HR-2007-2154-U - Rt-2007-1830

Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2007-12-21
Publisert: HR-2007-02154-U - Rt-2007-1830
Stikkord: Sivilprosess, Tvistemålsloven, Stansing av saksbehandling
Sammendrag: Saken gjaldt spørsmålet om en ankesak for lagmannsretten skal stanses etter tvistemålsloven § 107 første ledd.
Saksgang: Oslo tingrett TOSLO-2006-47323 - Borgarting lagmannsrett LB-2007-10611-1 (sak nr. 07-010611ASI-BORG/01) - Høyesterett HR-2007-02154-U, (sak nr. 2007/1769), sivil sak, kjæremål
Parter: Espen Klepper (advokat Audun L. Bollerud) mot Christoffer Linnerud
Forfatter: Lund, Coward, Skoghøy
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §107, Plan- og bygningsloven (1985), Eierseksjonsloven (1997) §19, §43


(1) Saken gjelder spørsmålet om en ankesak for lagmannsretten skal stanses etter tvistemålsloven § 107 første ledd.

(2) Christoffer Linnerud solgte 12. august 2005 eierleiligheten seksjon 7 i Briskebyveien 15 til Espen Klepper. Leiligheten ble solgt med blant annet kjellerbod. Ved overtakelsen 2. september 2005 oppstod det usikkerhet om leiligheten virkelig disponerte kjellerbod, og partene ble enige om å deponere 300 000 kroner på meglers klientkonto. Linnerud krevde senere at beløpet skulle frigis. Klepper motsatte seg dette. Klepper gjorde også gjeldende at leiligheten hadde flere mangler som gav grunnlag for prisavslag og erstatning.

(3) Linnerud reiste 23. mars 2006 søksmål mot Klepper ved Oslo tingrett med krav om at Klepper skulle betale 300 000 kroner med tillegg av forsinkelsesrente. Klepper inngav tilsvar hvor han prinsipalt påstod saken avvist, og subsidiært påstod frifinnelse fordi han hadde en rekke motkrav som oversteg restkjøpesummen. Retten utsatte avgjørelsen av avvisningsspørsmålet til hovedforhandlingen.

(4) Oslo tingrett avsa 13. november 2006 dom hvor Klepper ble frifunnet. Retten la til grunn at leiligheten ikke hadde rett til kjellerbod, og at selger heller ikke ville kunne skaffe kjellerbod til leiligheten. Vilkårene for utbetaling av det deponerte beløpet i henhold til partenes overenskomst var derfor ikke oppfylt.

(5) Linnerud påanket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett.

(6) Den 9. januar 2007 tok Espen Klepper ut stevning for Oslo tingrett med krav om prisavslag og erstatning for ulike mangler. Linnerud inngav tilsvar og påstod prinsipalt saken avvist på grunn av litispendens og subsidiært frifinnelse.

(7) Oslo tingrett avsa 12. september 2007 dom hvor Klepper ble tilkjent 350 000 kroner i prisavslag, hvorav 300 000 kroner var prisavslag på grunn av manglende kjellerbod. Linnerud har påanket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett, og Klepper har inngitt motanke.

(8) Linnerud tok 21. september 2007 ut forliksklage mot Sameiet Briskebyveien 15. Han nedla påstand om at eier av seksjonsnummer 7 i gnr. 213, bnr. 11, Briskebyveien 15 i Oslo har rett til å disponere bod i fellesarealer i kjeller i Briskebyveien 15. Kravet bygger på eierseksjonsloven § 19, seksjonssameiets vedtekter og forskrifter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven.

(9) Etter dette fremsatte Linnerud begjæring om stansing av ankesak nr. 07-010611ASI- BORG/01, som er anken over tingrettens dom 13. november 2006. Klepper samtykket ikke i stansing av saken.

(10) Borgarting lagmannsrett avsa 18. oktober 2007 kjennelse med slik slutning:

”Sak 07-01611 ASI-BORG-/01 stanses inntil avgjørelse foreligger i sak reist i forliksklage 21. september 2007 er avgjort.”

(11) Espen Klepper har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i korte trekk anført:

(12) Det er et vilkår for stansing at det oppnås en bindende avgjørelse av et prejudisielt spørsmål i den saken som stanses. Det er ikke nok at avgjørelsen i den andre saken har en mer eller mindre direkte interesse for avgjørelsen i den saken som ønskes stanset. Saken for forliksrådet står ikke mellom de samme partene. Det er derfor klart uriktig når lagmannsretten legger til grunn at § 107 første ledd kan anvendes for å stanse saken om betaling av restkjøpesummen.

(13) Det er heller ikke tale om stansing for å avgjøre et prejudisielt spørsmål. I saken for forliksrådet skal det ikke tas stilling til et prejudisielt spørsmål i saken om betaling av restkjøpesummen. Sakene gjelder samme tvistetema, nemlig om det hører kjellerbod til leilighet nr. 7.

(14) Utvalget kan også prøve lagmannsrettens hensiktsmessighetsskjønn. Det er urimelig å la Klepper utsettes for den langvarige saksbehandlingstiden som blir en følge av stansingen.

(15) Espen Klepper har nedlagt slik påstand:

”1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 18. oktober 2007 oppheves.
2. Christoffer Linnerud dømmes til å betale Espen Klepper omkostninger med kjæremålet, med tillegg av lovens forsinkelsesrenter, regnet fra forfall og frem til betaling finner sted.”

(16) Christoffer Linnerud har inngitt tilsvar. Han har i korte trekk anført:

(17) Det er Klepper som forsøker å hindre at bodspørsmålet får sin avgjørelse. Klepper har anlagt sin mangelssak for mindre enn ett år siden, og saksbehandlingstiden vil ikke bli urimelig lang. Det er i begge parters interesse at saken som nå er anlagt for forliksrådet, får sin avslutning først, slik at man unngår tre avgjørelser om samme spørsmål.

(18) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

(19) Da den angrepne avgjørelse er truffet av lagmannsretten som første instans, har kjæremålsutvalget full kompetanse ved avgjørelsen av kjæremålet.

(20) Kjæremålsutvalget er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.

(21) Tvistemålsloven § 107 første ledd fastsetter:

”Naar utfaldet av en sak helt eller delvis avhænger av et retsforhold, som foreligger til avgørelse i et andet søksmaal eller for en anden myndighet, kan retten ved kjendelse stanse behandlingen av saken eller vedkommende del av den, indtil avgjørelsen er truffet.”

(22) Det er en forutsetning for at en sak skal kunne stanses etter denne bestemmelse, at det i en annen sak vil bli oppnådd en bindende avgjørelse av et prejudisielt rettsspørsmål i den sak som det er tale om å stanse, se Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, Bind I, 2. utgave 1998, side 422 og Skoghøy, Tvistemål, 2. utgave 2001, side 535. Vilkåret om at avgjørelsen må være bindende, forutsetter normalt at sakene blir ført mellom de samme parter. I visse tilfeller vil imidlertid en dom kunne bli bindende for andre enn de som har vært parter i saken. Dette gjelder blant annet i tilfeller hvor tredjeperson ville ha vært bundet av en avtale mellom partene, jf. Skoghøy, op.cit. side 844 ff.

(23) Det søksmål Christoffer Linnerud har anlagt mot Sameiet Briskebyveien 15, gjelder spørsmålet om den leilighet som er solgt, har rett til bodplass i sameiets fellesarealer. Kravet bygger på eierseksjonsloven § 19, seksjonssameiets vedtekter og forskrifter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. I ankesaken for lagmannsretten mellom Linnerud og Espen Klepper om hvorvidt Klepper plikter å betale det deponerte beløp, inngår dette som et prejudisielt rettsspørsmål. Da den rett til bodplass i sameiets fellesarealer som er gjort gjeldende i søksmålet mot eierseksjonssameiet, er begrunnet med forpliktelser som sameiet har overfor sameierne, omfattes dette av styrets representasjonsrett etter eierseksjonsloven § 43 første ledd, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 18. desember 2007 i sak 2007/1644 (HR-2007-2128-U). Når dette er tilfellet, vil en dom i forholdet mellom Linnerud og eierseksjonssameiet være bindende for Klepper i den utstrekning det ikke finnes grunnlag for noe godtroerverv, se Skoghøy, op.cit. side 170. På denne måten vil det i saken mellom Linnerud og eierseksjonsjonssameiet bli oppnådd en bindende avgjørelse av et prejudisielt spørsmål i ankesaken mellom Linnerud og Klepper om utbetaling av det deponerte beløp.

(24) For stansing etter tvistemålsloven § 107 første ledd er det imidlertid ikke tilstrekkelig at det i en annen sak vil bli oppnådd en bindende avgjørelse av et prejudisielt rettsspørsmål i den sak som det er tale om å stanse. Spørsmålet avhenger i tillegg av en hensiktsmessighetsvurdering.

(25) Det som kan tale mot stansing, er Kleppers behov for å oppnå avklaring av tvisten med Linnerud. Spørsmålet om den leilighet som Klepper har kjøpt, har rett til bodplass i sameiets fellesarealer, kan imidlertid bare bli rettskraftig avgjort i en tvist mellom selger eller kjøper av leiligheten og seksjonssameiet. Kjøpsavtalen ble inngått 12. august 2005, og overtakelsen fant sted 2. september 2005. Saken kan på denne bakgrunn ikke sies å være blitt spesielt gammel. Kjøperen er også sikret ved at det beløp som verdien av bodplassen antas å utgjøre, ikke er blitt utbetalt til selger, men er deponert på meglers klientkonto. På denne bakgrunn er utvalget kommet til at det er hensiktsmessig at ankesaken om utbetaling av det deponerte beløp blir4 stanset inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken mellom Linnerud og eierseksjonssameiet.

(26) Kjæremålsmotparten har ikke krevd saksomkostninger i anledning av kjæremålet.

(27) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G:

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.