HR-2006-409-U - Rt-2006-242

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2006-03-07
Publisert:	HR-2006-00409-U - Rt-2006-242
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Domskompetanse
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmålet om tvistemålsloven § 32 eller § 33 gir domskompetanse for norsk domstol i søksmål med krav om betaling i henhold til forliksavtale.
Saksgang:	Oslo tingrett TOSLO-2004-10530 (sak nr. 04-010530TVI-OTIR/04) - Borgarting lagmannsrett LB-2005-115104 - Høyesterett HR-2006-00409-U, (sak nr. 2006/229), sivil sak, kjæremål
Parter:	AIG Mexico (advokat Aslak Aslaksen) mot Northern Shipping Company (advokat Anders W. Færden)
Forfatter:	Lund, Stabel, Støle
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §176, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Forsikringsvirksomhetsloven (1988) §4-8, Luganoloven (1993) LK

(1) Saken gjelder spørsmålet om tvistemålsloven § 32 eller § 33 gir domskompetanse for norsk domstol i søksmål med krav om betaling i henhold til forliksavtale.

(2) AIG Mexico tok den 24. mars 2004 ut stevning mot Assuranseforeningen Skuld (heretter Skuld) og Northern Shipping Company (heretter rederiet). Megling i Oslo forliksråd hadde ikke ført frem, og forliksrådet avsa den 24. juli 2003 på partenes forlangende kjennelser om at sakene mot Skuld og Northern Shipping skulle henvises til retten.

(3) Bakgrunnen for saken var et krav som oppstod på grunn av en lasteskade i forbindelse med en transport utført av skipet M/V Inzehener Plavinskiy under en reise fra Antwerpen i Nederland til Tampico i Mexico. Skaden ble konstatert den 21. januar 1998, den ble taksert, og forsikringsselskapet AIG Mexico betalte deretter erstatning på USD 272 425,55 til sikrede Industrias Monterrey S.A.D.C.V.

(4) AIG Mexico gjorde regresskrav gjeldende mot rederiet Northern Shipping i Arkhangelsk og anførte at skaden skyldtes feil fra rederiets side. Rederiet erkjente ansvar. AIG Mexico ble i regressomgangen representert av selskapet Proteccion e Indemnizacion Maritima Mexicana S.A. de C.V. (heretter Pandimex). Rederiet meddelte Pandimex at dets ansvarsassurandør Skuld håndterte saken på vegne av rederiet. Skuld bestred regresskravets størrelse, og det ble ført forhandlinger mellom Pandimex og Skuld. Skuld ble i den forbindelse representert av Anchor Marine Claims Services Inc. i New York (heretter Anchor Marine).

(5) Pandimex aksepterte ved telefaks 27. juli 1999 et forlik basert på en utbetaling av USD 125 000, og det ble oversendt et release-dokument for å få gjennomført betaling. Skuld bekreftet i telefaks til Pandimex av 6. august 1999 at utbetaling ville finne sted innen en uke. Pandimex informerte imidlertid ikke AIG Mexico om at det hadde blitt oppnådd enighet og at betaling ville finne sted, men opplyste i stedet at det fortsatt pågikk forhandlinger og at man hadde mottatt et tilbud på USD 100 000. Etter 6. november 2000 oppnådde AIG Mexico ikke kontakt med Pandimex, og det ble deretter avdekket at Pandimex hadde stengt sine kontorer i løpet av desember 2000. AIG henvendte seg til Anchor Marine som opplyste at utbetaling hadde funnet sted 9. august 1999. AIG hadde ikke mottatt betalingen. AIG fremsatte deretter krav mot Skuld og rederiet om betaling i henhold til forliksavtalen.

(6) Skuld og rederiet gjorde i tilsvaret gjeldende at saken måtte avvises. Oslo tingrett traff 24. juni 2005 slik beslutning:

”Sak nr. 04-010530TVI-OTIR/04 fremmes for begge de saksøkte.”

(7) Rederiet påkjærte tingrettens beslutning til Borgarting lagmannsrett som 19. desember 2005 avsa kjennelse med slik slutning:

”1. Søksmålet mot Northern Shipping Company, Arkhangelsk avvises.

2. I saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten betaler AIG Mexico, Seguros Inter Americana, SA de C V til Northern Shipping Company samlet 79.620 – syttinitusensekshundreogtjue – kroner, innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.”

(8) AIG Mexico har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse og i korte trekk anført:

(9) Saken gjelder et formueskrav, og tvistemålsloven § 32 får anvendelse fordi rederiet gjennom sitt eierskap/medlemskap i Skuld har en formuesgjenstand i Norge og fordi eierskapet/medlemskapet gir en mulighet for tilbakebetaling av for mye innbetalt forskuddspremie. Under enhver omstendighet er det en klart påregnelig mulighet for at det i fremtiden vil bli utbetalt utbytte. Denne muligheten må være tilstrekkelig til å oppfylle kravet til formuesgjenstand.

(10) Lagmannsretten tok ikke stilling til om det forelå en formuesgjenstand fordi retten i strid med lovens ordlyd stilte opp et krav om at det også må foreligge tilknytning til Norge. Det gjøres prinsipalt gjeldende at det ikke gjelder krav om at saken må ha annen tilknytning til Norge etter § 32, og subsidiært at et slikt tilknytningskrav er oppfylt. Rederiet har tegnet forsikring i Skuld og de er samskyldner med Skuld. I tillegg er rederiet medlem og deleier i Skuld, og har etter Skulds forsikringsvilkår en fordring på Skuld på å få dekket det ubetalte forsikringsbeløpet; norsk rett kommer antakelig til anvendelse; Skuld har opptrådt som representant for Northern Shipping under forhandlingene om forliksavtalen, og betalingsstedet skal være Oslo.

(11) Under enhver omstendighet gir tvistemålsloven § 33 verneting i Norge. Lagmannsretten har uriktig lagt til grunn at § 33 ikke får anvendelse for saksøkte som ikke har annet verneting i Norge. Det som kreves er at det foreligger en tilknytning, men dette må ikke nødvendigvis være et annet verneting. Det foreligger i dette tilfellet en rekke tilknytningspunkter til Norge, og det vises til momenter nevnt i forhold til tvistemålsloven § 32. Det er et ytterligere moment at Northern Shipping er representert av norsk advokat. I tillegg taler prosessøkonomiske hensyn for at Northern Shipping har verneting i Norge, slik at selskapet kan saksøkes sammen med Skuld.

(12) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Sak nr 04-010530TVI-OTIR/04 fremmes overfor Northern Shipping Company.

2. Northern Shipping Company dømmes til å erstatte AIGs saksomkostninger for behandling av avvisningsspørsmålet med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(13) Northern Shipping Company har inngitt tilsvar og i korte trekk anført:

(14) Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at tvistemålsloven § 33 ikke kan anvendes i søksmål mot samskyldner som ikke har annet verneting i Norge. Under enhver omstendighet kan det som den kjærende part anfører om tilknytning til Norge ikke være tilstrekkelig til å begrunne verneting når momentene hovedsakelig står i direkte forbindelse med, eller er en følge av, samskyldnerforholdet mellom Skuld og Northern Shipping. Det at forsikringen er tegnet i et norsk gjensidig forsikringsselskap kan ikke tillegges vekt. P&I-forsikring kan tegnes i en rekke utenlandske forsikringsselskaper i tillegg til de to norske, Assuranseforeningen Gard (Gjensidig) og Skuld, og selskapene konkurrerer i et utpreget internasjonalt marked. Det er ikke relevant at Northern Shipping er representert av norsk advokat, og det kan heller ikke legges vekt på at det omtvistede beløpet eventuelt skal betales til en konto i Norge – begge deler er en nødvendig følge av at saken er forsøkt brakt inn for norske domstoler. Det bestrides for øvrig at norsk rett får anvendelse på forholdet. Det er for øvrig ikke treffende å vise til at Northern Shipping benyttet Skuld som forhandlingsrepresentant. Det var det amerikanske selskapet Anchor Services som bisto Northern Shipping etter oppdrag fra Skulds daværende kontor i Stockholm. Videre kan det ikke være holdbart å anføre at Skuld er solidarisk ansvarlig på alminnelig culpagrunnlag – dette er et eksempel på den kjærende parts forsøk på å etablerere verneting på grunnlag av en søkt pretensjon. Under enhver omstendighet kan ikke kravet mot Skuld og Northern Shipping hvile på samme eller vesentlig likeartet faktisk eller rettslig grunnlag.

(15) Det er ikke grunnlag for verneting etter tvistemålsloven § 32. Medlemskap i Skuld er ingen formuesgjenstand. Medlemskapet kan ikke omsettes og innebærer i seg selv ingen formuesverdi på den kjæremålsmotpartens hånd. Den mulighet for utbetaling av overskudd eller refusjon av forskuddspremie som følger av Skulds vedtekter har ikke fått noen aktualitet for Northern Shipping. En hypotetisk mulighet for utbetaling kan ikke være tilstrekkelig til å oppfylle kravet til en formuesgjenstand. Skuld har ved undersøkelser av praksis tilbake til 1971 ikke funnet eksempler på utbetaling av utbytte eller refusjon av forskuddspremie. Det utelukkes ikke at det kan ha funnet sted utbetalinger i perioden før 1971, men Skulds administrasjon har ikke funnet eksempler på dette. Dersom medlemskapet i Skuld er tilstrekkelig til å oppfylle kravet til formuesgjenstand, vil det ha som følge at Skulds og andre gjensidige forsikringsselskapers kunder hjemmehørende i land som ikke har ratifisert Luganokonvensjonen, ville ha hjemting i Norge. Dette ville innebære en konkurranseulempe for de norske gjensidige forsikringsselskapene.

(16) I dette tilfellet har Skuld, og ikke Northern Shipping, foretatt utbetaling etter forliksavtalen. Northern Shipping har derfor ikke noe krav mot Skuld i henhold til ”pay to be paid”-vilkåret i Skulds vilkår.

(17) Det anføres at selv om Northern Shipping skulle anses for å ha en formuesgjenstand i Norge, foreligger det under enhver omstendighet ikke tilstrekkelig tilknytning til Norge, og lagmannsrettens vurdering av dette spørsmålet er korrekt, med unntak av den tvil retten uttrykker om lovvalgsspørsmålet.

(18) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. AIG Mexico Seguros Inter Americana S.A. de C.V. dømmes til å erstatte Northern Shipping Company Arkhangelsks saksomkostninger for Høyesterett med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3, første ledd, første punktum fra forfall og til betaling skjer.”

(19) Høyesteretts kjæremålutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:

(20) Den kjærende part gjør gjeldende at rederiet kan saksøkes i Norge i henhold til tvistemålsloven §§ 32 og 33. Utvalget er enig med lagmannsretten i at disse bestemmelsene ikke gir saksøkte verneting her i landet, og kan i det vesentlige slutte seg til lagmannsrettens begrunnelse:

(21) Ved drøftelsen av om norsk domsmyndighet følger av tvistemålslovens § 33 er utgangspunktet at tvistemålslovens vernetingsregler i første rekke er utformet med tanke på hvor i Norge søksmål kan fremmes, og at det beror på en tolking av den aktuelle vernetingsbestemmelse om norsk domstol har domsmyndighet eller ikke, jf. Rt-1993-44 og Rt-2004-1018.

(22) Bestemmelsen i § 33 må forstås slik at den ikke hjemler norsk domsmyndighet i sak mot en utlending med norsk medskyldner når utlendingen ikke har annet verneting i Norge. Dette følger av kjennelsen i Rt-1993-44. Ut fra den historiske bakgrunn for bestemmelsen og reelle hensyn, og med støtte i opplysninger om dansk og svensk rett, konkluderes det her med at ”en skyldner uten annen tilknytning til Norge enn å ha medskyldner her, ikke kan saksøkes i Norge etter § 33.” Det fremgår klart av sammenhengen i kjennelsesgrunnene at det ikke er tilstrekkelig om saksøkte har en eller annen tilknytning til Norge så lenge saksøkte ikke har verneting her. Slik er avgjørelsen også oppfattet i juridisk teori, jf. Schei, Tvistemålsloven (2. utg.) bind I side 186, Skoghøy, Tvistemål (2. utg.) side 254 og H. P. Lundgaard, Gaarders innføring i internasjonal privatrett (3. utg.) side 56.

(23) Ved avgjørelsen av om tvistemålsloven § 32 gir norsk domsmyndighet i saken er to spørsmål sentrale: For det første om rettsforholdet mellom rederiet og Skuld etter sin karakter er en ”formuesgjenstand” for rederiet, og dernest om dette er tilstrekkelig eller om det i tillegg må stilles krav om at saken for øvrig har tilknytning til Norge.

(24) Ved drøftelsen av det første spørsmålet har lagmannsretten pekt på en del relevante forhold, men har unnlatt å konkludere da retten fant at det under enhver omstendighet måtte stilles et ytterligere tilknytningskrav som ikke var oppfylt.

(25) Utgangspunktet etter § 32 er at ikke bare fysiske gjenstander, men også fordringer og rettigheter av økonomisk verdi er formuesgjenstander i lovens forstand.

(26) Utvalget nevner først at rederiet etter P&I-forsikringen først får en fordring mot assurandøren etter å ha gjort opp sitt ansvar overfor skadelidte, jf. vilkårenes punkt 28.5 Pay to be paid. Hvis således rederiet hadde gjort opp kravet, kunne det hatt formuesverneting her i landet, jf. § 32 annet ledd. Det er imidlertid ikke skjedd fordi det var Skuld som foretok betaling i henhold til forliksavtalen. AIG hevder at Skuld betalte på vegne av rederiet, men – så vidt utvalget forstår – ikke med befriende virkning for rederiet som derved får en fordring på Skuld. Den fordring det her eventuelt kan være tale om, vil imidlertid bero på avgjørelsen av den sak AIG nå har reist. Men verneting etter § 32 forutsetter at saksøkte har en fordring som er uavhengig av utfallet av det aktuelle søksmål.

(27) At ikke rederiet har en fordring mot Skuld etter Pay to be paid-klausulen som kan gi verneting etter § 32, er imidlertid ikke avgjørende. Spørsmålet om det foreligger en formuesgjenstand på rederiets hånd, må skje på grunnlag av en bredere vurdering av rettsforholdet mellom rederiet og Skuld.

(28) Lagmannsretten har vist til at medlemskapet og deleierskapet i et gjensidig forsikringsselskap ikke kan omsettes separat, og heller ikke gir noen rett til andel av egenkapital eller overskudd ved uttreden. Videre har lagmannsretten fremhevet at muligheten for utligning av overskudd – eller underskudd – i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 4-8 første ledd er høyst usikker. Ifølge kjæremålstilsvaret synes muligheten nærmest å være av teoretisk karakter. Utvalget er imidlertid tilbøyelig til å mene at rederiets rettighet i medhold av forsikringsavtalen, som åpenbart har økonomisk verdi, vil være en rettighet som omfattes av § 32, jf. at det etter § 32 ikke er noen betingelse at formuesgjenstanden kan gjøres til gjenstand for utlegg eller for øvrig kan tjene til dekning av kravet, jf. Schei, Tvistemålsloven (2. utg) side 183.

(29) Kjæremålsutvalget finner det ikke nødvendig å ta definitivt stilling til spørsmålet, da utvalget er enig med lagmannsretten i at det i tillegg til vilkåret om at saksøkte har en formuesgjenstand her i landet, må stilles et krav om at saken har en viss tilknytning til Norge og at dette vilkåret ikke er oppfylt. Tilknytningskravet er omtalt i Schei, Tvistemålsloven (2. utg.) bind I side 183, H. P. Lundgaard, Gaarders innføring i internasjonal privatrett (3. utg.) side 33, og i NOU 2001:32 side 680 annen spalte. Spørsmålet er hvilke omstendigheter, utover at saksøkte har en formuesgjenstand her i landet, som gir saken tilknytning til Norge. Lagmannsretten sier om dette:

”Det kan ikke være tilstrekkelig til å anse tilknytningskravet for oppfylt at Northern Shipping Company har tegnet I & P forsikring hos Skuld og således har et medlemskap i foreningen. Tilknytningskriteriet kan heller ikke anses innfridd ved at Northern Shipping Company påstås å være solidarisk ansvarlig med Skuld for oppfyllelsen av kravet. Forliksavtalen er inngått mellom AIG og Northern Shipping Company. Skuld er ikke en del av denne avtalen. AIG må antas å kunne gå til søksmål mot Northern Shipping Company i Russland, som er saksøktes hjemting, eller det kan tenkes at søksmål kan anlegges i Mexico, som er oppfyllelsesvernetinget. Saken har i tillegg en tilknytning til sistnevnte land ved at det pågår en rettslig prosess for å få avklart hvorvidt forliksavtalen er falsk eller ikke. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tilsier at det ikke er mulig å anlegge søksmål i Mexico eller i Russland. Når det gjelder lovvalget, er det i saken mellom Northern Shipping Company og AIG tvilsomt om norsk rett kommer til anvendelse. Det vises til at forliksavtalen er inngått mellom to utenlandske parter som ikke har noen tilknytning til Norge, dog med det unntak at den ene part har en norsk ansvarsassurandør. Avtalen inneholder heller ingen lovvalgklausul som gir uttrykk for at norsk rett skal legges til grunn i saken. Endelig kan det ikke ses at Northern Shipping Company har akseptert at norsk rett får anvendelse i saken mellom partene.”

(30) Utvalget er enig i dette. Bortsett fra at rederiets ansvarsassurandør er norsk, er saken uten tilknyting til Norge.

(31) Lagmannsrettens kjennelse må stadfestes. Kjæremålsmotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 53 300 kroner, som i sin helhet er advokatsalær. Utvalget fastsetter omkostningene til 35 000 kroner, jf. tvistemålsloven § 176.

(32) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G:

1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler AIG Mexico Seguros Inter Americana, S.A. de C.V. til Northern Shipping Company samlet 35 000 – trettifemtusen – kroner, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.