HR-2008-1519-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2008-09-04 |
| Publisert: | HR-2008-01519-A - Rt-2008-1110 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmål om veimyndigheten kan kreve at elekt riske ledninger i luftstrekk som må flyttes for ledningseierens regning på grunn av omlegging av en offentlig vei, legges i rør i grunnen. |
| Saksgang: | HR-2008-01519-A, (sak nr. 2008/387), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | Hafslund Nett AS (advokat Gunnar Martinsen – til prøve) Energibedriftenes landsforening (partshjelper) mot Asker kommune (advokat Svein Arild Pihlstrøm) |
| Forfatter: | Indreberg, Coward, Flock |
| Lovhenvisninger: | tvisteloven § 15-7, byggesaker § 7, vegloven § 13, vegloven § 32, formålene § 32, tvisteloven § 20-2, hensynene § 32 |
NORGES HØYESTERETT
Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i
HR-2008-01519-A, (sak nr. 2008/387), sivil sak, anke over dom,
Hafslund Nett AS (advokat Gunnar Martinsen – til prøve)
Energibedriftenes landsforening
(partshjelper)
mot
Asker kommune (advokat Svein Arild Pihlstrøm)
G I V N I N G :
(1) Dommer Indreberg: Saken gjelder spørsmål om veimyndigheten kan kreve at elekt riske
ledninger i luftstrekk som må flyttes for ledningseierens regning på grunn av omlegging
av en offentlig vei, legges i rør i grunnen.
(2) Asker kommune påla i vedtak 24. januar 2005 Hafslund Nett AS, som eier av ledninger i
og luftstrekk langs Nesbruveien, for egen regning å flytte ledningene til den andre siden
av veien, og legge ledningene i plastrør i bakken. Bakgrunnen fo r flyttevedtaket var at
Nesbruveien skulle oppgraderes i forbindelse med utvidelse av varehuset IKEA.
(3) Hafslund Nett påklaget vedtaket om at flyttingen med nedgraving skulle skje for Hafslund
Netts regning, men fikk ikke medhold. Selskapet tok deretter ut søksmål mot Asker
kommune med påstand om at vedtaket var ugyldig. Hafslund Nett anførte prinsipalt at
vedtaket var ugyldig fordi kommunen da tillatelse til å ha ledninger og ledningfester langs
veien ble gitt, ikke hadde stilt vilkår om at eieren måtte flytte anlegget hvis veihensyn
krevde det. Subsidiært gjorde Hafslund Nett gjeldende at en eventuell hjemmel for
flytting ikke gjaldt når omleggingen av veien skjedde av hensyn til privat utbygging og
ble bekostet av IKEA, og atter subsidiært at pålegget var for omfattende fordi det ikke
bare gjaldt flytting, men også nedgraving av anlegget.
(4) Asker og Bærum tingrett avsa 9. mai 2006 dom med slik domsslutning: 2
”1. Asker kommune frifinnes.
2. I saksomkostninger for tingretten betaler Hafslund Nett AS 164 750 –
etthundreogsekstifiretusensyvhundreogfemti – kroner til Asker kommune
innen 2 – to – uker etter forkynnelse av denne dom med tillegg av lovens
forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”
(5) Hafslund Nett AS anket dommen i sin helhet til Borgarting lagmannsrett, som
17. desember 2007 avsa dom med slik domsslutning:
”1. Tingrettens dom stadfestes.
2. Hafslund Nett AS betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse,
saksomkostninger for lagmannsretten med 138 500 –
etthundreogtrettiåttetusenfemhundre – kroner med tillegg av lovens
forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”
(6) Hafslund Nett AS har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder
lagmannsrettens rettsanvendelse, men er begrenset til spørs målet om Hafslund Nett AS
kan pålegges å bære ikke bare flyttekostnadene, men også merkostnadene ved overgang
fra luftlinje til jordkabel. Energibedriftenes landsforening har erklært inntreden som
partshjelper, jf. tvisteloven § 15-7.
(7) Bortsett fra at saken nå er begrenset til spørsmålet om pålegget er for omfattende, står den
i samme stilling for Høyesterett som for de tidligere retter.
(8) Den ankende part, Hafslund Nett AS, og partshjelperen, Energibedriftenes landsforening,
har i hovedsak gjort gjeldende:
(9) Kommunen har ikke hjemmel for å kreve at anlegget skal oppgraderes fra luftlinje til
jordkabel for netteiers regning.
(10) De kommunale retningslinjer for veibygging gir ikke i seg selv grunnlag for å pålegge
private plikter. Grunnlaget må finnes i plan- og bygningsloven eller eventuelt i vegloven.
(11) Hafslund Nett AS kan ikke pålegges plikt til kabling i medhold av plan- og
bygningsloven. Det følger ikke av reguleringsplan at ledningene skal legges i rør i
bakken, og som områdekonsesjonær trenger Hafslund Nett AS ikke byggetillatelse,
jf. forskrift 24. juni 2003 om saksbehandling og kontroll i byggesaker § 7 nr. 1 bokstav c.
(12) Retningslinjenes bestemmelse om kablingsplikt er heller ikke forankret i vegloven. Den
aktuelle lovbestemmelsen måtte i tilfelle være vegloven § 13, som bestemmer at
departementet kan gi forskrifter om anlegg av offentlig vei. Forskriftene til bestemmelsen,
herunder veinormalene, inneholder imidlertid bare tekniske bestemmelser som skal sikre
enhetlig veistandard, og sier intet om at ledninger skal legges i rør.
(13) Heller ikke vilkårslæren gir grunnlag for pålegget. Hafslund Nett aksepterer at tillatelsen
etter vegloven § 32 til å ha kraftledningene langs veien er falt bort i og med utvidelsen av
veien, og at pålegget må betraktes som et vilkår for ny tillatelse. Vilkåret har imidlertid
ikke saklig sammenheng med de formålene § 32 skal ivareta – hensynet til trygg ferdsel,
veivedlikeholdet og mulig senere utbedring av veien. 3
(14) Også reelle hensyn taler mot at kommunen som veimyndighet skal kunne fastsette
bindende regelverk om kabling uten at dette skjer etter reglene for vedtakelse av arealplan
etter plan- og bygningsloven. Ellers kan konsekvensen bli at hver kommune kan utarbeide
retningslinjer som innebærer plikter for netteiere uten at de berørte interessene blir hørt,
og med økte omkostninger for brukerne av nettet som følge. K ommunene kan komme til
å sette krav som gjør utbygging ulønnsom.
(15) Hafslund Nett AS og Energibedriftenes landsforening har nedlagt slik påstand:
”1. Asker kommunes vedtak av 3. mai 2005 er ugyldig for så vidt det pålegger
Hafslund Nett AS å oppgradere det eksisterende luftnettet til et
jordkabelanlegg.
2. Hafslund Nett AS tilkjennes sakskostnader for Høyest erett med tillegg av
lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
3. Hver av partene bærer sine egne sakskostnader for tingrett og lagmannsrett. ”
(16) Ankemotparten, Asker kommune, har i hovedsak gjort gjeldende:
(17) Vegloven § 32 bygger på at veigrunn skal stilles til rådighet for annen infrastruktur
vederlagsfritt, men at ledninger og rør må vike ved utvidelse av veien – det man i dansk
rett omtaler som et gjesteprinsipp. Hvordan veiområdet skal brukes, beror på vertens
vurdering i tråd med aktuelle retningslinjer, forutsatt at disse ligger innenfor rammen av
veilovens formål og overordnede regler. Det gjør Asker kommu nes retningslinjer for
veibygging.
(18) Flytting av ledninger som må fjernes på grunn av veiutvidelse, er å likestille med
nyanlegg.
(19) Den forvaltningsrettslige vilkårslæren må anvendes innenfor disse rettslige rammer.
Kravet om legging av ledningene i grunnen bæres av behov for en enhetlig løsning for
ulike typer rør og kabler, sikkerhets- og driftsmessige forh old og estetiske hensyn.
Vilkåret er forankret i veglovens formål og har ingen urimelige utslag eller usaklig
motivering som gir grunnlag for å sette vilkåret til side.
(20) Asker kommune har nedlagt slik påstand:
”1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Asker kommune tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett med tillegg
av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Subsidiært:
Asker kommune tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett under
henvisning til tvisteloven § 20-2, annet ledd jf. § 20-3.”
(21) Jeg er kommet til samme resultat som tingretten og lagmannsretten.
(22) Vegloven § 32 fastsetter at ulike typer ledninger, blant annet elektrisk eller annen
kraftledning og telegraf- eller telefonledning, eller feste for slike ledninger, ikke uten
særskilt tillatelse må legges nærmere offentlig vei enn 3 meter fra veikanten. For
kommunale veier, som den det her er tale om, er det kommunen som gir slik tillatelse,
jf. § 32 annet ledd. Kommunen forutsettes å gi slik tillatelse hvis det ikke foreligger saklig
grunn for å nekte, men kan knytte vilkår til tillatelsen, se bl.a. Vegdirektoratets rundskriv 4
90/10 og Ot.prp. nr. 53 (1961-62), på side 79. I tråd med alminnelige forvaltningsrettslige
prinsipper må slike vilkår være saklige og ikke uforholdsmessig tyngende.
(23) Hafslund Nett AS har hatt tillatelse – stilltiende – etter § 32 til å ha elektriske ledninger
med feste langs den aktuelle veistrekningen. Denne tillatelsen har imidlertid falt bort i og
med utvidelsen av veien, og ny tillatelse er gitt på det vilkår at ledningen legges på ny
anvist plass og i rør. Spørsmålet er derfor om kommunen som veimyndighet ved vedtak
etter vegloven § 32 kan sette som vilkår at ledningen skal legges i rør i grunnen.
(24) Det springende punkt her er om vilkåret har saklig sammenheng med tillatelsen. Dette
gjør det nødvendig først å undersøke hvilke hensyn vilkåret om at le dningen skal legges i
rør i grunnen, skal ivareta.
(25) Kommunen begrunnet ikke vilkåret om legging av ledningen i rør i vedtaket 24. januar
2005. Kravet er imidlertid i tråd med punkt 4.10.2 i de kommunale retningslinjene for
veibygging, vedtatt 24. juni 2003, hvor det heter:
”Ved all veibygging skal nye kabelanlegg på veigrunn bygges som jordkabel. Der det er
ikke bygd nytt luftstrekk på veigrunn eller innenfor en avstand på 3 meter fra veikant,ates
som erstatning for eksisterende anlegg.”
(26) Av rådmannens saksframlegg fremgår at retningslinjenes hovedformål er å sikre at veiene
gis en standard som tilfredsstiller kravene kommunen har til effektiv drift og vedlikehold
av disse, men at de også skal ivareta veiens estetikk og miljømessige hensyn.
(27) Jeg legger til grunn at kravet om bruk av jordkabel som erstatning for luftstrekk først og
fremst skal ivareta de sistnevnte hensyn, se også St.prp. nr. 19 (2000-2001), hvor det
pekes på miljøvirkninger av kraftledninger, og på at kabling ut fra m iljøhensyn kan være
et alternativ særlig til lavspentledninger, som det her er tale om. Også
samfunnsutviklingen, med økt avhengighet av kabler ikke bare for levering av strøm, men
også for å muliggjøre elektronisk informasjon og kommunikasjo n, tilsier at det skjer en
samordning av denne typen infrastruktur. Utviklingen i byer og tettsteder går på denne
bakgrunn i retning av nedgravde systemer i stedet for kabler i luftstrekk.
(28) Men er det saklig å legge vekt på miljøhensyn, hensynet ti l estetikk og til ønske om
samordning av ulike typer infrastruktur når det fastsettes vilkår for tillatelse etter
vegloven § 32?
(29) Vegloven § 32 første ledd annet punktum inneholder en fullmakt for veimyndighetene til
å forby ledninger mv. i en større avstand enn tre meter fra veikanten på visse strekninger
dersom ”omsynet til trygg ferdsel, vegvedlikehaldet eller moglig seinare utbetring av
vegen tilseier det”. Det er disse hensynene § 32 i første re kke var ment å ivareta, jf.
lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 53 (1961-62) side 84-85. Her peker departementet på at
grunnen til veien er ervervet for å tjene veien og trafikken, og at det må påses at grunnen
disponeres slik at trafikken ikke blir påført unødige vanskeli gheter og at vegvesenet ikke
får unødige utgifter.
(30) I lys av utviklingen fikk imidlertid vegloven i 1996 en formålsbestemmelse, § 1a, som
lyder: 5
”Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av
offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og
samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for
vegstyremaktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn
til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser el les.”
(31) Det fremgår av motivene at formålsparagrafen først o g fremst var tenkt som et signal til
saksbehandlere på alle plan om ikke utelukkende å ta hensyn til veimyndighetenes
spesifikke sektorinteresser, se Ot.prp. nr. 60 (1994-1995) side 4. Når miljøhensyn og
andre samfunnsinteresser uttrykkelig er nevnt som en overordnet målsetning for
veistyresmaktene – i vår sak kommunen – mener jeg vilkåret om nedgraving av kablene i
rør har den nødvendige saklige sammenheng med tillatelsen.
(32) Det er ikke anført at vilkåret er uforholdsmessig tyngende i dette tilfellet, men pekt på at
utbredte krav til overgang fra luftstrekk til jordkabel kan bli svært tyngende for
nettselskapene, og i neste omgang kundene. Som utgangspunkt legger jeg til grunn at eier
av lavspent luftstrekk i tettbygd strøk må finne seg i et påle gg om at ledninger skal legges
i rør når anlegget må flyttes på grunn av omlegging av veien. Legging av ledninger i rør
kan imidlertid være kostbart, etter omstendighetene vesentlig mer kostbart enn luftlinjer,
og jeg ser ikke bort fra at det kan være tilfeller hvor et slikt krav kan være
uforholdsmessig.
(33) Partene har viet statusen til kommunens retningslinjer for veibygging og uttalelser i
normalene for veibygging en del oppmerksomhet. Med den konklusjonen jeg er kommet
til, finner jeg det unødvendig å gå nærmere inn på det. Jeg nevner imidlertid at
rettskildebildet fremstår som noe uryddig, og at det hadde vært ønskelig med en nærmere
regulering av hvilke krav som kan stilles til eier av ledninger i og langs offentlig vei.
(34) Anken over lagmannsrettens dom blir etter dette å forkaste.
(35) Asker kommune har vunnet saken fullt ut, og tilkjennes sakskostnader også for
Høyesterett, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Asker komm unes prosessfullmektig har
innlevert omkostningsoppgave på 155 500 kroner pluss merverdiavgift, til sammen
194 375 kroner. Av dette utgjør salærkravet 155 000 kroner pluss merve rdiavgift. Det er
ikke kommet innsigelser mot kravets størrelse, og selv om de t kan synes noe høyt, legges
det til grunn.
(36) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Hafslund Nett AS til Asker kommune
194 375 – etthundreognittifiretusentrehundreogsyttifem – kroner innen 2 – to –
uker fra forkynnelsen av denne dom. 6
(37) Dommar Utgård: Eg er i det hovudsaklege og i resultatet einig med
førstvoterande
(38) Dommer Coward: Likeså.
(39) Dommer Flock: Likeså.
(40) Dommer Gjølstad: Likeså.
(41) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Hafslund Nett AS til Asker kommune
194 375 – etthundreognittifiretusentrehundreogsyttifem – kroner innen 2 – to –
uker fra forkynnelsen av denne dom.
Riktig utskrift bekreftes: