ved ”avgjørelsen som anken grunnes på”. Utvalget finner det klart at anken ikke fyller dette kravet og viser til kjennelse i Rt-2006-893 med henvisninger. Den omstendighet at det ikke ble reagert fra lagmannsrettens side, og at motparten først etter lang tids saksforberedelse reiste innsigelser, innebærer ikke at anken likevel må anses for å tilfredstille lovens krav.
(20) Tvistemålsloven § 91 første ledd inneholder bestemmelse om at retten må sette til side en innsigelse mot at saken fremmes dersom den ikke blir fremsatt så snart det ble anledning til det. I dette tilfellet er det imidlertid tale om et krav til innholdet i en prosesshandling som retten av eget tiltak skal håndheve, uavhengig av om motparten fremsetter innsigelser, se § 91 annet ledd.
(21) Det følger av tvistemålsloven § 360 annet ledd jf. § 97 at retten kan fastsette en frist for å rette en feil som ellers ville ha ledet til at en anke ble avvist. Dette gjelder imidlertid ikke når det må antas at feilen er forsettlig. Forsett vil i et slikt tilfelle foreligge ”når en part eller prosessfullmektig er seg bevisst at en prosessuell feil begås eller anser dette for overveiende sannsynlig”, jf. kjennelsen i Rt-2006-893. Som uttalt i denne kjennelsen, må utgangspunktet være at en advokat som opptrer som prosessfullmektig for domstolene, kjenner lovens krav til innholdet av en ankeerklæring. I den foreliggende sak er det ikke opplyst forhold som tilsier at dette utgangspunktet bør fravikes. Utvalget kan følgelig ikke se at lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved ikke å gi adgang til å rette stevningen før avvisningskjennelsen ble avsagt.
(22) Spørsmål om avvisning bør normalt avgjøres på et tidlig stadium under saksforberedelsen, jf. tvistemålsloven § 93 første ledd. Det var lite heldig at det i dette tilfellet gikk lang tid fra anken ble inngitt, til lagmannsretten avsa kjennelse om avvisning. Men også der domstolene blir oppmerksom på spørsmålet på senere tidspunkt, må det treffes avgjørelse om avvisning såfremt feilen ikke kan rettes.
(23) De kjærende parter har gjort gjeldende at lagmannrettens avgjørelse er truffet så sent at det er begått brudd på kravet i EMK artikkel 6 nr. 1 om at avgjørelse skal tas innen rimelig tid. I stevningen er det fremsatt krav om at et forvaltningsvedtak blir kjent ugyldig. Det krav om deltakelse i fiske som vedtaket gjelder, ble fremsatt henholdsvis i november 2002 og i januar 2003, mens vedtakene ble fattet henholdsvis i januar og april 2003. Saken ble som nevnt brakt inn for Oslo tingrett omkring ett år senere, i april 2004, og ble avgjort ved lagmannsrettens kjennelse i september 2006. Samlet har det således gått mellom 3 ½ og 4 år fra søknadene til endelig dom, hvorav 1 år gjelder perioden mellom vedtak og stevning. En slik samlet saksbehandlingstid representerer etter utvalgets oppfatning i dette tilfelle intet brudd på EMK artikkel 6. Selv om lagmannsretten burde ha truffet avgjørelsen om avvisning på et tidligere tidspunkt, finner utvalget heller ikke at forsinkelsen i denne avsluttende fasen av saksbehandlingen innebærer at saksbehandlingstiden er blitt så lang at den representerer et slikt brudd. Utvalget tilføyer at et eventuelt konvensjonsbrudd ikke i noe tilfelle ville kunne ha ledet til at lagmannsrettens avvisningskjennelse ble satt til side.
(24) Etter dette stadfestes lagmannsrettens kjennelse.
(25) Kjæremålet har vært forgjeves. Staten v/Fiskeri- og kystdepartementet har krevd saksomkostninger med 500 kroner. Kravet tas til følge.
(26) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Moen og Kenneth Delp Åhlander én for begge og begge for én til staten v/Fiskeri- og kystdepartementet 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.