HR-2008-2037-A - Rt-2008-1585
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2008-11-24 |
| Publisert: | HR-2008-02037-A - Rt-2008-1585 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184), og sak nr. 2008/1186 straffesaker |
| Parter: | A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Ellen Katrine Hætta) |
| Forfatter: | Stabel, Coward |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 162, straffeloven § 34 |
NORGES HØYESTERETT
Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i
HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker,
anker over dom,
A
B (advokat John Christian Elden)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Ellen Katrine Hætta)
G I V N I N G :
(1) Dommer Tønder: Sakene gjelder straffutmålingen ved grov narkotikaforbrytelse i
forbindelse med transport av ca. 40 kg hasj med lav styrkegrad.
(2) B og A ble ved tiltalebeslutning utferdiget av Troms og Finnmark statsadvokatembeter
21. mai 2007 satt under tiltale ved Nord-Troms tingrett for overtredelse av straffeloven
§ 162 første og annet ledd, jf. femte ledd. Grunnla get var at de torsdag 8. juni 2006, og i
dagene før, deltok i og organiserte transport av ca . 40 kg hasj fra Oslo til X. Etter
overleveringen deltok de i organiseringen av returtransport av stoffet.
(3) Nord-Troms tingrett avsa 26. november 2007 dom, som for B og A hadde slik
domsslutning:
”2. B, født 23.04.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd
dager.et ledd til fengsel i 2 – to – år. Varetekt kommer til fradrag med 2 – to – 2
3. B dømmes til å tåle inndragning av kr 12 500 – tolvtusenfemhundre –, jf.
straffeloven § 34.
4. A, født 20.07.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd
og annet ledd til fengsel i 1 – ett – år og 8 – åtte – måneder. Varetekt kommer
til fradrag med 2 – to – dager.
5. A dømmes til å tåle inndragning av kr 12 500 – tolvtusenfemhundre –, jf.
straffeloven § 34.”
(4) Begge anket tingrettens dom til Hålogaland lagmannsrett, som 4. juni 2008 avsa dom med
slik domsslutning:
”1. Anke fra B forkastes.
2. Anke fra A forkastes.”
Dommen ble avsagt under dissens, idet en av meddommerne stemte for at seks måneder
av straffen ble gjort betinget for begge.
(5) B og A har anket lagmannsrettens dom til Høyest erett. Ankene gjelder straffutmålingen.
(6) Jeg er kommet til at ankene ikke fører fram.
(7) Sakene mot B og A er en del av et større saksko mpleks, som har sitt utspring i et
narkotikabeslag som politiet i X foretok 8. juni 2006. Tingrettens dom omfattet ytterligere
to tiltalte, og dommen er for deres vedkommende rettskraftig. Sakene for de øvrige
involverte ble utsatt. Om sakens bakgrunn heter det i tingrettens dom, som
lagmannsretten viser til:
” I fra mars til juni 2006 foretok politiet, i tillegg til ordinær spaning,
kommunikasjonskontroll i form av avlytting av telefonsamtaler til og fra flere av de
tiltaltes telefoner. Etterforskningen avdekket at det i juni 2006 var planlagt transport av
en stor mengde narkotika til X. Den 8. juni 2006 ble C, D og E pågrepet på -----brua i X.
Disse tre kjørte en leiebil hvor C var sjåfør og de to andre passasjerer. I bilen ble det
funnet og beslaglagt store mengder av et stoff, formentlig hasjisj. F ble deretter
pågrepet i X sentrum. B og A meldte seg like etter for politiet i Oslo. G, D og F ble
deretter fremstilt og varetektsfengslet i henholdsvis seks, fire og to uker.”
(8) Beskrivelsen i tingrettens dom av Bs og As roller i saken, som lagmannsretten viser til,
kan kort oppsummeres som følger:
(9) Noen dager forut for 7. juni 2006 ble B forespurt om å påta seg frakt av et parti hasj fra
Oslo til X. Han kontaktet A for å få hans bistand, og begge påtok seg oppdraget for et
vederlag på 25 000 kroner, som de skulle dele med en halvpart på hver. Frakten skulle
skje med leiebil, som var leid i As navn. De fikk en tredje person, som ikke var kjent med
at det ble transportert hasj i bilen, til å kjøre b ilen til X. Selv tok de fly.
(10) I X besørget de overlevering av hasjen til bestilleren og startet deretter returen til Oslo
med leiebilen. Kort tid etterpå ble B kontaktet over mobiltelefon av oppdragsgiver, som
opplyste at stoffet måtte sendes i retur. B spurte så C, som var passasjer i bilen, om han
kunne påta seg å frakte hasjen til Oslo i leiebilen, noe han påtok seg. Selv tok de fly
tilbake til Oslo. Etter å ha lest på internett om beslaget av et stort hasjparti i X, meldte
begge seg til politiet. 3
(11) Før jeg går inn på den konkrete straffutmålingen, peker jeg på at både tingretten og
lagmannsretten har utmålt en noe strengere straff for B enn for A. Selv om også A har
vært en aktiv deltaker i organiseringen og gjennomføringen av transporten – blant annet
ble bilen leid i hans navn – gir faktum, slik det er beskrevet, grunnlag for å betrakte B
som å ha hatt en noe mer sentral rolle enn A. Jeg er derfor enig i at det ved
straffutmålingen må skilles mellom disse to.
(12) Hovedspørsmålet i saken er hvilken betydning d en lave styrkegraden skal ha for
straffutmålingen. Fra forsvarers side er det argumentert med at lagmannsretten i for liten
grad har lagt vekt på dette momentet. Det er dessuten anført at straffen for begge må
settes ytterligere ned på grunn av tilståelse og tidsforløpet.
(13) Hva gjelder den betydningen lav styrkegrad har for straffutmålingen, er dette nylig
behandlet av Høyesterett i dom 23. oktober 2008, sa k HR-2008-01833-A. Jeg viser til
dommens avsnitt 9 – 11, hvor det framgår at selv om utgangspunktet tas i den mengde av
det aktuelle stoffet vedkommende tiltalte har hatt befatning med, følger det av rettspraksis
at et markert avvik fra det som anses som normal styrkegrad, tillegges betydning ved
straffutmålingen. Korrigeringen for lav styrkegrad skal skje på grunnlag av en samlet
skjønnsmessig vurdering og ikke ut fra en rent mate matisk omregning. Jeg legger dette til
grunn også for straffutmålingen i vår sak.
(14) Etter foretatt laboratorieundersøkelse ble det konstatert at det beslaglagte materialet
inneholdt 39,02 kg cannabisharpiks med et innhold av tetrahydrocannabinol, THC, som er
virkestoffet i hasj, på ca. 1 %. I en skriftlig redegjørelse fra seniorrådgiver Tormod Bønes
ved Kriminalpolitisentralen er normalstyrken for hasj fra Nordafrika oppgitt til 7 – 8 %.
Om betydningen av den lave styrkegraden uttaler han:
”Når det gjelder beregning av antall rusdoser i beslaget, vil en ta utgangspunkt i at
nettoinnhold av THC er ca. 400 g, og at det må omsettes en THC-mengde på 50 mg når
tapet av THC er 50 % ved røyking. Det betyr at antall rusdoser kan beregnes til ca.
8000 eller ca. 5 g hasjisj (1 %) pr. rusdose. I rusmessig sammenheng er en
hasjisjmengde på 40 kg med en styrkeprosent på 1 % ekvivalent med en hasjisjmengde
på ca. 5,7 kg med en styrkegrad på 7 %.”
(15) På denne bakgrunn konstaterer jeg at det for det beslaglagte materialet forelå et markert
avvik fra normal styrkegrad, og at det i straffutmålingen må tas hensyn til dette. At stoffet
ble returnert fra mottaker, antar jeg hadde sammenheng med den lave styrkegraden.
Stoffet var lite egnet for omsetning, men det betyr ikke at stoffet var ubrukelig som
rusmiddel. Ruseffekten var imidlertid avhengig av størrelsen på dosen. Av rapporten fra
Bønes følger således at Øn rusdose ble antatt å måtte inneholde 5 gram hasj, hvilket betyr
at det beslaglagte partiet ville ha gitt ca. 8000 rusdoser.
(16) Forsvareren har anført at det ved straffutmåli ngen i betydelig grad må tas hensyn til
opplysningen fra Bønes om at hasjpartiet tilsvarte en hasjmengde på 5,7 kg med normal
styrkegrad. Det er i denne forbindelse særlig vist til straffutmålingen i Rt. 2007 side 950
og Rt. 2007 side 1244, som gjaldt befatning med en hasjmengde på henholdsvis 4,7 og
6 kg. Som i dommen fra 23. oktober 2008, skal korrigeringen for lav styrkegrad skje ut
fra en samlet skjønnsmessig vurdering og ikke ut fr a en slik matematisk omregning. 4
(17) Når det gjelder betydningen av de domfeltes tilståelser, uttaler lagmannsretten for begge
at den tillegger tilståelsene betydelig vekt. Det er i denne forbindelse vist til at de
domfelte på eget initiativ meldte seg for politiet da de ble kjent med hasjbeslaget. Jeg er
enig i at dette er et moment av vekt, selv om det var stor sannsynlighet for at i alle fall A
uansett ville ha blitt pågrepet, siden han var oppført som leietaker av bilen. For begge
gjelder imidlertid at tilståelsen er forbeholden med hensyn til kvantum. Både B og A har
forklart at de trodde partiet i alle fall ikke inneholdt mer enn 10 kg, det vil si at de ikke
har kjent seg skyldig i grov narkotikaforbrytelse. Det begrenser i noen grad tilståelsens
betydning for straffutmålingen.
(18) Det er nå gått to år og fem måneder siden det straffbare forholdet ble begått, og
spørsmålet er om dette tilsier en reduksjon i straf fen. Forsvareren har vist til at B og A
meldte seg kort tid etter at det straffbare forholdet var begått, og hevder på denne
bakgrunn at en avgjørelse for dem burde ha foreligget langt tidligere enn det som nå er
tilfelle. Jeg finner, som lagmannsretten, ikke grunn til å legge vekt på tidsforløpet i dette
tilfellet. Som lagmannsretten viser jeg til at det dreier seg om en stor narkotikasak med
mange involverte, der det nødvendigvis vil ta en vi ss tid før etterforskningen kan
avsluttes. Det er også opplyst at saken har vært under kontinuerlig etterforskning fram til
tiltalen ble tatt ut i mai 2007.
(19) Jeg er, som lagmannsretten, kommet til at straffen for befatning med ca. 40 kg hasj ville
ha vært fengsel fra tre til fire år dersom det ikke tas hensyn til den ekstraordinært lave
styrkegraden og til tilståelsen. Når disse forholdene tas i betraktning, finner jeg
lagmannsrettens straffutmåling for B og A på fengsel i henholdsvis to år og ett år og åtte
måneder passende.
(20) Jeg stemmer for denne
D O M :
Ankene forkastes.
(21) Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(22) Dommer Coward: Likeså.
(23) Dommer Skoghøy: Likeså.
(24) Dommer Gjølstad: Likeså. 5
(25) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Ankene forkastes.
Riktig utskrift bekreftes: