HR-2006-874-U - Rt-2006-656

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2006-05-24
Publisert:	HR-2006-00874-U - Rt-2006-656
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Saksomkostninger
Sammendrag:	Kjæremålet gjaldt lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningene i en ankesak, som omfattet både hoved- og motsøksmål.
Saksgang:	Kristiansand tingrett TKISA-2004-14012 - Agder lagmannsrett LA-2005-94312 - Høyesterett HR-2006-00874-U, (sak nr. 2006/590), sivil sak, kjæremål
Parter:	Hartmanns Brygge AS (advokat Ståle Myhre) mot Kristiansand Brygge AS (advokat Erik Eriksen)
Forfatter:	Gussgard, Skoghøy, Øie
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §179, §180, §181, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, §3

(1) Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningene i en ankesak, som omfattet både hoved- og motsøksmål.

(2) Saken gjelder tvistespørsmål omkring en fremleiekontrakt for en del av Østre Strandgate 2 A, gnr. 150 bnr. 1724, i Kristiansand med Hartmanns Brygge AS som fremleier og Kristiansand Brygge AS som fremleietaker. Kristiansand kommune er grunneier, mens Mosprince AS har festekontrakt med kommunen og eier bygningen. På eiendommen drives en marina og en restaurant. Hartmanns Brygge AS står for driften av marinaen, mens Kristiansand Brygge AS driver restauranten.

(3) Kristiansand Brygge AS reiste 23. april 2004 sak for Kristiansand tingrett mot Hartmanns Brygge AS med prinsipal påstand om at Hartmanns Brygge AS skulle pålegges å signere ny leiekontrakt i samsvar med avtaleutkast datert 25. april 2004 med Mosprince AS, og subsidiær påstand om at Hartmanns Brygge AS skulle pålegges å transportere sine leiekontrakter med Mosprince AS til Kristiansand Bygge AS. Den prinsipale påstand ble senere utvidet med et alternativt krav om dom for at Kristiansand Brygge AS hadde rett til et direkte leieforhold med Mosprince AS.

(4) Hartmanns Brygge AS tok til motmæle og reiste motsøksmål med påstand om at Kristiansand Brygge AS hadde vesentlig misligholdt fremleiekontrakten. Senere nedla selskapet en subsidiær påstand om at Kristiansand Brygge AS skulle fravike eiendommen og dømmes til å betale leie for den gjenværende leieperiode etter rettens skjønn. I kjennelse under saksforberedelsen avviste tingretten den prinsipale påstand i motsøksmålet, mens den subsidiære ble tillatt fremmet.

(5) Under hovedforhandlingen for tingretten nedla Kristiansand Brygge AS slik påstand i hovedsøksmålet:

”Prinsipalt:

1. Kristiansand Brygge AS har, i forhold til Hartmanns Brygge AS, rett til et direkte leieforhold med Mosprince AS for eiendommen Østre Strandgt. 2A, gnr. 150 bnr. 1724 i Kristiansand.

2. I forhold til Kristiansand Brygge AS, pålegges Hartmanns Brygge AS innen en frist fastsatt av retten, å signere leiekontrakt med Mosprince AS med det innhold som fremgår av kontrakt datert 25. mars 2004 for eiendommen Østre Strandgt. 2A, gnr. 150 bnr. 1724 i Kristiansand.

Subsidiært:

Hartmanns Brygge AS pålegges innen en frist fastsatt av retten å transportere leiekontrakt med Mosprince AS av 25. januar 2001 med tillegg av 31. oktober 2001 for eiendommen Østre Strandgt. 2A, gnr. 150 bnr. 1724 i Kristiansand til Kristiansand Brygge AS.

I begge tilfeller:

3. Kristiansand Brygge AS tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(6) I motsøksmålet nedla Kristiansand Brygge AS slik påstand:

”Kristiansand Brygge AS frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(7) Hartmanns Brygge AS nedla under hovedforhandlingen for tingretten slik påstand i hovedsøksmålet:

”Hartmanns Brygge AS frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.”

(8) I motsøksmålet nedla Hartmanns Brygge AS slik påstand:

”1. Kristiansand Brygge AS fraviker lokalene i Østre Strandgate 2A, gnr. 150 bnr. 1724 i Kristiansand kommune.

2. Kristiansand Brygge AS dømmes til å betale leie for gjenværende leieperiode fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr. 680.000,-.

3. Hartmanns Brygge AS tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(9) Kristiansand tingrett avsa 22. april 2005 dom med slik slutning:

”I hovedsøksmålet:

1. Kristiansand Brygge AS har, i forhold til Hartmanns Brygge AS, rett til direkte leieforhold med Mosprince AS for eiendommen Østre Strandgate 2 A, gnr. 150, bnr. 1724 i Kristiansand.

2. Hartmanns Brygge AS frifinnes for den prinsipale påstanden pkt. 2.

3. Hartmanns Brygge AS frifinnes for den subsidiære påstanden.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

I motsøksmålet:

1. Kristiansand Brygge AS frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.”

(10) Hartmanns Brygge AS påanket dommen til Agder lagmannsrett. Under ankeforhandlingen for lagmannsretten nedla Hartmanns Brygge AS slik påstand:

”Hovedsøksmål:

1. Hartmanns Brygge AS frifinnes.

Motsøksmål:

2. Kristiansand Brygge AS fraviker lokalene i Østre Strandgate 2A, gnr. 150, bnr. 1724 i Kristiansand kommune.

3. Kristiansand Brygge AS dømmes til å betale leie for gjenværende leieperiode fastsatt etter rettens skjønn.

For begge perioder:

4. Kristiansand Brygge AS har fra og med 2002 en plikt til å betale til Hartmanns Brygge AS et beløp som gjelder andel av festeavgift og eiendomsskatt, andel av huseiers installert strømskap, Hartmann Brygge AS administrasjonsutgifter av fremleiekontrakt datert 3. mars 2002 og andel av garantiprovisjon som Hartmanns Brygge AS har stilt overfor Mosprince AS. Andel skal fastsettes av retten.

5. Hartmanns Brygge AS tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling finner sted.”

(11) Kristiansand Brygge AS la ned slik påstand for lagmannsretten:

”1. Kristiansand tingretts dom 22. april 2005 stadfestes så langt den er påanket, for øvrig frifinnes Kristiansand Brygge AS.

3. Kristiansand Brygge AS tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(12) Agder lagmannsrett avsa dom 27. januar 2006 med slik slutning:

”1. Hartmanns Brygge AS frifinnes for påstanden om at Kristiansand Brygge AS i forhold til Hartmanns Brygge AS har en rett til direkte leieforhold med Mosprince AS.

2. Pkt. 1 under motsøksmålet i tingrettens domsslutning stadfestes.

3. Kristiansand Brygge AS plikter med virkning fra og med 2002 overfor Hartmanns Brygge AS å dekke 95 % ev eiendomsskatt og festeavgift som Hartmanns Brygge AS blir avkrevd av Mosprince AS og halvparten av utgiftene til nytt strømskap.

4. Kristiansand Brygge AS frifinnes for påstanden om dekning av de utgifter Hartmanns Brygge AS har til garanti for leie til Mosprince AS og administrasjonen av fremleiekontrakten.

5. Tingrettens omkostningsavgjørelser stadfestes.

6. Erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.”

(13) Hartmanns Brygge AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningene for tingretten og lagmannsretten til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har i hovedsak anført:

(14) Hovedsøksmålet og motsøksmålet er separate saker, og lagmannsretten skulle avsagt separate domsslutninger for hver av sakene.

(15) I lagmannsretten ble Hartmanns Brygge AS gitt fullt medhold i hovedsøksmålet, og selskapet skulle følgelig blitt tilkjent saksomkostninger for begge instanser, jf. tvistemålsloven § 180 andre ledd, jf. § 172.

(16) Etter den kjærende parts oppfatning må det være en forutsetning for å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven § 172 andre ledd om tvil, at retten har gitt uttrykk for noen tvil i premissene. Den tvil lagmannsretten har gitt uttrykk for, knytter seg bare til motsøksmålet.

(17) Hartmanns Brygge AS har nedlagt slik påstand:

”Prinsipalt

1. Hartmanns Brygge AS tilkjennes saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten hva gjelder hovedsøksmål med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum til betaling skjer.

Subsidiært

2. Lagmannsrettens domsslutning punkt 5 og 6 oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten for så vidt gjelder disse punkter.

For begge tilfeller

3. Hartmanns Brygge AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 8.000,- med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. ”

(18) Kristiansand Brygge AS har inngitt tilsvar og aksessorisk motkjæremål.

(19) For så vidt gjelder hovedkjæremålet, har selskapet i hovedsak anført:

(20) Lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningene for tingretten er korrekt avgjort for hoved- og motsøksmålet hver for seg.

(21) Lagmannsretten har korrekt avgjort saksomkostningene for lagmannsretten under ett for alle spørsmålene i ankesaken. Det ble ikke motanket, og det forelå derfor bare én sak for lagmannsretten.

(22) Ankesaken er dels vunnet og dels tapt, og lagmannsretten har korrekt tatt utgangspunkt i tvistemålsloven § 174.

(23) Motkjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og er begrunnet med at lagmannsretten ikke har drøftet og tatt stilling til Kristiansand Brygge AS’ anførsel om betydningen av et tilbud om rettsforlik som ble fremsatt i tingretten.

(24) Kristiansand Brygge AS har nedlagt slik påstand:

”Hovedkjæremålet:

1. Kjæremålet forkastes.

Motkjæremålet:

1. Kristiansand Brygge AS tilkjennes saksomkostninger for Agder lagmannsrett.

I begge tilfeller:

1. Kristiansand Brygge AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 5.000,- med tillegg av rettsgebyr.”

(25) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

(26) Kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsretten har avgjort saksomkostningene i strid med loven, jf. tvistemålsloven § 181 andre ledd. Etter sikker praksis omfatter dette også saksbehandlingsfeil.

(27) Kjæremålsutvalget er kommet til at hovedkjæremålet må tas til følge.

(28) Etter sikker praksis skal saksomkostningene for hoved- og motsøksmål avgjøres hver for seg. Dette gjelder ikke bare ved behandlingen for første instans, men også for ankeinstansen når en dom som omfatter hoved- og motsøksmål, blir påanket, og anken gjelder begge søksmål, jf. Skoghøy: Tvistemål, 2. utgave (2001), side 1040 med nærmere henvisninger til rettspraksis.

(29) Lagmannsretten har begrunnet saksomkostningsavgjørelsen slik:

”Det resultatet lagmannsretten er blitt stående ved innebærer at verken hovedsøksmålet eller motsøksmålet for tingretten har ført frem. For så vidt gjelder behandlingen for tingretten skal saksomkostningsavgjørelsen vurderes for hovedsøksmål og motsøksmål hver for seg. Saken har frembudt slik tvil for begge søksmål at hver av partene bør bære sine omkostninger etter tvistemålsloven § 172 annet ledd.

Anken har delvis ført frem og lagmannsretten finner ikke grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven § 180 annet ledd jfr. § 174 første ledd om at hver av partene bærer sine omkostninger.”

(30) Slik kjæremålsutvalget forstår denne begrunnelsen, er det bare ved avgjørelsen av saksomkostningene for tingretten at lagmannsretten har vurdert hoved- og motsøksmål hver for seg, mens den ved avgjørelsen av omkostningene for lagmannsretten har vurdert spørsmålene under hoved- og motsøksmålet under ett. Som det fremgår av det utvalget har uttalt ovenfor, er dette i strid med tvistemålslovens saksomkostningsregler. Avgjørelsen av omkostningene for lagmannsretten må derfor oppheves på dette grunnlag.

(31) Etter utvalgets oppfatning må imidlertid også avgjørelsen av saksomkostningene for tingretten oppheves. Ut fra det resultat lagmannsretten har kommet til, har Hartmanns Brygge AS fått fullt medhold i hovedsøksmålet for tingretten, mens Kristiansand Brygge AS har fått fullt medhold i motsøksmålet. Lagmannsretten har da riktig avgjort omkostningene for tingretten for begge søksmål etter tvistemålsloven § 172. Når lagmannsretten er kommet til at hver av partene må bære sine omkostninger for tingretten, er det begrunnet med at avgjørelsen har budt på tvil. Lagmannsretten sier imidlertid ikke noe om hvilke punkter i avgjørelsen tvilen knytter seg til. Det fremgår av rettspraksis at når en domstol har latt være å tilkjenne saksomkostninger fordi avgjørelsen har budt på tvil, må det fremgå av omkostnings- avgjørelsen eller av omkostningsavgjørelsen lest i sammenheng med premissene for øvrig om tvilen knytter seg til bevisbedømmelsen eller rettslige vurderinger, og hvilke punkter tvilen knytter seg til, jf. Skoghøy, op.cit. side 1052 med nærmere henvisninger. Da det i dette tilfellet ikke fremgår av lagmannsrettens avgjørelse hva tvilen knytter seg til, har utvalget ikke tilstrekkelig grunnlag for å prøve om lagmannsrettens avgjørelse av omkostningene for tingretten er i samsvar med loven.

(32) Lagmannsrettens dom - domsslutningen punktene 5 og 6 - må etter dette oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.

(33) Med det resultat kjæremålsutvalget er kommet til i hovedkjæremålet, kommer det aksessoriske motkjæremålet ikke til behandling.

(34) Hovedkjæremålet har etter dette ført frem, mens motkjæremålet har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven § 180 første ledd må Hartmanns Brygge AS tilkjennes saksomkostninger i motkjæremålet. Disse fastsettes til 2 000 kroner. I tillegg kommer eventuell forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 2, jf. § 3 første ledd første punktum. Avgjørelsen av saksomkostningene i hovedkjæremålet må etter utvalgets oppfatning utstå til den nye behandling for lagmannsretten, jf. tvistemålsloven § 179 første ledd tredje punktum.

(35) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Lagmannsrettens dom - domsslutningen punktene 5 og 6 - oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.

2. Avgjørelsen av saksomkostningene i hovedkjæremålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken.

3. I saksomkostninger i motkjæremålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kristiansand Brygge AS til Hartmanns Brygge AS 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.