HR-2007-1431-U - Rt-2007-1144
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2007-08-16 |
| Publisert: | HR-2007-01431-U - Rt-2007-1144 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Midlertidig forføyning, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | Saken gjaldt videre kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i en sak om midlertidig forføyning. Saken ble hevet etter at begjæringen om midlertidig forføyning ble trukket. |
| Saksgang: | Oslo byfogdembete TOBYF-2006-135910 (sak nr. 06-135910TVA-OBYF) - Borgarting lagmannsrett LB-2007-31340 - Høyesterett HR-2007-01431-U, (sak nr. 2007/1035), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Lars Høie Thomas Jøraandstad (advokat Peter Grape) mot Aslak Aslaksen Henrik Aslaksen (advokat Andre Standberg) |
| Forfatter: | Rieber-Mohn, Bruzelius, Øie |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §181, §404, Plan- og bygningsloven (1985) §113, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) |
(1) Saken gjelder videre kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i en sak om
midlertidig forføyning. Saken ble hevet etter at begjæringen om midlertidig forføyning ble
trukket.
(2) Lars Høie og Thomas Jøraandstad fremsatte 19. september 2006 begjæring om midlertidig forføyning mot Aslak og Henrik Aslaksen etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15.
(3) I medhold av plan- og bygningsloven § 113 vedtok Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune 26. september 2006 umiddelbar stoppordre for bygningsarbeider som ble utført i strid med tidligere godkjente tegninger og kart på Aslak og Henrik Aslaksens eiendom.
(4) Ved prosesskrift 27. september 2006 til Oslo byfogdembete begjærte Høie og Jøraandstad saken hevet.
(5) Oslo byfogdembete avsa 5. januar 2007 kjennelse med slik slutning:
- ”1. Sak nr. 06-135910TVA-OBYF heves.
- 2. Lars Høie og Thomas Jøraandstad betaler saksomkostninger til Aslak Aslaksen og Henrik Aslaksen med kr. 56.812,- kronerfemtisekstusenåttehundreogtolv - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd fra forfall til betaling skjer.”
(6) Høie og Jøraanstad påkjærte saksomkostningsavgjørelsen til Borgarting lagmannsrett, som 21. mai 2007 avsa kjennelse med slik slutning:
- ”1. Kjæremålet forkastes.
- 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lars Høie og Thomas Jøraandstad en for begge og begge for en til sammen 10.687,50 - titusensekshundreogåttisju 50/100 - kroner til Aslak Aslaksen og Henrik Aslaksen i fellesskap innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse.”
(7) Høie og Jøraandstad har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i hovedsak anført:
(8) Lagmannsretten har tolket bestemmelsene om midlertidig forføyning i tvangs- fullbyrdelsesloven kapittel 15 feil. Det følger verken av tvangsfullbyrdelsesloven eller plan- og bygningsloven at adgangen til å foreta rettslige skritt er så begrenset som lagmannsretten har lagt til grunn. Lagmannsrettens tolking er ikke i samsvar med formålet bak bestemmelsene i plan- og bygningsloven.
(9) Det følger av rettspraksis at private parter kan fremsette begjæring om midlertidig forføyning overfor private i saker om offentligrettslige forhold, jf. eksempelvis Rt-2003-833. Selv om saker etter plan- og bygningsloven ordinært bør angripes ved klage til overordnet forvaltningsorgan, kan dette ikke utelukke rettslig prøving i et slikt omfang som lagmannsretten har kommet til.
(10) Det er nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og kjæremålssaken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
- 2. Lars Høie og Thomas Jøraanstad tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålssaken med tillegg av forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer”.
(11) Kjæremålsmotpartene har tatt til motmæle og har i det vesentligste anført:
(12) Kjæremålet bør prinsipalt avvises etter tvistemålsloven § 404 annet ledd. Subsidiært må kjæremålet avvises fordi det angriper lovanvendelsen knyttet til den underliggende tvistegjenstanden, noe kjæremålsutvalget ikke kan prøve, jf. tvistemålsloven § 404 første ledd.
(13) Atter subsidiært bør kjæremålet forkastes, fordi lagmannsrettens lovtolkning er korrekt.
(14) Det er nedlagt slik påstand:
- ”Prinsipalt:
- 1. Kjæremålet avvises.
- Subsidiært:
- 2. Kjæremålet forkastes.
- I begge tilfeller:
- 3. Lars Høye og Thomas Jøraandstad betaler til Aslak Aslaksen og Henrik Aslaksen sakens omkostninger ved kjæremålet med 13.300 med tillegg av merverdiavgift.”
(15) Høyesteretts kjæremålsutvalg har til behandling et videre kjæremål over en saksomkostnings- avgjørelse, og utvalgets kompetanse er begrenset jf. tvistemålsloven § 181 annet ledd og § 404 første ledd. Lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking kan prøves av utvalget. Kjæremålet gjelder lovtolkingen.
(16) Det er lagmannsrettens forståelse av reglene om midlertidige forføyninger i tvangs- fullbyrdelseloven kapittel 15 som angripes i kjæremålet, nærmere bestemt om disse regler åpner for at en privat part kan begjære slik forføyning overfor en privat motpart til ivaretakelse av offentligrettslige interesser.
(17) Lagmannsretten slutter seg til kjennelsen av Oslo byfogdembete og skriver:
- ”Lagmannsretten finner at Oslo byfogdembete har anvendt tvistemålsloven § 175 riktig. Det er således korrekt når Oslo byfogdembete ikke anvender bestemmelsens annet ledd idet denne bare kan benyttes når en bestående forpliktelse er bortfalt ved etterfølgende omstendigheter. Det er således en forutsetning at forpliktelsen har eksistert.”
(18) Kjæremålsutvalget har intet å bemerke til det rettslige synspunkt som her fremføres, men spørsmålet i denne saken er om ”forpliktelsen har eksistert”, med andre ord om kjærende part hadde rett til å begjære den midlertidige forføyningen. Om dette skriver lagmannsretten videre:
- ”Oslo byfogdembete er kommet til at vilkårene for den midlertidige forføyning ikke var oppfylt da begjæringen ble fremsatt, idet de kjærende parter ikke hadde krav på at byggingen skulle stanses. Etter lagmannsrettens oppfatning er dette riktig. Lagmannsretten er enig med tingretten i at Høie og Jøraandstad ikke kunne få medhold i begjæringen om midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 på det grunnlag at byggingen var i strid med bestemmelser i plan- og bygningsloven. En nabo som mener det foreligger overtredelse av plan- og bygningsloven, må henvende seg til kommunen om forholdet. Det er bare i særlige tilfelle man kan ha krav mot en nabo basert på reglene i denne loven. Slikt tilfelle foreligger ikke i saken her.”
(19) Utvalget bemerker at det ikke klart fremgår av denne begrunnelsen hvilket rettslig grunnlag lagmannsrettens syn hviler på. Vesentligere er det imidlertid at det rettslige synspunkt som fremføres, etter kjæremålsutvalgets oppfatning ikke er i overensstemmelse med gjeldende rettstilstand. Det heter således i dom inntatt i Rt-2003-1630 i avsnitt 36:
- ”Den vanlige oppfatning i tidligere teori og praksis var at bare det offentlige kunne håndheve offentligrettslige regler, og at håndhevelsessøksmål fra private derfor måtte avvises. Denne oppfatningen er nå forlatt. [...] I Rt-1987-538 uttaler Høyesteretts kjæremålsutvalg blant annet: ”Søksmål med påstand om at den virksomhet en person driver i henhold til offentlig tillatelse er ulovlig og kreves bragt til opphør, må kunne reises mot den person som driver den påstått lovstridige virksomhet, forutsatt at saksøkeren har den nødvendige tilknytning til saken. [...]”
(20) Og i avsnitt 37 heter det deretter:
- ”Utgangspunktet er altså at den som har rettslig interesse etter vanlige synspunkter, kan reise søksmål for å håndheve offentligrettslige regler [...]”
(21) Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, og saken hjemvises til ny behandling. Ved denne behandling må det tas stilling til om de kjærende parter hadde den nødvendige rettslige interesse i å begjære den midlertidige forføyningen med krav om stans i byggearbeidene.
(22) Kjæremålet har ført frem og de kjærende parter har krevet å få dekket sine saksomkostninger med tillegg av renter, uten at omkostningene er angitt i beløp. Kravet tas til følge, og beløpet kan passende settes til 3 000 kroner.
(23) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Henrik Aslaksen og Aslak Aslaksen én for begge og begge for én 3 000 - tretusen - kroner til Thomas Jøraandstad og Lars Høie i fellesskap innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.