HR-2007-1966-U - Rt-2007-1634
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2007-11-22 |
| Publisert: | HR-2007-01966-U - Rt-2007-1634 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Saksomkostninger, Sikkerhetsstillelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om sikkerhetsstillelse for saksomkostninger, jf. tvistemålsloven § 182. |
| Saksgang: | Oslo tingrett - Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2007-01966-U, (sak nr. 2007/1525), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Marine Pacific Ltd (advokat Christian Bjørtuft Ellingsen) mot Bluewater Insurance ASA (advokat Erik Blaker) |
| Forfatter: | Gussgard, Utgård, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §177, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
(1) Saken gjelder spørsmål om sikkerhetsstillelse for saksomkostninger, jf. tvistemålsloven § 182.
(2) Ved stevning som innkom retten 1. september 2004, fremsatte Marine Pacific Ltd krav om utbetaling av tidstapsforsikring overfor Bluewater Insurance ASA.
(3) Bluewater Insurance ASA fremsatte motsøksmål med krav om tilbakebetaling av utbetalt forskudd på tidstapsforsikringen. Det ble samtidig i tilsvar til stevningen fremsatt krav om at Marine Pacific stilte sikkerhet for saksomkostninger med 500 000 kroner.
(4) Marine Pacific Ltd uttalte i prosesskrift 18. mars 2005 at de ikke hadde innvendinger mot saksøktes krav om sikkerhetsstillelse. Etter det opplyste ble 500 000 kroner satt inn på advokatfirmaet Vogt & Wiigs klientkonto.
(5) Oslo tingrett avsa 19. april 2007 dom med slik slutning:
- ”Hovedsøksmålet
- 1. Bluewater Insurance ASA frifinnes.
- 2. Marine Pacific Ltd ved styrets formann dømmes til å betale til Bluewater Insurance ASA sakens omkostninger med 4 343 720,50 - firemillionertrehundreogførtitretusensekshundreogtjue - kroner og 50 øre - med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første punktum fra forfall og frem til betaling skjer. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.
- 3. Bluewater Insurance ASA frifinnes i forhold til kravet fra Marine Pacific Ltd om erstatning med hjemmel i tvml. § 177.
- I motsøksmålet:
- 1. Marine Pacific Ltd ved styrets formann dømmes til å betale til Bluewater Insurance ASA 1 670 000 -enmillionsekshundreogsyttitusen - amerikanske dollar (USD). Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.”
(6) Marine Pacific Ltd påanket tingrettens dom i sin helhet. Bluewater Insurance ASA fremsatte krav om at Marine Pacific Ltd skulle stille sikkerhet for omkostninger både for tingrett og lagmannsrett med til sammen 8 500 000 kroner.
(7) Borgarting lagmannsrett, ved forberedende dommer, avsa 23. august 2007 kjennelse med slik slutning:
- ”Marine Pacific Ltd tilpliktes å stille sikkerhet for de saksomkostninger som selskapet måtte bli ilagt for tingretten og lagmannsretten, med 8 - åtte - millioner kroner.”
(8) Marine Pacific Ltd har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i hovedsak gjort gjeldende:
(9) Lagmannsretten har tolket tvistemålsloven § 182 første ledd feil når det er lagt til grunn at det kan kreves sikkerhetsstillelse for omkostninger både for tingrett og lagmannsrett. Det følger av rettspraksis og teori at det bare kan kreves sikkerhet for omkostninger som vil påløpe for lagmannsretten, det vil si for fremtidige omkostninger.
(10) Det beløp det er pålagt sikkerhetsstillelse for, er i alle tilfeller for høyt. Det må tas utgangspunkt i hva som kan anses som ”nødvendige” omkostninger i saken, jf. tvistemålsloven § 176, og omkostningene i ankeomgangen vil ligge langt under det omkostningskrav som ble gjort gjeldende for tingretten. 1 850 000 kroner vil være et tilstrekkelig beløp.
(11) For det tilfelle at det legges til grunn at det kan kreves sikkerhet for omkostningene i begge instanser, må det også foretas en skjønnsmessig reduksjon av omkostningsbeløpet for tingretten. Dette på bakgrunn av at motparten selv delvis kan lastes for at omkostningene ble så høye, jf. tvistemålsloven § 177.
(12) Lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil fordi det i kjennelsens slutning ikke presiseres at det skal gjøres fradrag for de 500 000 kroner som faktisk er stilt som sikkerhet for omkostningene påløpt i tingretten.
(13) Det er nedlagt slik påstand:
- ”Prinsipalt:
- Marine Pacific Ltd tilpliktes å stille sikkerhet for de saksomkostninger som selskapet måtte bli ilagt for lagmannsretten, med et beløp etter rettens skjønn oppad begrenset til 2 - to -millioner kroner.
- Subsidiært:
- Marine Pacific Ltd tilpliktes å stille sikkerhet for de saksomkostninger som selskapet måtte bli ilagt for tingretten og lagmannsretten, med et beløp etter rettens skjønn oppad begrenset til 6 - seks - millioner kroner. Den allerede stilte sikkerhet på 500.000 kroner kommer til fradrag i dette beløpet.
- I begge tilfeller:
- Marine Pacific Ltd tilkjennes omkostningene ved dette kjæremålet med 10.000 kroner med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter lov om forsinkelsesrenter § 3 1. ledd fra forfall til betaling skjer.”
(14) Bluewater Insurance ASA har i det vesentligste anført:
(15) Lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse er korrekt.
(16) Det følger av rettspraksis og teori samt reelle hensyn, at dersom det er krevd sikkerhet for saksomkostninger i tingretten, kan beløpet justeres i forbindelse med ankebehandling dersom det viser seg at sikkerheten i utgangspunktet var for lavt fastsatt.
(17) Det er ikke grunnlag for å fravike tingrettens og lagmannsrettens vurdering av hva som skal anses som nødvendige omkostninger i saken.
(18) Det er nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens kjennelse om sikkerhetsstillelse stadfestes.
- 2. Marine Pacific Ltd dømmes til å betale Bluewater Insurance ASAs saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet med NOK 10.000,- med tillegg av renter etter lov om forsinkelsesrente § 3 første ledd fra forfall og til betaling skjer.”
(19) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens avgjørelse må forstås slik at den kjærende part må stille sikkerhet for et mulig saksomkostningsansvar på 8 millioner kroner, og at dette kommer i tillegg til den sikkerhet som allerede er stillet på grunnlag av tingrettens avgjørelse. Det er da ikke tale om frigivelse av stillet sikkerhet.
(20) Lagmannsrettens kjennelse bygger på den lovforståelse at ankeinstansen kan fastsette garantibeløpet slik at det forutsettes å dekke det samlede mulige omkostningsansvar for de to instanser, i den situasjon der den sikkerhet tingretten fastsatte, viste seg utilstrekkelig til å dekke de faktisk tilkjente saksomkostninger.
(21) Lagmannsretten har med dette bygget på en riktig forståelse av tvistemålsloven § 182. Løsningen følger ikke klart av ordlyden i bestemmelsen, men formålet med bestemmelsen, at saksøkte ikke skal være henvist til å søke inndrevet tilkjente saksomkostninger i utlandet, kan bare oppnås fullt ut om bestemmelsen forstås på denne måten. Det at tingretten på et tidlig stadium i saken ikke har hatt forutsetninger for å vurdere omfanget av saken, kan vanskelig begrunne at saksøkeren skal kunne anke saken videre uten at den sikkerhet som prinsipielt sett skulle ha vært stillet allerede for tingretten, nå bringes i orden.
(22) At lagmannsretten, når tingretten har pålagt saksøker å stille garanti, kan fastsette garantibeløpet for lagmannsrettsbehandlingen slik at det også omfatter ilagte saksomkostninger for tingretten i den utstrekning disse overstiger garantibeløpet, ble også lagt til grunn i Høyesteretts kjærmålsutvalgs utrykte avgjørelse i sak l.nr. 91 K/1974, jnr. 142 B/1973.
(23) Kjæremålsutvalget har full kompetanse i saken, og kan også prøve de subsidiære innvendinger mot lagmannsrettens fastsettelse av garantibeløpet. Selv om garantibeløpet forutsettes fastsatt slik at de kostnader som kan påregnes, vil bli dekket, vil fastsettelsen i utpreget grad måtte bero på rettens skjønn, og kjæremålsutvalget finner å måtte vise tilbakeholdenhet ved overprøving av dette skjønnet. Dette gjelder i utpreget grad i forhold til anførselen om at ankemotparten vidløftiggjorde saken for tingretten. Denne anførselen har også tingretten prøvd ved fastsettelsen av omkostningsansvaret. Men, betraktningen har også gyldighet i forhold til lagmannsrettens vurdering av forventede kostnader for lagmannsretten. Lagmannsretten har lagt til grunn at ankesaken vil ha tilnærmet samme omfang som saken hadde i første instans, og utvalget finner ikke at det er fremlagt opplysninger som gir grunnlag for å sette lagmannsrettens skjønn til side.
(24) Kjæremotparten har krevd seg tilkjent saksomkostninger, og saksomkostninger tilkjennes som krevd med kroner 10 000, jf. tvistemålsloven § 180 første ledd.
(25) Avgjørelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Marine Pacific Ltd til Bluewater Insurance ASA 10 000 - titusen - kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.