HR-2006-299-A - Rt-2006-179
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2006-02-17 |
| Publisert: | HR-2006-00299-A - Rt-2006-179 |
| Stikkord: | (Støvletthæl-dommen, Skohæl-dommen), Kontraktsrett, Kjøpsrett, Reklamasjon, Omlevering, Retting |
| Sammendrag: | Seks uker etter kjøpet av et par høyhælte støvletter falt hælen av på den ene. Saken gjaldt spørsmål om kjøperen kunne kreve levering av et nytt par, jf. Forbrukerkjøpsloven § 29 første ledd, eller om forskjellen mellom selgerens gjenanskaffelsesomkostninger, ca. kr 450 og reparasjonsomkostningene, ca. kr 65, innebar at omlevering voldte selgeren "urimelige kostnader", og dermed ga adgang til retting av mangelen ved reparasjon.
Kjøperen vant frem med sitt krav om omlevering ved behandlingen for Forbrukertvistutvalget. Tingretten kom til at selgeren hadde adgang til å foreta utbedring av mangelen, mens lagmannsretten avsa dom for at selgeren pliktet å foreta omlevering. Høyesteretts flertall (3) stadfestet tingrettens dom, som ga selgeren adgang til retting. Flertallet bemerket at ordlyden i Forbrukerkjøpsloven § 29 ikke ga noe avgjørende bidrag til løsning av tvisten. Fra lovforarbeidene ble fremhevet at justiskomitéens flertall hadde gitt uttrykk for at miljøhensyn kunne tilsi at selgeren ble gitt adgang til retting, og at dette hadde ledet til at ordet "særlig" ble tilføyet i § 29 annet ledd. Høyesteretts flertall ga uttrykk for at det også ut fra en bredere samfunnsmessig betraktning kunne være grunn til å reagere mot at Forbrukerkjøpsloven ble anvendt slik at den førte til manglende bruk av tilgjengelige ressurser. Dette støttet den adgang til å tilby reparasjon som selgeren er gitt i § 29 første og annet ledd. En slik adgang til retting kom ikke i konflikt med artikkel 3 nr. 3 i EU's forbrukerskjøpsdirektiv. Høyesteretts mindretall (2) kom til at kjøperen hadde krav på nye støvletter. Det ble lagt vekt på at § 29 ga uttrykk for en klar hovedregel om valgrett for forbrukeren. Også det absolutte beløpet måtte være relevant ved urimelighetsvurderingen etter denne bestemmelsen. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2006-00299-A (sak nr. 2005/883), sivil sak, anke |
| Parter: | Jato AS (advokat Bjørn Stordrange) mot Anne Kristin Solbakken (advokat Sven Eriksrud) |
| Forfatter: | Flock, Coward, Skoghøy, Gussgard, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Forbrukerkjøpsloven §29 |
Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, Domstolloven § 124. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven, Åndsverkloven § 14. Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ, Grunnloven § 100 femte ledd.
«Med lov skal land byggjast og ikkje med lovløyse øydast» – Håvamål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon, Offentleglova § 1.
«Krefter, skjult i mørket. Fienden spinner et silkenett. Krefter, skjult i mørket. Stå fram og sloss for din rett.» – Terje Nordby, Tramteateret
I dette avsnittet er det pekt på at det ikke finnes noen generell innsynsrett i de rettskildefaktorer som konstituerer gjeldende rett i Norge [...] Når man tenker på hvilket grunnleggende prinsipp publicato legis representerer for en rettsstat, kan man bli forbauset over at slike forhold ikke er bedre regulert. Man kan imidlertid også velge å se på dette som en indikasjon på at prinsippet er så grunnleggende, at det kan bygge på tradisjoner og sosiale normer som er en selvfølgelig forutsetning for vår rettsstat. – Jon Bing
«Well, as a lawyer I can tell you that something that looks very simple indeed can be incredibly complicated, especially if I’m being paid by the hour.» – Terry Pratchett
HTTP 451 Unavailable For Legal Reasons is an error status code of the HTTP protocol to be displayed when the user requests a resource which cannot be served for legal reasons, such as a web page censored by a government. The number 451 is a reference to Ray Bradbury’s 1953 dystopian novel Fahrenheit 451, in which books are outlawed. –Wikipedia
Dommen er ikke tilgjengelig pga søksmål fra Lovdata. Les mer om saken her.